Private långivere går med på å slette gresk gjeld

85,8 prosent av de private långiverne har sagt ja til en avtale om sletting av Hellas' statsgjeld, opplyser den greske finansministeren.

BEKREFTER: Finansminister Evangelos Venizelos bekrefter at de greske gjeldsforhandlingene er i boks.
BEKREFTER: Finansminister Evangelos Venizelos bekrefter at de greske gjeldsforhandlingene er i boks.

En historisk omfattende avtale om gjeldsslette er nå i mål for Hellas.

Torsdag kveld klokken 21.00 norsk tid løp fristen ut for investorene, som måtte velge om de ville gå med på å akseptere et tap på sine greske statsobligasjoner på mer enn 50 prosent.

Fredag morgen bekrefter Hellas' finansminister Evangelos Venizelos at bytteavtalen har vært en suksess:

Kreditorer som står bak 85,8 prosent av statsobligasjonene under gresk lov har gått med på å nedskrive gjelden. Av statsobligsjonene under ikke-greske lover får Hellas frivillig byttet inn 69 prosent av gjelden.

Bytteavtalen tar for seg statsobligasjoner for totalt 206 milliarder euro, som nå vil bli omtrent halvert.

- Jeg vil uttrykke min takknemlighet overfor alle våre kreditorer som har støttet vår ambisiøse program for reformer og tilpasninger, og som har tatt del i ofrene til det greske folk i denne historiske bestrebelsen, sier Venizelos i en offisiell uttalelse fredag.

- Med støtte fra både våre statlige og private kreditorer vil Hellas fortsette å implementere tiltakene som er nødvendige for å oppnå de statsfinansielle tilpasningene og strukturelle reformene som Hellas har forpliktet seg til. Det vil bidra til at gresk økonomi vender tilbake til  bærekraftig vekst.

Les også: IMF-sjefen mener eurosonen er reddet

Gjeldskutt på 103 mrd. euro

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets anslår at Hellas etter dette får en gjeldsreduksjon på 92 milliarder euro som følge av den frivillige deltakelsen på 85,8 prosent.

Ved hjelp av loven «collective action clauses» tvinger Hellas en enda større andel til å bli med, ettersom mer enn to tredjedeler var villig til å bli med frivillig. Det bringer den samlede delen gjeld som skal restruktureres opp i 95,7 prosent.

- Dette gjør at de kan tvangsinnløse ytterligere 11 milliarder. Da kommer de opp i 103 milliarder euro, sier Dørum til E24 fredag morgen.

Det tilsvarer rundt 765 milliarder kroner.

Et slikt gjeldkutt er nødvendig for at gjelden skal kunne komme ned på 120 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Det er også en forutsetning for at Hellas skal få nye kriselån EU og IMF på 130 milliarder euro.

Les også: Opptur i Asia etter gresk gjeldsslette

Positivt overrasket

Dørum er positivt overrasket over den høye deltakelsen i gjeldsbytteavtalen, som er svært dårlig i historisk sammenheng for investorene.

- ET SKRITT I RIKTIG RETNING: Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er positivt overrasket over den høye deltakelsen i den greske gjeldsbytteavtalen.
- ET SKRITT I RIKTIG RETNING: Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er positivt overrasket over den høye deltakelsen i den greske gjeldsbytteavtalen.

- Jeg hadde ikke trodd at de skulle få så stor tilslutning som 85 prosent, sier Dørum.

Han tror imidlertid at investorene har følt et sterkt press til å bli med på avtalen, til tross for at myndighetene har strukket seg langt for å få den betegnet som frivillig og dermed unngå at den blir definert som mislighold.

- Men her må man bruke anførselstegn rundt frivillig. Mange långivere har nok følt seg tvunget til å gå med på avtalen, sier Dørum.

Les Per Valebrokks kommentar: Kom dere ut, Hellas!

Kan bruke tvang

I forkant av bytteavtalen ble det opprettet en lov med tilbakevirkende kraft, «collective action clauses» - CAC, som innebærer at greske myndigheter kan tvinge investorer til å bli med på bytteavtalen dersom minimum 66 prosent av investorene som avla stemme gikk med på avtalen.

Ettersom andelen som stemte for avtalen kom på godt over to tredjedeler, kan myndighetene nå velge å aktivere CAC.

- Det blir sikkert en diskusjon om de vil bruke tvang. På den ene siden vil de unngå teknisk konkurs om de benytter tvang. På den andre siden er det hensynet til at det ikke skal være noe å tjene på å la være å samarbeide, sier Dørum.

På forsiden nå