- Oljefondets forsvar er en vits

Oljefond-sjef Yngve Slyngstad bommer fullstendig med sitt forsvar av bonuser i hundremillionersklassen, mener investeringssjef Richard Stott.
-GLEMMER RISIKOEN: Investeringssjef Richard Stott i Connectum (innfelt) mener Yngve Slyngstad fører en svak argumentasjon.
-GLEMMER RISIKOEN: Investeringssjef Richard Stott i Connectum (innfelt) mener Yngve Slyngstad fører en svak argumentasjon.

- Slyngstads forvar er så svakt at det er en vits, sier Richard B. Stott, partner og investeringsansvarlig i Connectum Capital Management, til E24.

Han er lite imponert over sjefen for Norges Bank Investment Management (NBIM), som i helgen argumenterte for bruken av honorarer til eksterne forvaltere i Dagens Næringsliv.

Slyngstad slår her tilbake mot kritikken som har kommet i kjølvannet av en rapport fra Riksrevisjonen, der NBIM refses for utbetalingen av et honorar til en ekstern forvalter på over 500 millioner kroner i 2009.

Forsvarte seg med barnebarn

- Man må spørre seg hva er det riktige valget: Å betale et veldig høyt honorar, eller ikke å ha tre milliarder kroner å gi til våre barnebarn? Etter mitt skjønn er det åpenbart riktig å sørge for god avkastning, sier Slyngstad til DN.

Stott mener NBIM-sjefens argumentasjon er svært tynn:

- Man må sette spørsmålstegn ved hva slags risiko man måtte ta for å få denne avkastningen. Ser man på Slyngstads uttalelser, virker det som om han utelukkende har fokus på hvilken avkastning fondet klarer å skape, og ikke hva de må ofre for å oppnå dette. Det er bare oppsiktsvekkende, sier Stott.

- Milliardene kom fra risikotagning

Også NHH-professor Thore Johnsen peker på risiko som et viktig moment:

- Problemet med Slyngstads uttalelser er at man glemmer at de tre milliardene som ble skapt ikke bare kom av dyktighet, men også av at man har tatt risiko. Man kan undre seg over hvilken risiko denne forvalteren tok, siden det var mulig å tjene 118 prosent, sier Johnsen til E24.

Selv om forvalteren har operert med høy risiko, trenger det imidlertid ikke være et problem for Oljefondet som helhet, mener finansprofessoren.

- Utviklingen hos de ulike eksterne forvalterne er svært forskjellig, og det er ikke slik at alle taper eller vinner mot markedet samtidig. Derfor kan den totale risikoen for fondet være lav, selv om risikoen knyttet til den enkelte forvalter er høy.

Stusser over milliardbonus

Johnsen peker på at Oljefondet har særtrekk som gjør det mulig å plassere penger hos eksepsjonelt gode forvaltere, som igjen kan gi ekstra mynt i statskassen.

Han stusser imidlertid på honoraret på en halv milliard, og ved måten honoraret er utformet på.

- Spørsmålet er om honorarstrukturen med et fast bunnbeløp og variabelt prestasjonsavhengig honorar kan oppfordre til å ta for mye risiko. Det er vanskelig å svare klart på.

Les også: Spetalen: - Oljefondet gir bort penger

For høy risiko

Stott tror svaret på Johnsens spørsmål er et klart "ja". Han mener imidlertid ikke at de omtalte barnebarna i Slyngstads argumentasjon nødvendigvis må ofre milliarder i avkastning, dersom man slutter å utbetale bonuser i hundremillionersklassen.

- Vi trenger ikke den ekstra avkastningen som de aktive forvalterne lover å skape, men veldig sjeldent leverer. De påfører fondet en høyere risiko enn det et pensjonsfond trenger, uten å skape verdier som er i nærheten av store nok til å rettferdiggjøre risikotakingen, sier Stott.

En passiv indeksforvaltning i 2009, året der finansmarkedene hentet seg inn etter krisen, ville også kastet svært godt av seg, påpeker investeringssjefen. Da kunne man høstet fruktene av oppgangen, uten å måtte ut med over 900 millioner i eksterne forvalterhonorarer.

- I 2009 hadde man kunnet få en avkastning i Asia på rundt 80 prosent bare ved å bruke forskjellige risikokriterier, gjennom noen spesifiserte indekser.

Flaks eller dyktighet

Slyngstad mener offentlighetens hoderysting ville opphørt, dersom folk hadde hatt "samme informasjonsgrunnlag" som NBIM.

Det har Stott vanskelig for å tro på.

- Jeg mener det blir helt feil å utbetale honorarer slik Oljefondet gjør, når det er umulig å fastslå om forvalterens resultater skyldes flaks eller dyktighet. Man trenger minimum tyve år for å kunne underbygge statistisk at forvalteren slår markedet fordi han er dyktig, ikke bare heldig.

Les også: Elin Ørjasæters kommentar: Apokalypse Oljefond

Ville blitt kastet ut

Forrige uke skrev E24 at Pheim Asset Management, som har mandat til ekstern forvaltning for Oljefondet, ble dømt for markedsmanipulasjon i september i år.

Slyngstad sier til DN at han ble overrasket over dommen, men vil ikke automatisk utelukke forvalteren for forholdet med mindre grensene blir tøyet gjentatte ganger.

Dette sjokkerer Stott.

- Dette er veldig dårlig "corporate governance". De skulle ha vært reist rett ned til Singapore og undersøkt saken med en gang dommen ble kjent.

Selv hadde Stott avsluttet forholdet med forvalteren øyeblikkelig, og mener det er urovekkende at Slyngstad ikke mener det samme.

Les også:

Les flere nyheter på E24.

På forsiden nå