Japanske tilstander i Europa: Spår nullrenter i tiår

Aldrende befolkning, slutt på tradisjonell industri og svake statsfinanser gjør nullrenter til den nye normalen, mener sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen. I Nordea er de mer optimistiske for økonomien. 

KRISER: Japans økonomi har hatt store problemer siden slutten av 80-tallet. Renten har vært på null eller negativ siden 1999, og landets statsgjeld er over 250 prosent av BNP. Dette bildet er tatt etter at børsene i Japan, i liket med store deler av resten av verden, krasjet i 2007.
KRISER: Japans økonomi har hatt store problemer siden slutten av 80-tallet. Renten har vært på null eller negativ siden 1999, og landets statsgjeld er over 250 prosent av BNP. Dette bildet er tatt etter at børsene i Japan, i liket med store deler av resten av verden, krasjet i 2007.

90-tallet beskrives som det tapte tiåret for Japan, etter at boblen i finans- og boligmarkedet sprakk i 1989. Etter ett tiår med nedgang i BNP, fall i lønningene og deflasjon, så satte den japanske sentralbanken renten ned til 0 i 1999 for å få folk og bedrifter til å bruke penger igjen. 

Denne uken er det 20 år siden Japan gjorde det gratis å låne penger, noe som vakte oppsikt – også i Europa. Denne politikken ble imidlertid kopiert noen få år senere, da finanskrisen slo inn over verdensøkonomien i 2007 og 2008. 

Les også: Fed-sjefens forvandlinger fra hauk til due: – Andre gangen han snur 180 grader

Europa, som Japan, har fått erfare at når renten først går ned, så er det vanskelig å sette den opp igjen.

– En økonomi avhengig av lave renter gjør at Europa har blitt det nye Japan, er analysen til, sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, som tror at styringsrentene forblir rundt null prosent i Europa de neste tiårene.

Styringsrenten fra Den japanske sentralbanken: 


Kilde: tradingeconomics.com 

Styringsrenten fra Den europeiske sentralbanken: 


Kilde: tradingeconomics.com 

Spår inflasjonsmålets død

KONTROVERSIELL: Jan Ludvig Andreassen mener at Europa vil ha nullrenter de neste tiårene, noe går mot spådommene fra de fleste norske økonomer.
KONTROVERSIELL: Jan Ludvig Andreassen mener at Europa vil ha nullrenter de neste tiårene, noe går mot spådommene fra de fleste norske økonomer.

Børsene har siden ristet av seg krakket som startet i 2007, og den økonomiske veksten er for lengst tilbake i de fleste land. Renten, som ble kuttet kraftig for å få hjulene i gang igjen, har derimot blitt etterlatt på rundt null prosent i eurosonen. 

Eldrebølgen, som kommer skyllende inn over Europa, gjør at Andreassen tror at rentene ikke kommer opp på det som historisk sett har vært normale nivåer. 

– Etterspørselsbildet for bolig, bygg og varer blir preget av befolkningen er aldrende og fallende. Selv om renten er satt opp flere ganger før, så er ikke de siste 40 årene en god retningsgiver fremover. 

Han peker her på at mange land sliter med lav fødselsrate og strengere innvandringspolitikk.

– Flere analytikere tror at normal BNP-vekst for eurosonen er ett prosent i året, mens normalen for Japan, der befolkningen faller med 500.000 personer i året, trolig er rundt null, sier Andreassen.

I Norge er det få makroøkonomer som er enige med han, erkjenner Andreassen, og beskriver tankegangen til norske økonomer som provinsielle.

– Folk hater at jeg sier det, men dette går inn under overskriften om inflasjonsmålets død. Renten kan ikke settes opp uansett, siden hele økonomien er basert på en verden med lave renter.

Prosentvis BNP-vekst i Japan: 

Kilde: tradingeconomics.com

Prosentvis BNP-vekst i eurosonen: 

Kilde: tradingeconomics.com

Mener Andreassen bommer

VEKST: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, tror at rentene vil settes opp i Europa.
VEKST: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, tror at rentene vil settes opp i Europa.
En av dem som er uenig med Andreassen er sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen. Han er mer positiv på vegne av Europas økonomi, og tror at stadig lavere arbeidsledighet vil løfte inflasjonsnivået. 
– Øker inflasjonen så følger renten etter for å stabilisere veksten, sier Olsen. 
Renten i eurosonen styres for å holde inflasjonsnivået på rundt to prosent, et nivå eurosonen har vært litt under de siste årene (se lenger ned i saken). Øker inflasjonen mer enn dette, så settes trolig rentene opp av Den europeiske sentralbanken for å bremse prisveksten.
– Jeg tror ikke nullrente er normalen, fordi det innebærer at inflasjonen ikke vil ta seg opp igjen. Den umiddelbare faren for deflasjon, altså prisnedgang, er nå over og inflasjonsnivået er på vei oppover i Europa. Men vekstpotensialet er lavere enn før på grunn av lavere befolkningsvekst, sier han.
Olsen mener at den store forskjell mellom Japan og Europa, er at Japan brukte et tiår på å sette ned renten etter økonomien startet å vakle på slutten av 80-tallet.
– Lærdommen fra Japan var viktigheten av å handle raskt for å hindre deflasjon og at deflasjonsforvetningenr får feste i økonomien. Når deflasjon først slår inn over en økonomi, er det vanskelig å snu. Folk og bedrifter begynner da å spare i stedet for å bruke penger. 
Selv om den nominelle renten i både eurosonen og Japan er omtrent på null, så gjør inflasjon at realrenten (se faktaboks) i Europa er negativ. Japan har på sin side hatt perioder der prisene har gått ned. 
– Det er realrenten som betyr noe, sier Olsen.
Sett ut fra realrenten Europa gått gjennom en sterkere hestekur for å få fart på økonomien enn Japan, selv om begge har hatt nullrenter, er Olsens argument. 
Inflasjonsraten i eurosonen i prosent: 

Kilde: tradingeconomics.com

Inflasjonsraten i Japan i prosent: 

Saken fortsetter under annonsen.

Kilde: tradingeconomics.com

Mener rentene blir bedøvelse

De lave rentene har blitt en måte å holde liv i selskaper som sliter med lønnsomheten, mener Andreassen.

– Nullrente blir en bedøvende effekt som hindrer omstilling ved at det holdes liv i ulønnsomme bedrifter.

Også Nordea mener at de lave rentene hindrer omstilling, men at det har vært et valg mellom pest eller kolera. 

– Om man ikke velger å ta så drastiske skritt, så kunne Europa gått ordentlig ned i kjelleren med deflasjon og høyere arbeidsledighet. Høyere renter vil kunne stramme inn næringslivet og slik skape mer dynamikk, sier Olsen. 

Den økonomiske utviklingen har gått i vidt ulike retninger i eurosonen. Både Andreassen og Olsen er enig at det er problemer for euroområdet som konstellasjon, at det er vanskelig å ha en pengepolitikk som passer alle landene.

PROTESTER: Greske demonstranter har tatt til gatene en rekke ganger i protest mot innstrammingene etter at finanskrisen rammet landet. Helles er kanskje det landet i Europa som ble hardest rammet av finanskrisen, og de har i dag en statsgjeld på 178,6 prosent av BNP. Det er omtrent dobbelt så mye som snittet i eurosonen, som også de er en del av.
PROTESTER: Greske demonstranter har tatt til gatene en rekke ganger i protest mot innstrammingene etter at finanskrisen rammet landet. Helles er kanskje det landet i Europa som ble hardest rammet av finanskrisen, og de har i dag en statsgjeld på 178,6 prosent av BNP. Det er omtrent dobbelt så mye som snittet i eurosonen, som også de er en del av.

Skyhøy gjeld

Etter finanskrisen økte flere land statsgjeld kraftig for å få fart igjen på økonomien. Japan, som har bygd opp statsgjeld over flere tiår, har samlet opp gjeld for over 250 prosent av årlig verdiskaping. 

– Måten å holde i sjakk skyhøy gjeld er at man ikke betaler ned på gjelden. Å ha null i renter betyr at statene betaler ingenting for å ha en gigantisk gjeld, noe som gjør det vanskelig å heve renten, sier Andreassen.

I eurosonen er statsgjelden generelt langt lavere enn i Japan, selv om enkeltland, som Hellas, sliter med enorm statsgjeld. 

– Den økonomiske utviklingen i Europa har vært god de siste fem årene, så pengepolitikken har virket. Hvor nattsvart du velger å se på euroområdet fremover velger du selv, er Olsens analyse av pengepolitikkens virkning. 

Japans statsgjeld i prosent av BNP: 

Kilde: tradingeconomics.com

Eurosonens «statsgjeld» i prosent av BNP:

Kilde: tradingeconomics.com

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå