- Sannsynligheten for mislighold er på ingen måte null

Norsk økonom ser fire mulige utfall av krisen i USA -  og tror politikerne lander på det dårligste.

<p><b>TURBULENS:</b> USA har vært «stengt» i en uke, ettersom Republikanerne og Demokratene fortsatt ikke har kommet til enighet i budsjettstriden.<br/></p>

TURBULENS: USA har vært «stengt» i en uke, ettersom Republikanerne og Demokratene fortsatt ikke har kommet til enighet i budsjettstriden.

- Det virker som om frontene blir hardere og at konflikten blir bitrere. Dermed ser det ikke ut til at det går i retning av et kompromiss i USA, sier seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til E24.

Mandag entrer USA den andre uken med nedstengte føderale tjenester, etter at Republikanerne og Demokratene fortsatt ikke har kommet til enighet om verken budsjettet eller gjeldstaket.

<p><b>GIR SEG IKKE:</b> Den republikanske speakeren John Boehner.<br/></p>

GIR SEG IKKE: Den republikanske speakeren John Boehner.

I helgen varslet den republikanske forhandlingslederen John Boehner at han ønsker å sette seg ved forhandlingsbordet, men at landet risikerer å misligholde sine gjeldsforpliktelser dersom ikke president Barack Obama bøyer av.

Les også: USAs finansminister: - Vi leker med ilden

Det er først og fremst muligheten for at USA skal misligholde sine gjeldsforpliktelser som følge av at landet stanger i gjeldstaket som vekker bekymring. Gjeldstaket angir hvor mye penger den amerikanske staten kan låne, og er satt til 16.700 milliarder dollar.

<p><b>GIR SEG IKKE:</b> President Barack Obama.<br/></p>

GIR SEG IKKE: President Barack Obama.

I utgangspunktet må dette heves av den amerikanske nasjonalforsamlingen innen den 17. oktober.

- Det virker som om det er to leire i amerikansk politikk som i større grad er ute av stand til å bli enige. At Republikanerne er villige til å la landet misligholde sine forpliktelser viser at de setter sine egne interesser foran landets beste, sier Due-Andresen.

Les også: - Det får være grenser til selvskading

Eventuelt mislighold vil få store konsekvenser verden over.

- Skulle de misligholde gjelden sin vil ikke lengre «treasuries» være den sikre plasseringen de har blitt regnet som, og det vil ryste grunnvollene i hele det finansielle systemet, sier Due-Andresen.

- Vi tror ikke at dette er veldig sannsynlig, men sannsynligheten er på ingen måte null.

- Kollisjonsfare

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management beskriver den fastlåste politiske situasjonen slik: 

Når to biler, én med demokratene og den andre med republikanerne, kjører mot hverandre i full fart på en smal vei, så er det bare plass til en bil. Og hvis ingen viker, blir det en kollisjon.

- Det er det som er faren her, de er nærmere og hverandre. Kollisjon her er at de ikke skal få vedtatt en heving av gjeldstaket, og vi vil få en «default» på statsgjelden, påpeker Wilhelmsen.

- Min beste gjetning er at begge vil innse at den kollisjonen er for alvorlig.

Fire utfall

Handelsbanken ser for seg fire mulige løsninger på den fastlåste konflikten.

  • Demokratene og Republikanerne kan bli enige om et omfattende budsjettforlik som varer minimum ut neste år og erstatter «sequester» - de automatiske budsjettkuttene som trådte i kraft i mars.
  • Partene kan komme til et smalere forlik, der også budsjettkuttene erstattes og gjeldtaket løftes tilstrekkelig til at forpliktelsene kan oppfylles til tidligst etter neste års valg i Kongressen.
  • Politikerne kan skyve problemet foran seg gjennom et midlertidig forlik. Dermed kan de gjenåpne de føderale tjenestene og heve gjeldstaket, men må snart tilbake til forhandlingsbordet.
  • Enten Demokratene eller Republikanerne kan gi seg. Dette innebærer et budsjett som inkluderer Obamas helsereform.
<p><b>SER HARDERE FRONTER:</b> Seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.<br/></p>

SER HARDERE FRONTER: Seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

Kari Due-Andresen mener at den tredje løsningen er mest sannsynlig, og bekrefter samtidig at det er den dårligste løsningen.

- De blir da nødt til å ta tak i problemene på et senere tidspunkt, men kan kanskje klare å komme til enighet i mellomtiden. Problemet er at de allerede har hatt tid til å løse dette.

Les også: Republikanernes leder henges ut på avisenes forsider

I verste fall ser den norske økonomen for seg at USA stanger i gjeldstaket, men hun tror likevel at landet ikke vil svikter kreditorene.

- Dersom de ikke får hevet gjeldstaket, kan de fremdeles velge å betjene gjelden sin og heller la andre regninger ligge. Det er ikke sikkert at amerikanerne vil se på dette som det beste alternativet, men det er antagelig bedre for verden.

- Ser fastlåst ut

Heller ikke DNB Markets tror at USA vil misligholde sin gjeld. Men seniorøkonom Kjersti Haugland ser ingen enighet med det første.

<p><b>TROR IKKE PÅ MISLIGHOLD:</b> Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.<br/></p>

TROR IKKE PÅ MISLIGHOLD: Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

- Situasjonen ser veldig fastlåst ut, og det er vanskelig å se for seg noen snarlig løsning på konflikten. Samtidig er vi ganske sikre på at utfallet av gjeldstakssituasjon, som offisielt nås rundt 17. oktober, ikke fører til at USA misligholder gjelden sin, sier hun.

Les også: - Er vi urolige? Svaret er soleklart nei

Haugland mener at det er usannsynlig at president Obama kommer til å godta et kutt i finansieringen av helsereformen.

- Obama og hans folk har vært helt klare på at dette er folkets vilje. Den ble tross alt besluttet allerede i 2010, og etter det har han blitt gjenvalgt. Dette tilsier at folk ønsker at reformen gjennomføres, sier hun.

Haugland mener at konflikten kan komme til å ramme den amerikanske økonomien, gjennom blant annet manglende utbetaling av trygder og lavere aktivitet som følge av utgiftskutt.

- Dette vil ha konsekvenser for den amerikanske økonomien. Oppsvingen i økonomien er skjør, så dette kommer ikke veldig beleilig, sier hun.

Venter markedsuro

Begge de norske økonomene tror at man vil oppleve større turbulens i markedene ettersom forhandlingene drar ut.

- Mer tid som går uten at vi ser tegn til at frontene nærmer seg, vil bety dårligere stemning i finansmarkedene og etter hvert øke frykten hos de mest usikre aktørene for at USA ikke unngår den verst tenkelige situasjonen, sier Haugland.

Due-Andresen i Handelsbanken mener at markedene regnet med at situasjonen ville løse seg ganske kjapt, hvilket blant annet illustreres av aksjeoppgang på Wall Street fredag.

- Etter hvert som dette trekker ut og det ikke ser ut som om det kommer noen løsning, begynner man nok å prise inn mulighetene for mislighold. Dette kan i større grad vises i aksjemarkedene, de korte obligasjonene kan falle enda mer i pris og det kan også spre seg til obligasjonene med lengre løpetid, sier hun.

Estimater viser at hver uke nedstengingen varer vil gi en negativ effekt i den økonomiske veksten på 0,1 prosent. Bjørn Roger Wilhemsen minner imidlertid om at de de indirekte konsekvensene er mye større på grunn av den økte mistilliten til det politiske systemet.

- Det så vi veldig tydelig i 2011. Jeg tror faktisk at den politiske usikkerheten har en mye større betydning enn den direkte økonomiske konsekvensen.

- Investeringsplanene i spesielt bedrifter kan bli endret som følge av det. De lurer på hvilke skattetrykk det blir lagt opp til, og dersom det er fare for at man får en nedgradering av kredittratingen vil det påvirke investeringskostnadene til bedriftene. Dermed tør de ikke å ansette folk.

Les også: Når en blind leder en blind, havner begge i grøften

Les også: Ingen løsning i USA

Les også: Amerikanske banktopper advarer USAs politikere

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå