– Vi er mer sårbare enn før

Nordmenns gjeld har økt med 1.259 milliarder kroner siden forrige gang renten ble satt opp. Nå skal Norges Bank stramme renteskruen igjen. Vi er mer sårbare for renteøkningene enn tidligere, mener økonomer.


<p><b>RENTERÅDET:</b> Fra venstre senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand, Erica Blomgren, sjefstrateg i SEB, sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen, makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets og Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken.</p>

RENTERÅDET: Fra venstre senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand, Erica Blomgren, sjefstrateg i SEB, sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen, makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets og Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken.

Da sentralbanksjef Øystein Olsen sist hevet renten, i mars 2011, hadde husholdningene en gjeld på 2.343 milliarder kroner.

Siden den gang har gjelden vokst kraftig. Den har økt med 1.259 milliarder kroner, til 3.602 milliarder kroner, viser SSBs statistikk.

Nå skal rentene høynes igjen, er planen til Norges Bank. Sentralbankens klare beskjed har vært at styringsrenten settes opp fra rekordlave 0,5 prosent til 0,75 prosent etter rentemøtet torsdag.

– Man vet i hvert fall at man er mer sårbar enn for ti år siden, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.

Ved forrige korsvei skisserte sentralbanken en utvikling der renteskruen strammes til i årene fremover, slik at styringsrenten kommer litt over to prosent ved utgangen av 2021.

E24+: Snart kommer rentedommen: Kan denne grafen redde boliglånet ditt fra rentehopp?

– Kan få en veldig negativ effekt

Men nettopp den kraftige veksten i gjelden gjør at Olsen og økonomene i Norges Bank vil være forsiktige med å stramme til for mye, eller for raskt, tror sjefstrateg Erica Blomgren i SEB.

Den oppfatningen deles av Jeanette Strøm Fjære, makroøkonom i DNB Markets, som peker på at høy gjeld gjør at «effekten av renteoppgang på forbruk og boligmarked potensielt kan bli mer negativ enn før».

– Det Norges Bank er redd for er at husholdningene ikke bare skal få en høyere rente nå, men at de tror at Norges Bank kommer til å høyne enda mer og raskere enn de har sagt før. Du kan få en veldig negativ effekt på forbrukertillit og sparingen kan øke kraftig. Da vil det påvirke de økonomiske utsiktene, sier Blomgren.

En voksende befolkning kan bidra til at den samlede gjelden vokser. De siste årene har også høyere inntekter og lave renter gjort at lånene har blitt lettere å bære. Lave renter har gjort at lånet koster mindre å betjene, mens økende inntekter også har bidratt til at en mindre andel av budsjettet går til renteutgifter.

Raskt voksende gjeld er imidlertid en risikofaktor for økonomien, fordi husholdningene blir mer sårbare for høyere renter, har Finanstilsynet lenge advart om.

Gjelden har i mange år økt raskere enn inntektene. Det har gitt en stadig høyere gjeldsgrad, målt som gjeld i prosent av disponibel inntekt.

– 25 punkter nå er ikke 25 punkter for ti år tilbake, i forhold til den såkalte rentefølsomheten. Kan hende man kan stramme inn på en del ting, være mer forsiktig, men jeg tror 25 punkter nå gir mer effekt enn for ti år tilbake, sier Chen, med henvisning til sentralbankens praksis med å heve renten med 0,25 prosentpoeng av gangen.

Også sammenlignet med mange andre land skylder nordmenn mye, og i motsetning til andre har ikke nordmenn redusert gjeldsgraden de siste årene, viser tall fra OECD.

– Taler for færre rentehevinger

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken peker på at rentehevingene fra Norges Bank som hittil er signalisert, syv i tallet ut 2021, avhenger av at blant annet lønnsveksten blir høy.

– I den situasjonen vi er, hvor gjeldsgraden er høy, og vi er mer sårbare enn før, så er vi avhengige av at vi får nettopp den oppgangen i lønns- og inntektsveksten fremover, sier han.

– Det er vanskelig å vite hvordan det vil slå ut. Folk flest kan betjene gjelden sin. Spørsmålet er hvordan sentimentet og forventningene til fremtidig rente påvirker spareatferden. Det er nøkkelen, sier Erica Blomgren.

E24s ekspertpanel som samles før sentralbankens rentebeslutning er sikre på at renten justeres opp et knepp torsdag. De maner imidlertid sentralbanken til å gå forsiktig frem etter den første rentehevingen.

– Det er et argument som taler for færre rentehevinger, fordi de slår hardere, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå