Oljefondet vil forske på klimarisiko i finansmarkedet

Norges Bank søker etter forsker som skal jobbe med hvordan klimarisiko påvirker oljefondets investeringer.


<p><b>RISIKO:</b> Klimaendringer utgjør en risiko for oljefondets investeringer både i aksjer, obligasjoner og eiendommer.</p>

RISIKO: Klimaendringer utgjør en risiko for oljefondets investeringer både i aksjer, obligasjoner og eiendommer.

Den forventede overgangen til en lavkarbonøkonomi anslås å kreve investeringer rundt tusen milliarder dollar i gjennomsnitt per år i overskuelig fremtid, ifølge Task Force on Climate-related Financial Disclosures.

– Det er store penger i bevegelse som har stor potensiell betydning for våre aksjer, obligasjoner og eiendommer. Derfor er det veldig viktig for oss å få vite hvor de pengene skal investeres og hvordan det påvirker de bedriftene som vi er investert i, sier risikodirektør Dag Huse i Norges Bank Investment Management (NBIM) til E24.

NBIM forvalter oljefondet, som offisielt heter «Statens pensjonsfond utland». Oljefondet er verdt rundt 8.300 milliarder kroner.

Nå vil NBIM ansette en person som er dedikert til klimarisiko som er relevant for porteføljen til oljefondet.

Minst kjent – potensielt størst risiko

– Klimarisiko er et av de områdene innen risiko som er minst kjent, og som er minst håndgripelig, men som potensielt har størst risikoelement. Det i seg selv er god nok grunn til å ha en person dedikert til dette, sier Huse.

I risikoavdelingen i NBIM jobber rundt 25 og 30 personer. Huse understreker at man har hatt fokus på klimarisiko i lang tid.

– Allerede i 2009 definerte vi klimarisiko som et av våre hovedfokusområder. Siden den gang har vi har tatt mer og mer inn over oss de nyhetene og initiativene som kommer rundt omkring på problemstillingen, sier Huse.

 <p>Risikodirektør Dag Huse i NBIM.</p>

Risikodirektør Dag Huse i NBIM.

Huse peker samtidig på at det gjøres av masse god forskning innen akademia på klimarisiko, men at det er for få som jobber i skjæringspunktet mellom finans og klimaforskning i dag.

– Forskeren vi ansetter skal bygge bro mellom akademia og prising av verdipapirer. Det tror vi at vi kommer nærmere ved å plassere en forsker midt oppe i aksjene og obligasjonene våre, sier Huse.

Fordi klimaendringene skjer langsomt og aksjemarkedet har mange kortsiktige svingninger, har det vært vanskelig å se en direkte sammenheng mellom det ene og det andre, mener Huse.

Han peker samtidig på at det er klare tegn i markedet på at klimarisiko har stor effekt, og at det er tydeligere på lang sikt.

Dramatisk fall

– Du ser noen effekter som for eksempel at kraftselskaper i Tyskland har falt dramatisk i pris de siste fem årene, sier Huse.

I mai i fjor meldte NBIM at fondet skal støtte forskning om klimarisiko i finansmarkedet. Blant annet nobelprisvinneren i økonomi fra 2003, Robert Engle, skal prøve å tallfeste sammenhengene mellom klimaendringer og risikoen og avkastning i forvaltningen av oljepengene.

Leder for risikoovervåkning Patrick du Plessis i NBIM mener at over tid vil de være tjent med å ha en fast ansatt som er dedikert til å jobbe med dette. Og jobbe med dette på kanskje en mer praktisk måte enn via stipend til akademia.

– Skal forskeren dere nå vil ansette samarbeide med disse forskerne som har fått stipend?

– Det er for tidlig å konkludere, men denne forskeren vil være i en god posisjon til å samarbeide med velrenommerte forskere verden over, sier du Plessis til E24.

Usikkerhet

Han viser til at det er usikkerhet rundt hvordan klimarisiko påvirker kapitalforvaltning, kapitalmarkeder og prising av verdipapirer.

– Derfor vil vi ansatte en forsker som kan jobbe sammen med oss som kan kapitalforvaltning og forvaltning av verdipapirer godt og kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom klimarisiko på den ene side og finansmarkeder, kapitalforvaltning og prising av verdipapirer på den andre side. Og ikke minst viktig hvordan vi kan tenke på risikostrategier sett i lyset av klimarisiko, sier du Plessis.

Han viser også til at overgangen til en lavkarbonøkonomi innebærer muligheter.

– Vi ser på klimaendringene fra to perspektiver. Det er risiko som medfører en potensiell kostnad. Men det er også muligheter for eksempel for selskaper som er godt posisjonert for endringen, sier du Plessis.

– Veldig smart

Nordea Markets' Thina Saltvedt jobbet som oljeanalytiker i ti år. Siden nyttår jobber hun med grønn energi og klimarisiko i meglerhusets sustainable finance-avdeling som analytiker.

 <p>Analytiker Thina Saltvedt i sustainable finance-avdelingen i Nordea Markets.</p>

Analytiker Thina Saltvedt i sustainable finance-avdelingen i Nordea Markets.

Hun mener at det er veldig smart at NBIM skal ansette en forsker som skal jobbe med hvordan klimarisiko påvirker oljefondets investeringer.

– Vi trenger bedre forståelse av hvordan dette vil påvirke investeringer og finansiering fremover, sier Saltvedt til E24.

Samtidig som investeringskostnadene knyttet overgangen til en lavkarbonøkonomi er store, peker analytikeren på at alternativkostnaden ved å ikke gjøre noe er enda større.

– Dette gir muligheter å utvikle produkter og tjenester som må erstatte det som ikke er klimavennlige løsninger. Det vil skape nye vekstindustrier, sier Saltvedt.

Klimarisiko: Tre hovedeffekter

Pilotgruppen «Task Force on Climate-related Financial Disclosures» og andre har oppsummert klimarisiko. Da dreier det seg i hovedsak dreier seg om tre hovedeffekter.

Det er de fysiske som for eksempel vind, nedbør og flom. Det er de regulatoriske, for eksempel at man setter en pris på CO₂-utslipp som får direkte innvirkning på prisen til selskaper. Så er det mer indirekte risiko, som at man kan bli saksøkt.

– Den viktigste er kanskje regulatorisk risiko der man for eksempel legger på en avgift på CO₂-utslipp eller som for eksempel det Frankrike nylig meldte – at man vil fase ut alle landets kullkraftverk i løpet av 2021, sier Huse.

Pilotgruppen har sitt utspring i Financial Stability Board. Organet ledes av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney, og ble etablert av G20-landene i 2009 for å sikre global finansiell stabilitet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå