Høyere USA-rente gir norsk rentehopp

Den norske pengemarkedsrenten kryper oppover fra rekordlave nivåer. Det kan gjøre banklånet ditt dyrere.


<p><b>DOLLAREFFEKT:</b> Seniorøkonom Kyrre Aamdal ser stigende dollarrenter som en årsak til at også norsk pengemarkedsrente går opp.</p>

DOLLAREFFEKT: Seniorøkonom Kyrre Aamdal ser stigende dollarrenter som en årsak til at også norsk pengemarkedsrente går opp.

Etter at den norske pengemarkedsrenten nådde det laveste nivået noensinne i november i fjor har den viktige markedsrenten begynt å klatre oppover igjen, og er nå på 0,98 prosent – et nivå vi sist så i april i fjor.

Pengemarkedsrenten er enkelt sagt det bankene må betale for å låne penger av hverandre.

Renten danner utgangspunktet for hva banker tar i rente på lån til husholdninger og bedrifter - ikke minst er den en viktig faktor når bankene skal sette prisen på boliglån.

Kort sagt: Hva de norske bankene selv må betale i rente er viktig for hva du og jeg må betale på våre renter.

Og nå er den norske pengemarkedsrenten altså på vei opp igjen.

Drives av USA

Bakgrunnen for den norske renteoppgangen er nettopp utviklingen i amerikanske renter, har rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken forklart.

Det er nemlig ikke et eget norsk pengemarked. Kort fortalt blir den norske renten satt gjennom to ledd: Først lånes det penger i dollar, deretter veksles dollar om til kroner i valutamarkedet.

Den amerikanske pengemarkedsrenten og prisen på å veksle om til kroner får dermed innvirkning på hva den norske renten blir. Jo dyrere det blir å låne i dollar, jo dyrere kan det bli å låne i kroner.

Tror markedsuro driver opp renten

Og nettopp prisen for å låne dollar, dollarrenten, har gått opp de siste ukene, ifølge Knudsen.

Han tilskriver denne renteoppgangen, som altså smitter over til norske renter, til turbulensen som nylig rammet markedene.

– Dette er usikrede lån bankene imellom, og det har vært litt uro i markedene den siste tiden selv om det har roet seg betraktelig. Det er naturlig å peke på de økte svingningene vi har fått i markedet etter slutten av januar, sier rentestrategen.

Som kjent tok den ekstraordinært lange perioden med små markedsbevegelser brått slutt tidligere denne måneden.

Først og fremst i aksjemarkedet dukket det opp svingninger man ikke hadde sett på lang tid, men Knudsen ser altså sporene etter uroen også i de norske rentene.

– Det er naturlig å trekke frem det som en vesentlig del av bildet, sier Handelsbanken-strategen.

saken fortsetter under

 <p><b>RENTEHOPP</b>: Den norske pengemarkedsrenten er fortsatt lav, men fra bunnen på 0,71 prosent har den steget til 0,98 prosent den siste tiden.</p>

RENTEHOPP: Den norske pengemarkedsrenten er fortsatt lav, men fra bunnen på 0,71 prosent har den steget til 0,98 prosent den siste tiden.

To faktorer bak rentehopp

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets setter fingeren på to faktorer som driver rentehoppet:

  • Den såkalte risikopremien, altså den ekstra kompensasjonen som kreves, i amerikanske renter har økt.
  • I tillegg har kostnaden i vekslingsavtaler mellom dollar og kroner, en annen bestanddel i den norske renten, gått opp.

– Det har blitt litt vanskeligere å få tak i dollar med litt løpetid, som varer i tre, seks eller ni måneder, sier han.

En del av forklaringen på at det er mindre dollar å få tak, som gjør at prisen går opp, er at den amerikanske sentralbanken er ferd med å reversere sin politikk, ifølge Aamdal.

Tidligere kjøpte sentralbanken store mengder verdipapirer for å stimulere økonomien. Deretter ble kjøpene stoppet, og verdipapirbeholdningen skal nå gradvis bygges ned.

– Det er vanskelig å komme helt til bunns i  hva som forklarer endringene, men generelt tror vi det har litt å gjøre med at dollarmarkedet er i ferd med å bli litt endret, sier seniorøkonomen.

Krumspring i amerikanske renter har også ved tidligere anledninger fått betydning for norske renter:

  • I 2016 steg den norske pengemarkedsrenten betydelig, mye på grunn av endrede rammebetingelser for amerikanske pengemarkedsfond.
  • Renteoppgangen, som også bidro til dyrere boliglån for norske kunder, ble imidlertid reversert gjennom 2017, der rentebunnen på 0,71 prosent ble nådd i november.
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå