Høy bensinpris, strømpris og rentehopp: Likevel skal det gå bedre i 2019

Tross rentehopp, høye strømpriser og dyr bensin tror økonomene at nordmenns privatøkonomi får et løft i år.


<p><b>DYRERE STRØM</b>: De siste årene har de norske strømprisene i snitt ligget på under 30 øre kilowattimen, mens den i fjor steg til 42 øre kilowattimen. Illustrasjonsfoto.</p>

DYRERE STRØM: De siste årene har de norske strømprisene i snitt ligget på under 30 øre kilowattimen, mens den i fjor steg til 42 øre kilowattimen. Illustrasjonsfoto.

I fjor var prishoppene store nok til å spise opp det aller meste av lønnsveksten, men i år ser det lysere ut for den gjennomsnittlige privatøkonomien, ifølge økonomer.

Mens sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen tror lønnsoppgangen vil overstige prisveksten med rundt en prosent tipper Swedbank en reallønnsvekst på 1,2 prosent.

– Lønnsveksten øker såpass mye i år at det er vanskelig å se for seg at konsumprisveksten kommer til å føre til at vi igjen får en negativ reallønnsvekst, sier seniorøkonom Kjetil Martinsen til E24.

Også Andreassen i Eika tror på en mer romslig privatøkonomi. Han tror imidlertid ikke det blir noen forbruksfest av den grunn.

– Det som holdt konsumet oppe i fjor var fallet i spareraten, og det blir en reallønnsvekst i år.

 <p>Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.</p>

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

– Men ser en litt langsiktig på det, så sparer husholdningene i Norge altfor lite. Jeg har regnet med at det før eller siden må føre til spareraten går opp. Det er vanskelig å vite når det skjer, men 2019 kan være et vel så godt år som noe, hvor vi får et sånt omslag, sier sjeføkonomen.

E24 (+): Dette truer verdens vanvittige økonomiske opptur

Renten biter dobbelt så mye

På den andre siden vil høyere renter gi mange boliglånskunder høyere kostnader. Norges Bank satt opp styringsrenten til 1 prosent i mars. Deretter har mange banker fulgt etter og skrudd opp lånekostnadene.

I tillegg har Norges Bank varslet at det kan bli to renteøkninger til i løpet av året. Det er også forventningen til Swedbank.

– Det betyr at alle med boliglån, eller andre typer lån med flytende rente vil få økte rentekostnader, sier Martinsen.

Han viser til beregninger om at renteøkninger nå har dobbelt så store effekt på disponibel inntekt for den gjennomsnittlige husholdning, enn det hadde for ti-femten år siden.

Grunnen er at gjeldsgraden har økt kraftig. Husholdningenes gjeld målt som andel av disponibel inntekt har steget fra rundt 125 prosent i år 2000 til 245 prosent, ifølge SSB.

– Hvis Norges Bank hever renten tre ganger i år, som vi har i våre anslag, så tilsvarer det seks rentehevinger for ti til femten år siden, sier Martinsen.

– Men vi ser fortsatt at inntektsveksten etter rentekostnader kommer til å stige – også fordi vi venter at lønnsveksten blir noe høyere enn hva rammene lønnsoppgjøret tilsier, legger han til.

Dyrere bensin og strøm

Samtidig har andre utgifter gjort et hopp i det siste.

I fjor ble det som lå an til å bli et år med stigende lønnsvekst endret av kraftig stigende strømpriser. Fasiten ble strømprisene spiste opp det meste av lønnsveksten.

Selv om sysselsettingsvekst og lønnsvekst taler for at 2019 blir bedre for privatøkonomien enn 2018 kan strømprisene bli en joker også i år, ifølge Swedbank-økonomen.

– Det var en tørr sommer og en kald vinter. Det er oppskriften på økte el-kostnader. Vi vet ikke veldig godt hvordan den utviklingen blir i år. Det er en stor usikkerhetsfaktor, sier han.

Spår solid lønnshopp

Blant ingrediensene som avgjør inntektsutviklingen er antallet som er i jobb og hvilken lønnsvekst arbeidstagerne får.

Ifølge Martinsen ser det ut til å bli «ok sysselsettingsvekst i år», på rundt en prosent, i tillegg til at lønnsveksten er stigende.

– Husholdningene inntektsvekst kommer til å bli bedre i år enn i fjor, mener seniorøkonomen.

Mens rammen for lønnsoppgjøret ble satt til 3,2 prosent i år, tror Martinsen lønnsveksten ender et par knepp høyere på 3,4 prosent.

– Det går rett og slett på at momentet i økonomien er såpass sterkt at lokale krav, at personer flytter mellom jobber, knapphet på arbeidskraft, gjør at man må by opp lønningene i større grad enn ellers.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå