Riksrevisjonen slakter Navs pengebruk

Nav sløser med ressurser og bruker lengre tid, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen kommer med en knusende dom over Arbeids- og velferdsetaten - bedre kjent som Nav - i en rapport sjefrevisor Jørgen Kosmo la frem tirsdag.

Gjennomgangen av etatens bruk av penger og prioritering av arbeidsoppgaver i årene fra 2008 til 2010, levner ingen tvil:

Mens Navs budsjetter vokste med nesten 30 prosent i løpet av perioden, sto etaten omtrent på stedet hvil.

Midlene skulle ha blitt brukt til å redusere saksbehandlingstid og antallet saker som til en hver tid er inne til behandling, men det er nesten ingen fremgang å spore

Det er ingen nevneverdig forbedring å spore i måten etaten bruker ressurser og prioriterer oppgaver på i perioden, konkluderer Riksrevisjonen.

Svikter enslige foreldre

Nav svikter først og fremst på å møte kravene som stilles til saksbehandlingstid. Det skjer selv om Arbeidsdepartementet har fastslått at «rett stønad til rett tid» er en klar prioritering.

Utviklingen i saksbehandlingstiden varierer både mellom fylkene, og mellom de ulike typene saker Nav behandler.

Enslige forsørgere er blant dem som kommer dårligst ut. Faktisk må de vente lenger på at Nav skal ferdigbehandle saken deres ved slutten av 2010, enn de måtte i 2008.

Det samme gjelder for dem som venter på avgjørelse i saker som handler om barnebidrag og bidragsforskudd.

Også for uføretrygdede er saksbehandlingstiden ved slutten av 2010 lenger enn ved inngangen av 2008.

- Truer rettssikkerheten

Riksrevisjonen har også avdekket at svært mange av klagene som brukerne leverer, ender i omgjøring av vedtak. Andelen vedtak som gjøres om i første klageinstans er på hele 35 prosent. På neste nivå gjøres ytterligere 10 prosent av vedtakene om.

- Det øker sjansen for at brukeren ikke får det han har krav på, og det går jo på rettssikkerheten løs, sier Kosmo.

- Det betyr at de som ikke har evne eller mulighet til å klage, i større grad står i fare for å ikke få riktig hjelp, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Også de store ulikhetene mellom hva brukerne av Nav kan vente seg på ulike steder i Norge, går på rettssikkerheten løs for brukerne, mener Riksrevisjonen.

Store forskjeller

Kun ett av Norges fylker har en snitt tid som er innenfor det etaten selv har satt som normkrav.

Mens Nav Oppland i snitt bruker nesten 25 prosent mindre tid enn det som kreves for å behandle en sak, er samtlige andre fylker på overtid.

Verst er situasjonen i Oslo og Finnmark, der saksbehandlingen i snitt tar henholdsvis dobbelt så lang tid, og 75 prosent lengre tid, enn det kravet til normert tidsbruk fastslår.

I Oslo må de som venter på behandling av saker om grunn- og hjelpestønad i snitt vente sju måneder. Dette er tre måneder lenger enn kravet til behandlingstid - som er fire måneder.

Ineffektiv

Produktiviteten på de ulike fylkesavdelingene i Nav er også svært ulike. Mens Oppland igjen er soleklart best, er det for Finnmarks del et samsvar mellom lang saksbehandlingstid og lav produktivitet blant de ansatte.

Riksrevisjonen mener Nav på fylkesnivå kunne ha kuttet 273 årsverk dersom alle kontorene hadde vært like effektive som det de fem mest produktive fylkeskontorene er i snitt.

Videre viser Riksrevisjonens rapport at de ansatte i Nav bruker mindre enn 60 prosent av tiden sin på faglige oppgaver. Resten går med til ledelse, administrasjon, opplæring og sykefravær.

Faktisk kommer det frem at etaten som selv er satt til å administrere og effektivisere den samlede norske innsatsen mot sykefravær, selv har et sykefravær godt over det som er snittet for resten av statsforvaltningen. For fylkeskontorene i Nav, er sykefraværet enda høyere.

På forsiden nå