– Vi er blitt vesentlig fattigere enn vi var

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen varsler «krakk og katastrofe» for den norske oljenæringen med en oljepris under 40 dollar fatet.


<p><b>E24S RENTERÅD:</b> Sjefsanalytiker Erica Blomgren, sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen (ø.t.h.), fondsforvalter Olav Chen (n.t.v.) og seniorøkonom Øystein Børsum (n.t.h.)</p>

E24S RENTERÅD: Sjefsanalytiker Erica Blomgren, sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen (ø.t.h.), fondsforvalter Olav Chen (n.t.v.) og seniorøkonom Øystein Børsum (n.t.h.)

Da Norges Bank traff beslutningen om å holde renten uendret torsdag, var det med de laveste noteringer av oljeprisen siden finanskrisen, i mente.

Oljeprisen (brent spot) ligger nå på 37,11 dollar fatet, eller om lag én tredjedel av hva et fat kostet før oljeprisraset startet sommeren 2014.

Prisutviklingen er verre enn landets finanspolitiske institusjoner har tatt høyde for, og det er lite som tyder på at oljeprisen vil få et vesentlig løft med det første.

Virkningene av dette begynner nå for alvor å bli tydelige i den norske økonomien.

Tidligere denne uken skjedde for eksempel noe som beskrives som historisk, da oljegiganten Statoil utlyste at samtlige 20.000 ansatte vil kunne søke om sluttpakker på nyåret.

– 60 dollar minimumspris for norsk sokkel

Men hva betyr egentlig en oljepris på 40 dollar kontra en oljepris på 60 dollar fatet for norsk økonomi?

– Det betyr enormt mye. Over 60 dollar er det flere aktuelle nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Under 40 dollar er det ingen, er Swedbanks seniorøkonom Øystein Børsum svar.

Nøkkelen til å forstå hvorfor oljeprisen har så sterk sammenheng med hvordan den økonomiske hverdagen og politikken blir fremover, ligger nemlig i investeringer i olje- og oljerelatert industri.

Investeringer som det, med vedvarende lav pris, kanskje ikke blir noe av.

Børsum viser til at oljeselskapene allerede trolig kutter i meste laget på grunn av finansielle forhold. Han tviler på at noen vil forplikte seg til store, kostbare utbygginger basert på at oljeprisen trolig vil stige.

– Fremtiden må vise seg først, så vi ser at den er virkelig. At rebalanseringen på tilbudssiden blir kraftig, at etterspørselen øker og at prisene stiger. Først da kommer finansieringen tilbake, og først da blir det aktuelt med et oppsving i investeringene.

– 60 dollar fatet er nærmest en minimumspris for norsk sokkel. Og nå er det sannelig et stykke opp dit: Fremtidsprisene sier at det skal ta fem år.

Samtidig som investeringene fremover også blir usikre, prøver også en samlet bransje å kutte kostnader der de kan.

Beregninger viser om lag 25.000 jobber i oljesektoren allerede har forsvunnet siden i fjor høst. Men ikke alle mener det er negativt: Det var nemlig «ekstremt mye daukjøtt» i oljeservice, uttalte Morten E. Astrup i Storm Capital Management til E24 nylig. Han har ikke vært like optimistisk siden 2009, og uttalte at han «håper nesten at den lave oljeprisen varer litt lenger».

Høyere offentlig pengebruk

Som svar på dette, kan sentralbanken og/eller politikerne bli nødt til å stimulere økonomien i større grad.

– For pengepolitikken betyr det alt annet likt mer ekspansiv politikk [ ...], sier seniorforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

- [ ...] Det er åpenbart at risikoen øker for mer alvorlige ringvirkninger. Disse effektene har ennå ikke kommet til syne, og effekten på økonomien er usikker, og dermed også pengepolitikken, sier sjeføkonom Erica Blomgren i SEB, som ønsker kraftigere ekspansive tiltak.

– Dessuten har Norge stor handlefrihet i finanspolitikken. Hittil har regjeringen holdt igjen, og finanspolitikken blekner i forhold til tiltakene som ble innført tidlig i 2009, sier hun.

Spår krakk i norsk oljenæring

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika har hentet inn utregninger fra SSB på hva et scenario med blant annet oljepris rundt 60 dollar fatet frem til 2022 ville bety for norsk økonomi.

Svaret var syv magre år.

– Vi er selvfølgelig blitt vesentlig fattigere enn vi var, nå som oljeprisen har falt til under 40 dollar fatet. Verdien av vår eksport og av våre gjenværende oljereserver er dramatisk redusert, sier sjeføkonomen, som anses som den mest pessimistiske i renterådet.

– De syv magre blir et altfor optimistisk scenario. I 2019 er gigantfeltet Johan Sverdrup ferdigstilt.

– 2019–2020 kan gi krakk og katastrofe for oljenæringen hvis ikke det kommer nye prosjekter av betydelig størrelse, sier Andreassen.

Og nettopp relatert til dette skjedde en annen nøkkelhendelse denne uken: Beregninger fra analysebyrået Rystad Energy viser nemlig nå at lønnsomheten ved å bygge ut det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, er marginal med dagens priser.

I kartet under ser du dette regnestykket for alle oljefeltene som er planlagt utbygd de neste årene: Tallet for hvert felt viser differansen mellom dagens oljepris og den prisen det er beregnet at man må ha for at utbyggingen skal kaste av seg.

Og bare for ordens skyld: Rødt betyr at utbyggingen per nå ikke er lønnsom.

Langsiktig?

Chen mener Norges Bank i likhet med de flest anser oljeprisen på 30-tallet som overraskende og lavere enn ventet.

– Spørsmålet er i hvilken grad Norges Bank vurderer oljeprisen fremover, og hvor temporært (red.anm. midlertidig) dagens nivå er. Tidligere har vel Norges Bank bare tatt utgangspunkt i terminprisene, som også har kommet ned. Sånt sett er impulsene på norsk økonomi og rentebanen negative, ved blant annet utsikter til enda lavere oljeinvesteringer, sier han. 

- [ ...] Norges Bank må i løpet av høsten ha snudd fra å tro på at problemene er midlertidige, til å tro at de er varige. 3,75 prosent lønnsvekst i 2018 må nå også for sentralbankens økonomer være utopi. De kan nå umulig tro på rentehevninger i løpet av deres prognoseperiode. De må nå også kunne se at den motsykliske kapitalbuffer bør reduseres, sier Andreassen.

Børsum tror Norges Bank er veldig usikre på hvordan de skal møte prisfallet.

– Norges Bank kan ikke gjøre særlig fra eller til på investeringsviljen i oljebransjen. Men de kan stimulere andre deler av økonomien gjennom renten. Spørsmålet er hvor de ser risikoen som størst: Økte finansielle ubalanser eller en raskere nedbremsing i økonomien. Etter å ha kuttet renten tre ganger tror jeg godt hovedstyret kunne tenke seg å stå over denne gangen, men fallet i oljeprisen kan ha endret stemningen de siste ukene. Hovedstyrets veier er uransakelige, sier han.

Blomgren mener Olsen vil fortsette å holde et falkeblikk med de potensielt negative effektene av den siste tidens oljeprisfall. Hun mener det må tas høyde for mer alvorlige konsekvenser enn prognosene på 10 prosent nedgang i pengebruken i oljebransjen tilsier.

– På den andre siden, har lavere oljepris svekket kronen. Dette er positivt fra et vekstperspektiv. Norges Bank vil trolig vektlegge rapporter fra Regionalt nettverk om ingen bedring i eksport, til tross for den markerte svekkelsen av kronen de siste seks månedene. Lavere oljepris er dermed trolig viktigere enn svakere krone, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå