Oljemilliarder dekker utsatt salg av EU-kvoter

En høyst usikker auksjonsprosess for klimakvoter i EU gir milliardsvingninger i statsbudsjettet. I år brukes oljepenger for å dekke over «kvote-hullet» i budsjettet, men neste år kommer pengene i kassen lover finansministeren.


<p>Finansminister Siv Jensen på pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett 2019.</p>

Finansminister Siv Jensen på pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett 2019.

Da regjeringen i forrige uke la frem revidert budsjett kom det frem at man foreslår å øke oljepengebruken med nesten syv milliarder kroner, sammenlignet med 2019-budsjettet som ble lagt frem i oktober.

Av de 6,8 milliardene i mer oljepenger, er det omtrent 1 milliard som skyldes bevisst økt pengebruk på forskjellige satsinger, opplyste finansminister Siv Jensen.

Dermed gjenstår det rundt 5,8 oljemilliarder og disse forklares særlig av to faktorer:

  • Skatte- og avgiftsinntektene ventes å bli 3,3 milliarder lavere enn ventet, og et økt elbilsalg står for 3,0 milliarder av dette
  • Salget av klimakvoter forventes å bli 2,6 milliarder lavere enn ventet

Samtidig bidrar utbytter fra statseide selskaper på 1,4 milliarder mer enn ventet til å redusere effekten av andre utgiftsøkninger.

– Inntektene kommer

At man plutselig må bruke oljepenger for å dekke inn inntekter fra klimakvoter som ikke kommer likevel skyldes at Norge er med i EUs kvotesystem (les forklaringen om systemet lenger ned i saken).

Regjeringen budsjetterte først med at det skulle komme inn 6,7 milliarder kroner i engangsinntekter fra kvotesalg i år og deretter 7,2 milliarder, men i revidert er det kuttet med 2,6 til 4,6 milliarder.

De 7,2 milliardene ble brukt i statsbudsjettet, men når det viser seg at inntektene blir mindre enn ventet, bruker man oljepenger for å dekke over budsjetthullet slik at man ikke må kutte andre steder.

– Nå får vi ikke inn mindre penger enn ventet. Dette er et salg som skal gjøres, der salgsperioden skal strekke seg over to år i stedet for ett. Inntektene kommer, men det er forskjøvet noe frem i tid, sier Siv Jensen til E24.

– Vil dere stramme tilsvarende inn i oljepengebruken tilsvarende neste år, når resten av disse pengene kommer inn?
– Hvordan statsbudsjettet for 2020 ser ut, det får du vite når det legges frem, sier Siv Jensen.

Når det i år har dukket opp uventede merkostnader og bortfall i inntekter, kunne man kuttet andre steder i budsjettet for å det til å gå opp, men det mener finansministeren vært feil:

– Vi vil måtte føre en strammere finanspolitikk fremover, men jeg vil advare mot å gjøre kutt nå. Det handler om forutsigbarhet slik at de som har fått tildelt midler i budsjettet vi presenterer på høsten vet at de kommer, sa Jensen under fremleggelsen av revidert budsjett.

At det spes på med oljeinntekter i år for å dekke over at kvotesalget ikke blir like stort som ventet i år, illustrerte finansministeren med å dra en sammenligning med privatøkonomien:

– Man kunne for eksempel ha solgt huset sitt med større gevinst i det ene året, for så å få uforutsette utgifter det neste året fordi bilen måtte på verksted. Det blir litt det samme, sa finansministeren.

– Hvorfor baserer dere budsjettet på inntekter som er så usikre og ikke fører det som engangsinntekter?

– Da vi la frem statsbudsjettet budsjetterte vi med at vi endelig kunne komme i gang med å selge disse kvotene fordi man har kommet til enighet med hvordan dette skal gjøres i EU. EU-kommisjonen har sagt at man først kan starte salget i juni, og at det må fordeles over to og ikke ett år. Vi må rette oss etter det systemet vi er en del av, men inntektene vil komme, men altså over to år og ikke ett, sier Jensen.

Hun forklarte at den økte oljepengebruken i år som kommer som følge av det utsatte kvotesalget utgjør 0,08 av budsjettimpulsen på 0,5 – altså 16 prosent av «gassen» budsjettet vil gi i norsk økonomi i år.

Milliarder som kommer, milliarder som går

At klimakvotene er blitt en post på mange milliarder i budsjettene skyldes kvotesystemet i EU (ETS) som Norge er en del av. Kvotesystemet dekker sektorer som industri, kraftproduksjon og luftfart.

Kvotesystemet har vært i drift siden 2013, uten at mekanismen for å selge kvoter har vært klar. Dermed har det år etter år tikket inn stadig flere klimakvoter på Norges «konto», ettersom Norge ikke har klart å bruke alle kvotene vi har blitt tildelt.

Norge har heller ikke lov til å slette eller «lagre» kvotene på egen hånd, for antallet kvoter skal styres sentralt og derfor må de som ikke brukes selges.

I 2019 skulle systemet være klart, og i statsbudsjettet som ble lagt frem i fjor høst regnet man med å «endelig» bli kvitt de 46,8 millioner kvotene som hadde samlet seg opp gjennom årene.

Dermed lå alt til rette for at politikerne skulle få inn en pen sum penger som kunne brukes i budsjettet.

Men det var også da det startet en prosess der milliardene i 2019-budsjettet svingte frem og tilbake:

  • I statsbudsjettet for 2019 regnet man med at man skulle klare å selge klimakvoter for 6,7 milliarder kroner i 2019. Dette tallet var basert på kvoteprisen som gjaldt i fjor sommer
  • Da Stortinget vedtok det endelige budsjettet i desember oppjusterte man inntektene fra kvotesalget med nesten en halv milliard kroner til 7,2 milliarder. Dette skyldtes at man skrudde opp den forventede prisen man kunne få per kvote
  • Så kom revidert budsjett og der skriver regjeringen at klimakvotesalget er ventet å gi 4,6 milliarder kroner i år, 2,6 milliarder mindre enn ventet. Da regner man med å få solgt rundt en tredjedel av de oppsamlede kvotene, til prisen som gjaldt våren 2019

At det blir mindre inntekter i år skyldes at EU bremser salget.

Auksjonssystemet trådte først i kraft 13. mars, og EU vil ikke at alle som har kvoter til overs skal dumpe dem i markedet på for kort tid, og dermed risikere å senke kvoteprisene.

«EU-kommisjonen har nå kommet til at det oppsamlede volumet vil bli spredd over auksjonene i 2019 og 2020», skriver departementet.

Hva som faktisk kommer av inntekter i år og neste år, gjenstår å se, for departementet advarer i revidert budsjett om at kvoteprisen «kan svinge sterkt i dette markedet».

Finansdepartementet advarte også klart å tydelig i fjor høst om at salg av klimakvoter ikke er en inntekt som vi kan regne med at skal vare evig:

«Det er særlig økte utgifter under folketrygden og bortfall av engangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2019 som forklarer budsjettsvekkelsen», skrev departementet når de skulle anslå hvordan budsjettene for 2020 og 2022 ville skille seg fra årets budsjett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå