Sparer milliarder på ledighetsfall

Pengebruken øker i statsbudsjettet for neste år, men regjeringen regner også med utgiftskutt på enkelte områder. Fallet i arbeidsledigheten bidrar til milliardinnsparing.


<p><b>STATSBUDSJETTET:</b> Pressekonferanse med finansminister Siv Jensen etter fremleggelsen av neste års statsbudsjett.</p>

STATSBUDSJETTET: Pressekonferanse med finansminister Siv Jensen etter fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Flere økonomer har betegnet regjeringens budsjettopplegg som nøytralt for norsk økonomi, mens andre mener man burde holdt enda mer igjen på oljepengebruken.

Ifølge budsjettanslagene vil regjeringens opplegg nominelt sett øke utgiftene i statsbudsjettet med fire prosent neste år, mens den reelle utgiftsveksten (med fratrekk for prisvekst på 2,7 prosent) er beregnet til 1,3 prosent.

På flertallet av budsjettpostene blir det påplussinger, men på et mindretall av postene reduseres utgiftene.

Les også: Slik påvirker statsbudsjettet økonomien din

Den desidert største delen av pengebruken går til folketrygden. Den skal blant annet dekke alderspensjon, sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Folketrygdens utgifter blir på 478,3 milliarder kroner neste år, opp fra 470,7 milliarder kroner i budsjettet for 2018, ifølge regjeringens forslag.

Sparer milliarder på ledighetsfall

Utgiftene til alderspensjon og uføretrygd bidrar til økningen, men i de forskjellige utgiftsgruppene i folketrygden er det også noen reduksjoner, ikke minst på grunn av bedringen i arbeidsmarkedet (Tall hentet fra regjeringens budsjettforslag til Stortinget for 2019).

På området kalt arbeidsliv vil regjeringen bruke 11,28 milliarder kroner i 2019, en reduksjon på 2,95 milliarder kroner fra 2018-budsjettet på 14,23 milliarder.

Det aller meste av denne utgiftsposten går til dagpenger ved arbeidsledighet.

Da oljeprisen falt steg arbeidsledigheten. Nå er trenden derimot stigende sysselsetting og ledigheten har falt.

Ifølge SSBs tall var arbeidsledigheten på 4 prosent i juli, ned fra toppen på 5,1 prosent i starten av 2016. Siden november 2017 har antallet sysselsatte økt med 39.000 personer, ifølge SSB.

Det gir innsparinger på budsjettet. I 2018-budsjettet ble det satt av 13,4 milliarder kroner til dagpenger, men dette er nå redusert til 10,8 milliarder kroner. Neste år vil regjeringen bevilge 10,3 milliarder kroner.

– Reduksjonen i utgifter fra 2018 til 2019 skyldes primært den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottagere, skriver regjeringen.

Lavere sykefravær

Regjeringen vil sette av 42,04 milliarder kroner til sykepenger neste år, hvilket er 1,88 milliarder kroner mindre enn i årets budsjett.

Det skyldes at anslaget for årets utgifter er senket. Mens det var ventet uendret sykefravær gjør utviklingen hittil i år at det heller ligger an til en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på fire prosent.

Neste år er det antatt nullvekst i sykefraværet, men som følge av den positive utviklingen i år blir likevel budsjettert pengebruk lavere.

Både i år og neste år ligger det an til at færre vil motta arbeidsavklaringspenger (AAP). Fra årets antall på 134.700 vil nedgangen medføre at det blir 127.200 mottagere neste år.

Dette gir en effekt på utgiftene på minus 1,8 milliarder kroner. Innsparingen oppveies delvis av utgiftsøkning på 995 millioner kroner fordi grunnbeløpet i folketrygden øker.

Grunnene er flere. Mest har det å si at overgangen til uføretrygd øker, men lavere tilgang til AAP og overgang til annet enn uføretrygd spiller også inn, ifølge budsjettdokumentene.

Totalt vil regjeringen sette av 32,32 milliarder kroner til AAP, ned fra 35,49 milliarder i budsjettet for 2018.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå