Regjeringen vil droppe post på lørdager

Regjeringen vil spare 400 millioner kroner ved å droppe postlevering i helgene, men må trolig bla opp 100 millioner for å få levert ut avisene.

<p><b>IKKE MER LØRDAGSPOST:</b> Regjeringen, ved samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.v.), foreslår å droppe post på lørdager. Her er statsråden avbildet med sin statssekretær, Bård Hoksrud.</p>

IKKE MER LØRDAGSPOST: Regjeringen, ved samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.v.), foreslår å droppe post på lørdager. Her er statsråden avbildet med sin statssekretær, Bård Hoksrud.

- Det har over mange år vært registrert kraftige fall i antall postsendinger, og støttenivået har økt betydelig. Det skaper en stadig vanskeligere situasjon for Posten Norge AS. Regjeringen ønsker derfor å redusere antall omdelingsdager fra seks til fem, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en presssemelding.

Han og regjeringen anslår at staten vil spare rundt 400 millioner kroner hvis forslaget blir vedtatt. Da kan staten nemlig kutte i støttekjøpene hos Posten.

Ifølge departementet er postmengden som leveres ut på lørdager bare en fjerdedel av det som leveres i ukedagene. Samferdselsministeren vil også gjerne ha innspill på hvordan man skal løse avisdistribusjonen i distriktene:

- Grepene vi nå tar er nødvendige for å opprettholde et godt og fremtidsrettet posttilbud. Likevel ønsker vi høringsinstansenes syn på behovet for å opprettholde lørdagsomdeling av aviser på steder uten eget avisbudnett, sier Solvik-Olsen.

Avislevering koster

Elisabeth Gjølme, konserndirektør for kommunikasjons i Posten, forteller til E24 at det er de som har regnet seg frem til de mulige innsparingene på 400 millioner.

- Hva vil det koste å beholde avislevering på lørdager der det ikke finnes avisbud?

- Da snakker vi om rundt 100 millioner kroner, slik at besparelsen blir på rundt 300 millioner totalt, sier hun og legger til at drøyt 15 prosent av avisene i Norge skal frem til steder der det ikke finnes avisbud.

<p>Elisabeth Gjølme, konserndirektør for kommunikasjon i Posten</p>

Elisabeth Gjølme, konserndirektør for kommunikasjon i Posten

Posten mener selv det er postleveringen på lørdager som bør ryke når man må tilpasse seg den fallende mengden brev som sendes. Toppåret var ifølge Posten 1999, og siden den gang har volumene nesten blitt halvert.

Gjølme peker på at folk blir mer og mer digitale, og at Posten både har og vil fortsette en omfattende omstilling for fremtiden. Hun trekker blant annet frem den store utrullingen av post-i-butikk.

- Hvordan vil det bli for alle de som bestiller pakker hvis lørdagsleveringen kuttes?

- På post-i-butikk er det lenger åpningstider og pakkeutlevering vil stort sett være tilgjengelig der på lørdager. Folk henter ofte pakker på lørdager, selv om pakkene har kommet torsdag eller fredag, sier Gjølme i Posten.

Ikke noe veto mot EU likevel

Forslaget om å droppe postlevering i distriktene har tidligere skapt stor debatt, særlig i distrikts-Norge.

Forslaget henger også sammen med EUs tredjepostdirektiv. Det innebærer at det skal være fri konkurranse på postlevering under 50 gram. I dag er det fri konkurranse over 50 gram, men med direktivet blir det også konkurranse på vanlige brev.

Den rødgrønne regjeringen ble tvunget til å legge ned veto mot direktivet, etter en kamp på Arbeiderpartiets landsmøte. Nå foreslår regjeringen å innføre direktivet likevel. Dermed mister Posten eneretten til å levere brev her i landet.

- Postens største konkurrent i dag er e-post, og fordi markedet for fysisk post er i tilbakegang tror vi innføringen av direktivet vil ha mindre betydning i Norge, sier Elisabeth Gjølme i Posten.

Hun legger til at de fortsatt vil ha krav om å tilby samme porto over hele landet, etter regjeringens forslag.

- Et rent sparetiltak

- Vi mener seks dagers postlevering fortsatt er et nødvendig gode fordi det fortsatt er så mye som ikke er heldigitalisert. Det er for mange som ikke har tilgang til godt nok bredbånd og mye handel skjer per post, sier leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, til E24.

Han mener dette er «et rent sparetiltak», og mener det begås to feil når dette foreslås i tillegg til halveringen av bredbåndsstøtten i statsbudsjettet.

<p>Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum</p>

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

- Vi har hatt en klar ambisjon om å bygge ut bredbånd i hele landet. I dette budsjettet har regjeringen derimot foreslått å halvere støtten til å bygge ut dekningshullene i bredbåndet og det synes vi er veldig uklokt, sier Slagsvold Vedum.

Han peker på at bredbåndshullene finnes både i sentrale strøk av Akershus til steder i distriktene.

Slagsvold Vedum peker på at hvis postleveringen kuttes på lørdager, så må man kanskje inn med en støtteordning for avisene.

Han er også kritisk til hvordan dette rammer den «godt voksne» delen av befolkningen. Han mener man fort glemmer dette når slike forslag diskuteres på Stortinget i statsapparatet.

- Vi på Stortinget er jo 100 prosent digitale og lever et liv som kanskje er litt for tilkoblet, men vi skal huske på at store deler av befolkningen ikke er det. Det glemmer vi ofte i debatten.

- Er det egentlig noen vei utenom EUs direktiv?

- Ja, slår Slagsvold Vedum fast og peker på at vi i Norge kanskje er for medgjørlige.

- Ta ostetollen jeg innført. Det gikk jo helt bra, selv om det ble mye overskrifter. Norske politikere er litt for forsiktige mener jeg. EU har ingen interesse av å sette ting på spill over et postdirektiv, sier SP-lederen.

- Vi tar en time-out

Statssekretær Bård Hoksrud i Samferdselsdepartementet sier at regjeringen er opptatt av et godt posttilbud for hele landet, og at han er imponert over Postens evne til å omstille seg gjennom de årene.

- Men dette koster også samfunnet mange hundre millioner i året, og når vi vet at postvolumene er i fritt fall og at såpass lite post leveres på lørdager, må vi gjøre noe, sier han til E24.

- Når jeg er rundt og prater med folk, så sier de aller fleste at det er helt greit å slippe å få regninger på lørdagene, sier han videre og humrer.

Hoksrud understreker at de altså vi ha innspill på løsninger rundt avisleveringen på lørdager, og at det finnes mye teknologi for å løse dette.

- Husk at Telenor og Netcom bygger 4G-mobildata for harde livet landet over.

Årsaken til at bredbåndsstøtten ble halvert i neste års statsbudsjett, forklarer Hoksrud med at regjeringen vil ta en fot i bakken fordi kostnadene har skutt i været. Dette har regjeringen også gjort med sykkelveier og andre tiltak.

Hoksrud forteller at de forskjellige graveforskriftene rundt i kommunene og andre faktorer har ført til en kostnadsgalopp. Et stykke sykkelvei kostet 90 millioner med en type forskrift, men hvis man brukte «den verste» ville utbyggingen endt på 900 millioner, sier han.

- Det er riktig at vi kutter, men over to år bruker vi totalt 200 millioner på bredbåndsstøtte (...) Hvis kommunene velger mer effektive løsninger og forskrifter kan man spare enorme summer, i tillegg til at lavere kostnader gjør at private kan ta bredbåndsutbyggingen i mange tilfeller, sier statssekretæren.

Hoksrud kan ikke love at de 300 til 400 millionene man vil spare på å kutte lørdagsposten vil gå til bredbånd eller andre samferdselstiltak, men sier at det er nok av gode saker å bruke pengene på.

I forslaget fra regjeringen er det også lagt inn et forslag til minstekrav for digitale posttjenester, som har som mål at disse skal ha høyere sikkerhet enn vanlig e-post. Forslaget fra regjeringen sender nå ut et utkast til ny postlov og -forskrift på høring med frist 26. januar neste år.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå