Riksbanken går inn i norske kroner

Sveriges sentralbank vil ha norske og danske kroner i beredskap, og skal kjøpe norsk valuta for fire-fem milliarder etter nyttår.


<p><b>RIKSBANKSJEF:</b> Stefan Ingves og den svenske sentralbanken vil noen kroner i bakhånd for svenske banker.</p>

RIKSBANKSJEF: Stefan Ingves og den svenske sentralbanken vil noen kroner i bakhånd for svenske banker.

Den svenske Riksbanken holder som andre sentralbanker en reserve av utenlandsk valuta, som kan tas i bruk hvis banksystemet har behov for det.

Nå har styret i Riksbanken besluttet at rammene for forvaltningen av gull- og valutareservene skal endres.

Endringen innebærer blant annet at valutareservene også skal bestå av norske og danske kroner, ifølge en pressemelding onsdag.

I dag består Riksbankens beholdning av blant annet dollar, euro og pund, i tillegg til gull.

Verdien av valutareservene er på 52,7 milliarder dollar, mens gullet hadde en verdi på 4,8 milliarder dollar, ifølge bankens oversikt fra utgangen av september.

E24+: Derfor fungerer ikke resesjonens røde varsellampe

Skal kjøpe for fire-fem milliarder

Etter nyttår skal Riksbanken inn i norske og danske kroner også. Men selv om det kommer en ny kjøper av kroner på banen vil ikke kursen på den norske valutaen påvirkes nevneverdig, tror analytikere.

De viser til at kjøpene kommer til å bli små i forhold til størrelsen på valutamarkedet.

I den nye sammensetningen av reservene skal norske og danske kroner hver utgjør 1 prosent, hvilket innebærer kjøp av den norske valutaen for mellom fire og fem milliarder kroner.

Den største delen av porteføljen, 75 prosent, skal holdes i dollar, mens 20 prosent skal være i euro og 3 prosent i britiske pund, ifølge Riksbanken.

Gullreservene skal være på 125,7 tonn. Mesteparten av det edle metallet skal lagres i Bank of England og Bank of Canada, men noe skal også ligge i Riksbankens eget depot, samt i Federal Reserve Bank of New York og Nasjonalbanken i Sveits.

– Knøttlite

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets sier det varslede kronekjøpet for lite til å ha noen betydning for kronekursen. Han påpeker at kjøpene kan gjøres i forskjellige gjeldspapirer, for eksempel statsobligasjoner.

– Det er knøttlite, sier Østnor til E24.

En signaleffekt kan likevel ikke utelukkes, selv om dette er lite sannsynlig, ifølge DNB Markets-strategen.

– Det kunne tenkes at det var en signaleffekt, at det var en investeringsbeslutning som forteller at avkastningen i norske kroner vil være god fremover. Det burde ikke være en slik signaleffekt, men man vet jo ikke.

Selv fremholder Riksbanken at beslutningen kun handler om at banken vil ha norske kroner i beredskap, fordi svenske banker er eksponert mot den norske valutaen.

Valutareserver gir sentralbanken muligheten til å gi bankene lån i utenlandsk valuta, noe som kan bli nødvendig om det skulle oppstå en finansiell krise.

Ifølge Østnor kan det stilles spørsmål ved om kronereserven burde vært større, når hensikten er å ha valuta i bakhånd.

– Fordi det er klart at svenske banker har en ganske stor eksponering mot norske kroner. Skal disse midlene være siste sikring om markedsfinansieringen strupes i kroner så er fire-fem milliarder ingenting, sier han.

Liten effekt

Analytikerne i Danske Bank deler mye av Østnors vurderinger.

– Den overordnede effekten på danske og norske kroner og rentemarkedene er neglisjerbar etter vårt syn, skriver senioranalytiker Jens Nærvig Pedersen i et notat.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå