Derfor har vi rekordlave renter

Foliorente, inflasjon, konkurransedyktighet. Hva betyr det, hvordan henger det sammen og hvordan påvirker det deg?


<p><b>KUTTER OG KUTTER:</b> I juni 2015 kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten skulle settes ned til 1,00 prosent. Siden har renten blitt kuttet ytterligere til rekordlave 0,75 prosent. Torsdag venter økonomene nok et kutt.</p>

KUTTER OG KUTTER: I juni 2015 kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten skulle settes ned til 1,00 prosent. Siden har renten blitt kuttet ytterligere til rekordlave 0,75 prosent. Torsdag venter økonomene nok et kutt.

– Sammenlignet med andre land har vi høyere rente i Norge, forklarer professor Erling Steigum ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

I 2012 ble styringsrenten i Norge satt ned til 1,5 prosent, i desember 2014 ytterligere ned til 1,25 prosent, så i juni 2015 gikk den til 1 prosent, og i september 2015 ble den justert til rekordlave 0,75 prosent.

I dag - torsdag 17. mars - ble rekorden senket. Historiens laveste rente er et faktum.

Hovedstyret i Norges Bank har besluttet å kutte styringsrenten fra 0,75 til 0,5 prosent. Hvorfor har vi rekordlave renter i Norge?

– Nivået blir lavt fordi sentralbanken prøver å unngå at det skal bli for lav økonomisk aktivitet og for høy arbeidsledighet, forklarer BI-professor Steigum.

– Norges Bank er opptatt av å ha jevn inflasjon, prisvekts om du vil, og har et mål om 2,5 prosent. Derfor er de så opptatt av å ikke ha for lav økonomisk aktivitet og sysselsetting, for da blir det høy ledighet, lavere lønninger og inflasjonen ville blitt for lav, fortsetter Steigum.

Lave renter stimulerer til stort låneopptak i samfunnet og gir det som på fagspråket heter inflasjon – prisvekst. Høye renter har motsatt effekt.

Når styringsrenten settes ned, vil forbruket og investeringer gå opp. Det skyldes at lavere renter gjør at privatpersoner og bedrifter får mer penger å bruke, og inflasjonen vil etter hvert stige.

Usikkerhet rundt hvor hardt oljebremsen vil ramme

Norge slapp lett fra finanskrisen sammenlignet med våre handelspartnere, mye takket være oljen og gassen. Nå er imidlertid norsk oljenæring inne i en kraftig brems, og usikkerheten er stor rundt hvor hardt oljebremsen vil ramme en oljesmurt norsk økonomi. Etter rentemøtet i desember, da Norges Bank besluttet å holde renten uendret på 0,75 prosent, kunne en lese følgende i pressemeldingen fra sentralbanken:

«Virkningene på norsk økonomi av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene kommer gradvis til syne. Husholdningenes konsum og private investeringer ventes å bli lavere fremover enn tidligere lagt til grunn.»

Det var ventet at Norges Bank ville kutte renten ytterligere torsdag 17. mars. Samtlige medlemmer i E24s Renteråd ventet rentekutt. Les Renterådets begrunnelse her.

Og som kjent ble renten kuttet; Norges Bank utelukker heller ikke at renten kan bli enda lavere innen 2016 er omme.

– Slik vi vurderer utsiktene, kan styringsrenten bli satt ytterligere ned i løpet av året, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i en kommentar torsdag.

Norges Bank indikerer i sin rentebane – hvordan sentralbanken vurderer nivået på styringsrenten de neste tre årene – at det er utsikter for at renten vil settes ytterligere ned.

Rentebanen tegner en bortimot 100 prosent sannsynlighet for et rentekutt innen september – forutsatt at utviklingen i norsk økonomi går som ventet.

Sentralbanken advarte også mot risikoen som følger enda lavere renter.

«Lavere renter kan gi økt sårbarhet i det finansielle systemet. Når styringsrenten nærmer seg en nedre grense, øker også usikkerheten om virkningen av pengepolitikken. Det taler nå for å gå mer varsomt fram i rentesettingen», heter det i  en melding.

– Rentene er blitt vedvarende lave

«Normal» styringsrente har tidligere gjerne blitt anslått til mellom 4,5 og 5 prosent.

– Tidligere sa man det. Hva man sier nå er jeg usikker på. Rentene har blitt vedvarende lave, så det er vel et trekk ved verdensøkonomien, sier professor Steigum.

I våre naboland har de til sammenligning minusrente: Minus 0,50 prosent i Sverige og minus 0,65 prosent i Danmark.

 <p><b>HER SETTES RENTEN:</b> Norges Bank på Bankplassen i Oslo.</p>

HER SETTES RENTEN: Norges Bank på Bankplassen i Oslo.

Det var etter finanskrisen at styringsrenten i mange land ble redusert kraftig.

I USA ble styringsrenten kuttet til null i starten av januar 2009, og ble holdt tilnærmet nær null i hele syv år før den amerikanske sentralbanken Federal Reserve i desember 2015 satte opp renten med 0,25 prosentpoeng. På rentemøtet da anslo mediansnittet av de 17 Fed-komite-medlemmene at det lå an til fire rentehevinger i løpet av 2016. Forventningene ble imidlertid nedjustert onsdag, da sentralbanken annonserte at de holder renten uendret denne gangen.

Sentralbanksjef Janet Yellen viste blant annet til usikkerhet og risiko i den globale økonomien og finansmarkedene.

At rentene internasjonalt og blant Norges handelspartnere er såpass lave, påvirker også nivået som den norske sentralbanken må legge seg på.

– Norges Bank har valgt å holde rentene i Norge lave for å unngå lavere økonomisk vekst. Samtidig har renten blitt lavere internasjonalt. Har Norge for høy rente sammenlignet med andre land, blir kronekursen veldig sterk. Nå har vi veldig svak kronekurs, og det er en fordel gitt dette oljeprisfallet, fordi vi trenger å være konkurransedyktige på andre områder nå, sier Steigum.

En sterk krone og lav prisvekst i landene vi handler med, har bidratt til at inflasjonen har vært noe under målet på 2,5 prosent. Norge har også vært påvirket av lav lønnsvekst i landene rundt oss og høy arbeidsinnvandring hit, forhold som bremser lønns- og prisstigningen og har bidratt til lav styringsrente.

Hva er egentlig styringsrenten, da?

Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank. Den er dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.

Det er Norges Bank som setter den. De vedtar den i hovedstyrets rentemøter, som finner sted dagen før beslutningen offentliggjøres. Les mer om hvordan styringsrenten settes her.

 <p><b>AMERIKANSK RENTESETTER:</b> Federal Reserve-topp Janet Yellen.</p>

AMERIKANSK RENTESETTER: Federal Reserve-topp Janet Yellen.

Foliorenten er i dag definert som Norges Banks styringsrente. Det har den vært siden 1993. Foliorenten er renten bankene får på sin foliokonto – en slags brukskonto – i Norges Bank. For pengene som vi alle bruker, må hentes i Norges Bank, og det er det bankene som gjør.

Alle norske banker må ha en konto i sentralbanken og på den plasserer de overskuddspengene sine.

Dette er foliokontoen.

Med en styringsrente den siste tiden på 0,75 prosent betyr det at bankene får betalt for innskuddene sine med et beløp som tilsvarer 0,75 prosents rente på årsbasis.

Norges Bank ønsker å sikre de andre bankene med penger, og sørger derfor hver dag for å gi dem mer enn de trenger. Det er dette beløpet som settes tilbake i Norges Bank på foliekonto ved slutten av dagen.

Bankene skal sikre seg overskudd, og legger gjerne et boliglån på rundt ett prosentpoeng over foliorenten i Norges Bank.

Dersom styringsrenten faller, vil trolig boliglånsrenten følge etter.

Styringsrenten fungerer nemlig som gulvet på rentene norske banker må forholde seg til. Slik får styringsrenten gjerne direkte effekt på boliglånet til alle låntagere.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå