Derfor bekymrer aksjemarkedet seg for stigende renter

Stigende renter utløste denne uken det største Wall Street-fallet siden august i fjor. Investorene frykter lavere inntjening for de børsnoterte selskapene


<p><b>BJØRNETIDER:</b> Etter en lang tids oppgangsperiode kan det pessimistiske sentimentet – et såkalt «bearish» sentiment – være på vei tilbake i aksjemarkedet.</p>

BJØRNETIDER: Etter en lang tids oppgangsperiode kan det pessimistiske sentimentet – et såkalt «bearish» sentiment – være på vei tilbake i aksjemarkedet.

Wall Street la mandag bak seg den desidert svakeste handelsdagen så langt i år, og tirsdag peker pilene også nedover i Europa.

Samtidig har investorene solgt unna statsgjeld i stor stil.

Dette er neppe en tilfeldighet.

I aksjemarkedet er man i en av de lengste oppgangsperiodene noensinne, i et tidsrom med dels ekstremt lave rentenivåer og øvrig støttende pengepolitikk.

Det kan dermed være to kolliderende trender som er i ferd med å snu mer eller mindre synkront.

«Etter at aksjemarkedene har hatt en sterk start på 2018, virker bekymringen for renteoppgangen å øke. I går opplevde de amerikanske aksjemarkedene det største daglige fallet siden august i fjor», skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i sin morgenrapport.

Rente- og valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets følger opp, med følgende kommentar på markedsutviklingen:

«Bakgrunnen er det kraftige «sell-off’et» vi har sett i rentemarkedet den siste tiden. Virker som det begynner å bli økt frykt for at rentene skal bli såpass høye at det kan skade aksjeselskapenes inntjening».

Saken fortsetter under grafen ...

 <p><b>OPPTUR:</b> Grafen viser renten på den amerikanske «tiåringen» de siste tre månedene.</p>

OPPTUR: Grafen viser renten på den amerikanske «tiåringen» de siste tre månedene.

Avveie

– Hvordan renteendringer påvirker aksjemarkedet kommer an på hva man oppfatter at er grunnen til at renten stiger. Om det er fordi utsiktene ser fantastisk mye bedre ut, kan man forvente at inntjeningen til selskapene også vil stige, presiserer Magne Østnor overfor E24.

Det er langt på vei gode utsikter som ligger til grunn for det mange vil si er en normalisering av rentenivået.

Nordea Markets mener at verdensøkonomien er inne i et «globalt, synkront oppsving», og da begge meglerhusene for kort tid siden la frem oppdaterte prognoser var det langt fra nedslående lesning.

Alternativt kan man imidlertid tenke seg at rentene stiger uten at man ser tilsvarende vekst i inntjeningspotensialet til debørsnoterte selskapene.

Dette bidrar dels til at lånekostnadene til selskapene stiger. I tillegg vil man i nåverdiberegning av selskapsverdiene måtte bruke en høyere diskonteringsrente på fremtidige kontantstrømmer, slik at denne blir lavere.

– Så her er det en avveing mellom ulike tolkninger, sier Østnor.

– Gryende usikkerhet

Enn så lenge har markedsaktørene lagt til grunn at inntjeningsveksten mer enn vil oppveie for renteoppgangen som allerede har startet blant annet i USA.

Dermed har aksjemarkedet steget jevnt siden finanskrisen, og nærmest sammenhengene siden begynnelsen av 2016.

– Dette har også noe med nivåer å gjøre. Det har jo vært tilnærmet gratis å låne penger i flere år, og vi vet at selskapsgjelden – særlig i USA – har vokst ganske friskt de siste årene. Ikke bare har rentene vært lave, men kredittpåslagene har også vært lave lenge. Det er rimelig å si at det er gryende usikkerhet rundt hvorvidt denne renteoppgangen etter hvert begynner å bite for selskapssektoren også, sier Østnor.

Joachim Bernhardsen i Nordea er imidlertid forsikring med å trekke samme konklusjon som markedet.

– Ja, rentene har steget. Men om man ser på de samlede finansielle forholdene og tar med en indeks som prøver å beregne effekten av lavere kredittspreader, stigende renter, en svakere dollar og oppgang i aksjer, er summen mer stimulerende enn for et år siden, sier han.

Peker på QE

Sammen med de lange rentene har imidlertid sentralbankene også gjort betydelige støttekjøp i markedet, kjent som kvantitative lettelser (QE).

Disse er også i ferd med å fases ut, hvilket på sikt kan bidra til høyere markedsrenter.

Den europeiske sentralbanken gjentok i forrige uke at støttekjøpene vil fortsette minst til utgangen av september, men et hopp i tyske renter i går ble tilskrevet uttalelser som peker mot at resten av nedtrappingen kan finne sted rimelig kort tid etter dette.

Bernhardsen tror denne typen innstramming på sikt kan bidra til å reversere kapitalstrømmen fra rente- til aksjemarkedet.

– Det jeg tror kan være en kilde til «risk off» er tilbaketrekningen av verdipapirkjøpene som vi har sett mer eller mindre kontinuerlig siden 2008. I 2018 snur summen av disse kjøpene til netto salg. Kjøpene har bidratt til å presse de lange rentene ned og investorene over i aksjemarkedet i jakt på avkastning. Når man mister denne stimulansen er det etter hvert noe som kan bidra til mindre stigning i markedet og eventuelt midlertidig korreksjon, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå