Rentene faller overalt

«Atombomben» til Ben Bernanke har presset ned renten på alle papirer, over hele verden.
<B>NULLRENTEMESTER:</B> USAs sentralbanksjef Ben Bernanke.
NULLRENTEMESTER: USAs sentralbanksjef Ben Bernanke.

Rentene på amerikanske statsobligasjoner gikk rett i bakken onsdag, etter at den amerikanske sentralbanken varslet omfattende kjøp av slike obligasjoner. Men også renten på andre typer obligasjoner falt.

- Kredittspreadene i USA har faktisk falt litt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Kredittspreadene er differansen mellom rentene på statsobligasjoner og private obligasjoner.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea forklarer hvorfor nedgangen er bred i kjølvannet av Feds tiltak:

- Rentemarkedene henger sammen, og forrykker man prisen på ett instrument vil det påvirke andre. En del kunderenter er dessuten knyttet opp mot markedsrenter i kapitalmarkedene, sier Juel til E24.

Lav inflasjon

At den statlige sentralbanken kjøper statsobligasjoner, eller låner ut penger til staten, betyr at staten trykker penger. Dette er det ultimate virkemiddelet til en sentralbank, og kalles iblant for "atombomben".

Dette kan øke faren for inflasjon, noe som i seg selv kan føre til høyere nominelle renter.

Andreassen mener imidlertid at inflasjonsfaren er svært lav.

- Det er ikke nok å trykke penger, folk må bruke dem også, sier Andreassen

Juel er enig, men tror likevel det kan ligge betydelige inflasjonsproblemer lenger frem, når økonomien snur igjen.

- Gjennom historien har man ofte sett at sentralbanken har vært for sene med å trekke tilbake likviditet, og da risikerer verden å måtte hanskes med en kraftig inflasjonssmell. De ønsker jo å være sikre på at veksten er god nok, og ender derfor med å være for sent ute med renteheving og andre innstramminger.

Imidlertid kan det se ut til at markedet ikke frykter inflasjon nå, ettersom rentene har falt kraftig.

- En del snakker om faren, men frykten for inflasjonsoppgang er ikke dominerende i markedet nå, sier Juel.

Økt sparing

For tiden er det lite pengebruk i USA.

- Spareraten har økt kraftigere enn noen gang. Det kjører økonomien i grøfta på kort sikt, men økt sparing må jo til, sier Andreassen.

Ifølge tidsskriftet The Economist er sparingen nå høyere i USA enn i Japan.

Kreftene som fører til høyere inflasjon er svært svake i USA. Arbeidsledigheten er høy, kapasitetsutnyttelsen i industrien lav. De som skal selge har svært liten "pricing power".

I USA omsettes såkalte realrenteobligasjoner, som viser markedsforventningene til fremtidig inflasjon. Rentene på disse papirene tyder på forventninger om en inflasjon på 1,2 prosent årlig - de neste ti årene.

Mot lavere rente i Norge

Andreassen mener at rentenivået i Norge også kan påvirkes av virkemidlene i USA.

- Først og fremst gjennom et lavere renteklima internasjonalt. Norges Bank blir redd for å sette opp renten tidligere enn andre. På den andre siden blir det jo mindre behov for stimulanser i Norge, hvis tiltakene internasjonalt virker, sier Andreassen.

Tremåneders pengemarkedsrente, Nibor-renten, steg imidlertid med 0,07 prosentpoeng fredag formiddag.

Les også: "Helicopter Ben" senker dollaren

På forsiden nå