Nordea ser vendepunkt etter ti år med ekstreme renter

Etter finanskrisen har ekstremt lave renter preget store deler av den vestlige verden, men flere steder er det tegn til at en endring er på vei. Økonomene i Nordea ser et vendepunkt for den viktigste årsaken til ti år med ekstremt lave renter.


<p><b>GRATIS PENGER:</b> Rentene har vært lave i lang tid, også i Norge. Til høsten ventes det at Norges Bank setter opp renten for første qgang på syv år.</p>

GRATIS PENGER: Rentene har vært lave i lang tid, også i Norge. Til høsten ventes det at Norges Bank setter opp renten for første qgang på syv år.

I USA forlot sentralbanken nullrenten allerede i 2015, og har satt opp sin styringsrente seks ganger siden den gang. Europa har fortsatt null i rente, men det er ventet at sentralbanken etter hvert vil ta foten av gasspedalen.

Og viktige markedsrenter som den tiårige amerikanske statsrenten har i vår vært oppe på de høyeste nivåene på syv år.

Økonomene i Nordea ser nå et vendepunkt for det de mener er den viktigste årsaken til de lave rentene.

«Lavt inflasjonspress har vært årsaken til de ekstremt lave rentene globalt de siste 10 årene. Nå er inflasjonspresset på vei tilbake. Dermed er rentene på vei opp både ute og hjemme», skriver de i et notat denne uken.

Veksten i prisene på alt fra varer til tjenester er sentralbankenes viktigste mål, og hvis prisveksten er lav er svaret fra sentralbanken lave renter.

Les også: Frykter rentesmell etter lånefest i eiendom

– Poenget er at sentralbankene har blitt jagende etter inflasjonen hele tiden, med lavere og lavere renter. Det er et symptom på at det har vært vanskelig å oppnå inflasjon i tråd med inflasjonsmålet, som i den vestlige verden er rundt 2 prosent, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea til E24.

E24+: Derfor rammet Italia-stormen ekstra hardt

Tror lønnsvekst vil øke rentene

Sentralt for inflasjon, og renter, er lønnsveksten, fordi høyere lønninger normalt fører til prisvekst på varer og tjenester. Økende prisvekst gjør det lettere for sentralbanken å sette opp renten.

«Høy arbeidsledighet har gitt mye ledig kapasitet og lite lønnspress. Men i USA er nå lønnsveksten på vei opp», skriver Nordea-økonomene i notatet.

«Eurosonen ligger om lag 2 år etter USA i konjunkturforløpet. Gi det litt mer tid, og lønnspresset vil etter komme til syne også her», skriver de.

Arbeidsledigheten i USA falt i mai til 3,8 prosent, det laveste siden 2000.

– Når vi har hatt tilsvarende ledighet tidligere har man sett at lønnsveksten har skutt fart ganske raskt. Du har et knekkpunkt, hvor litt lavere arbeidsledighet gir relativt mye høyere lønnsvekst, sier Bernhardsen.

 <p>Makrostrateg Joakim Bernhardsen i Nordea Markets.</p>

Makrostrateg Joakim Bernhardsen i Nordea Markets.

– Der er vi i USA nå, i løpet av bare et par kvartaler kan vi godt se at lønnsveksten kommer mye opp, sier han.

Les også: – Øker sannsynligheten for renteheving

Tror Kina-effekt snur

Også et par langvarige trender i arbeidsmarkedet, som har bidratt til å holde lønninger og inflasjon nede, er nå i ferd med å snu, ifølge Nordea:

  • Etter at en rekke østeuropeiske land ble med i EU fra 2004 bidro et tilbud av billig arbeidskraft til å holde lønnsveksten nede, både i Norge og resten av Vest-Europa.
  • Nå er det gode tider i økonomiene i Øst-Europa, og nettoinnvandringen fra øst faller kraftig, noe som igjen bidrar til et strammere arbeidsmarked her hjemme, ifølge notatet.
  • Da Kinas gjorde sitt inntog i verdensøkonomien ble produksjon flyttet fra høykostland i vest til Kina, noe som har gitt en flom av billige varer, og bidratt til å holde inflasjonen nede, påpeker Bernhardsen.

– Kina-effekten er en forklaring på at rentene i blant annet Norge har vært holdt såpass lav etter finanskrisen, og også før finanskrisen, sier makrostrategen.

saken fortsetter under

Nå ser Nordea tegn til at trenden i ferd med å ebbe ut.

– Det virker som mye av flyttingen av produksjon fra høykostland til lavkostland er gjort, sier Bernhardsen.

I notatet vises det også at antallet arbeidere har nådd en topp, både i vestlige land og Kina.

– Da Kina kom inn i verdensøkonomien på starten av 2000-tallet sto det klar 700 millioner kinesere i arbeidsfør alder. Man fikk et skift i hele verdensøkonomien, der man fikk en kraftig vekst i tilbudet av arbeidere. Prisen på arbeid, lønn, ble lav, sier Bernhardsen.

Fremover er det ventet færre mennesker i arbeidsfør alder. Det vil bidra til press på lønningene, mener Nordea.

– Arbeidskraft kommer i større grad til å bli en knapp ressurs. Ikke bare i Kina, det gjelder også globalt. Stort sett blir befolkningen i arbeidsfør alder mindre, og arbeidskraft kommer i større grad til å bli en knapp ressurs. Og burde derfor bli dyrere også, sier Bernhardsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå