«Krisegrafen» under null

I skyggen av handelskrigen mellom USA og Kina har renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med over 14 prosent den siste måneden. Slike fall har tidligere båret bud om resesjon. 


<p><b>FORVENTER KUTT:</b> Sentralbanksjef Jerome Powell har snudd fra å sette opp rentene frem til i høst til å trolig signalisere rentekutt på onsdagens rentemøte, noe markedene også venter. At de lange rentene nå er lavere enn de korte bygger opp om dette, mener norske økonomer.</p>

FORVENTER KUTT: Sentralbanksjef Jerome Powell har snudd fra å sette opp rentene frem til i høst til å trolig signalisere rentekutt på onsdagens rentemøte, noe markedene også venter. At de lange rentene nå er lavere enn de korte bygger opp om dette, mener norske økonomer.

Når det stormer i økonomien er statsobligasjoner med lang løpetid, altså lån til et lands myndigheter, sett på som en trygg havn for investorer. Men hvis mange vil kjøpe statsobligasjoner samtidig, så presser det rentene ned. 

Etter nyttår har amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med nesten 24 prosent, og den siste måneden har fallet vært på 14 prosent. 

– Det vi ser nå er en ganske dramatisk vending, som begynte før jul, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, som er sjeføkonom og partner i Nordkinn Asset Management.

Også DNB Markets beskriver utviklingen for de lange rentene som dramatisk. 

Les også (+): Dette må du vite om «verdens viktigste rente»

– Man må flere år tilbake for å finne så lave renter på de lange amerikanske statsobligasjonene. Det har vært et bredt rentefall i verden de siste månedene, der amerikanske statsobligasjoner har ledet an. Det kan tolkes som forventninger om svakere økonomisk utvikling fremover, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal. 

Handelskrig og rentebrems

I Nordkinn Asset Management peker de på to årsaker til at tiårsrenten nå faller:

  • Markedene reagerte på at Federal Reserve (sentralbanken i USA) satte renten opp flere ganger frem til i fjor høst.
  • Eskaleringen av handelskrigen mellom USA og Kina.

– Aksjemarkedene fikk seg en kraftig korreksjon i fjerde kvartal i fjor. Det bidro til at den amerikanske sentralbanken endret ganske mye på hvor mye rentene skulle settes opp. I mars hadde tatt bort alle planlagte renteøkninger, sier Wilhelmsen.

– Når det kommer til handelskrigen, så hadde markedene forventet en avtale i løpet av vinteren og våren, før det ble klart at det ikke kom til å skje. For mange var dette overraskende, og det gjør at forventningene til global økonomisk vekst har avtatt, fortsetter han. 

Tirsdag annonserte Donald Trump at han skal møte Kinas president, Xi Jinping, under G20-møtet i slutten av juni for å diskutere handelskrigen. 

– Signalene fra handelskrigen har ikke vært oppmuntrende i det siste, så dette kan lette på stemningen, sier Aamdal. 

 <p><b>HANDELSKRIG:</b> Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets (t.v.) sier at handelskrigen mellom USA og Kina skaper uro i verdensøkonomien. </p>

HANDELSKRIG: Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets (t.v.) sier at handelskrigen mellom USA og Kina skaper uro i verdensøkonomien. 

Krisegrafen

Et tegn på at optimismen i verden har avtatt, er at lange renter har lavere avkastning enn de korte. Federal Reserve Bank ser blant annet på denne sammenhengen når de skal beregne sannsynligheten for resesjon USA
De lange rentene var lavere enn de korte før den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet, før Dot-com-boblen sprakk på starten av 2000-tallet og før finanskrisen som startet i 2007 (se graf). 
Nå i juni bikket rentene igjen under det kritiske nullpunktet på «krisegrafen», til tross for at de korte rentene også hadde falt. 
– At vi har en invertert kurve bruker å være signal om nedtur. Man er mer sikker på at en nedtur kan komme, når de korte rentene faller. Det er ned fasen vi kommer i nå, sier Wilhelmsen.
Selv om spredningen mellom lange og korte renter er en indikator som har truffet bra tidligere, så er det ikke sikkert at grafen viser at vi står overfor en ny nedtur, mener Aamdal. 
– Særlig ikke når de korte rentene er lavere enn det som har vært normalen. Det gjør at grafen kan tolkes vesentlig annerledes enn tidligere, sier DNB-økonomen. 
I dag anser Federal Reserve Bank of New York sannsynligheten for en resesjon på 12,5 prosent, men innen det neste året anslår de sannsynligheten skal stige til nesten en tredjedel.
– Amerikansk økonomi har vært i en lang oppgangsperiode, så det er ikke unaturlig om vi får en svakere økonomisk utvikling fremover. I tillegg vil effekten av Donald Trumps skatteletter dø ut, sier Aamdal. 

Stor spenning før Fed-møte

Det er ikke ventet rentekutt på onsdagens rentemøte i USA, men signalene sentralbanken sender ut blir svært viktig for markedene, mener både Aamdal og Wilhelmsen. 

Wilhelmsen sier at utviklingen på de lange rentene henger sammen med om investorene flytter penger til aksje- eller obligasjonsmarkedene.

– Rentemarkedene priser inn en økonomisk nedtur, mens aksjemarkedene ikke gjør det. Det kan være delvis fordi man har ulike forventninger om fremtiden, der aksjemarkedene fremstår som mer optimistiske, kanskje på grunn av håp om en handelsavtale, sier Wilhelmsen.

Aamdal sier det er lite sannsynlig at det kommer et rentekutt fra Fed onsdag, da det vil fremstå som panikkartet. 

– Men hvis Fed ikke signaliserer rentekuttene markedene venter, risikerer de at det går ganske dårlig. Det er nok Fed ganske klar over. Vi ser at aksjemarkedene er ganske følsomme overfor signaler på styringsrenten og signalene fra Fed, ikke tiåringen, sier DNB-økonomen. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå