Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent

Dersom «ingenting blir gjort», kan eldrebølge, lavere oljeinntekter og en offentlig sektor som eser ut, kvele all vekst i norsk økonomi, mener professor Jørn Rattsø. Han varsler at skatt på 65 prosent for deg og meg kan bli resultatet.


<p><b>SKATTESMELL:</b> Økonomiprofessor Jørn Rattsø mener Norge står overfor et vendepunkt. Om noe ikke blir gjort kan husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060.</p>

SKATTESMELL: Økonomiprofessor Jørn Rattsø mener Norge står overfor et vendepunkt. Om noe ikke blir gjort kan husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060.

I to år har økonomiprofessor Rattsø utredet hvordan staten, kommunene og bedriftene i det lange løp kan drive stadig smartere i stort og smått. Torsdag kommer produktivitetskommisjonen med sin andre rapport. Budskapet er dystert:

Hvis den lave veksten i produktiviteten fortsetter, kan inntektsveksten fremover bli null, og folks skattebyrde kan stige til langt over 50 prosent. Veksten i produktiviteten må opp for å unngå dette, skriver Aftenposten.

Kommisjonens beregninger viser at husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060, om ikke noe blir gjort.

– Dette er en umulig vei å gå, sier Rattsø.

Slik argumenterer kommisjonen: – Vi står ved et vendepunkt

– En umulig vei å gå

Fra 1996 til 2005 økte Fastlands-Norges næringsliv produksjonen per ansatt med 3 prosent årlig. I årene fra 2006 til 2014 økte den med bare 0,8 prosent årlig.

– Vi har hatt ti år med historisk lav vekst i produktiviteten, men folk har ikke merket det. Høy oljepris og økende bruk av oljepenger har gitt høy inntektsvekst og maskert den lave veksten i produktiviteten, sier Rattsø.

Han mener Norge nå står ved et vendepunkt.

– Hvis utviklingen fortsetter som i det siste tiåret, og gitt at vi kan forvente en eldrebølge og lavere oljeinntekter, kan Norge oppleve at inntekten per innbygger stagnerer på dagens nivå. Dette er et dramatisk brudd med fortiden, sier han til Aftenposten.

Finansministeren svarer slik: Siv Jensen: Økte skatter et dårlig svar

Har mistet evnene

I en kronikk i Dagens Næringsliv torsdag skriver Rattsø at oljen fortsatt vil være en del av norsk økonomi, men at ny inntektsvekst må skapes i nye næringer.

I kronikken skriver professoren også at han ser tegn til at vi har blitt late her i oljerike nord: «Ressursrikdom kan redusere vekstevnen ved at incentivene til utdannelse, arbeidsinnsats og innovasjon svekkes. Svak gjennomføring i utdannelse, stort utenforskap i arbeidslivet og lav innovasjon er en indikasjon på dette problemet hos oss.»

Videre hamrer han løs på både utdanningssystemet, svake forskningsresultater og en rekke områder der han mener det må skje en endring nå. «Reformer har vært utsatt, men de må tas nå,» skriver Rattsø.

Offisielt leveres rapporten til finansminister Siv Jensen torsdag formiddag.

Onsdag sa sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til E24 at han ikke har store forventninger til hva kommisjonen har kommet frem til.

– Jeg tror ikke appetitten på radikale fremtidsendringer har blitt større det siste året. – Det har aldri vært mangel på gode forslag, men mangel på kriseforståelse og evne og lyst til å gjøre noe med det, sier Andreassen.

Men allerede nå har professor Rattsø kommet med et knippe problemer og løsninger han ser for dagens Norge:

Hver tredje jobber i det offentlige

* Tilbud av enormt antall mastergrader, for mange rettet inn mot offentlig virksomhet, men likevel lav andel som tar master og doktorgrad

* Ingen univeristeter i verdensklasse

* Skjermet forskningssektor med lav grad av konkurranse

* Gjennomgående lav score på innovasjon, entreprenørskap og vekstbedrifter

* Stimulere til mer privat eierskap gjennoms skattesystemet

* Endre velferdsordninger slik at de ikke hindrer omstilling og gir lavt incentiv til arbeidsinnsats

* Hver tredje sysselsatt er nå ansatt i offentlig sektor - men innbyggerne får for lite igjen målt mot resssursbruken

Da Rattsø og co la frem første del av arbeidet sitt for ett år siden, pekte de på tre hovedutfordringer for Norge. Samtidig advarte professoren skarpt mot å hvile på olje-laurbærene: - En middelmådighet uten olje

Utdanning og forskning

– Vi må ønske digitalisering, automatisering, robotisering og delingsøkonomi velkommen. Veksten må baseres på kunnskap som kan utnytte internasjonal teknologiutvikling, skriver han.

Han peker også på at utdanningssystemet må endres og mener universitetene i sine utdanninger i for stor grad har satset på offentlig vekst framfor å satse på kandidater med realfag og teknologifag.

– Vi har ingen universiteter i verdensklasse. For å løfte nivået må strukturreformen i høyere utdannelse forsterkes og det bør innføres konkurranse i finansieringen basert på kvalitetsvurderingen av fagfeller.

– Midt på laget

Rattsø mener rammebetingelsene for næringslivet må fremme omleggingen.

– I utgangspunktet scorer vi lavt på innovasjon, entreprenørskap og vekstbedrifter. Internasjonale selskaper og investorer må slippes til, mener Rattsø.

I sin første rapport, som ble overlevert til finansminister Siv Jensen (Frp) i februar i fjor, pekte produktivitetskommisjonen blant annet på at norsk næringsliv er lite variert sammenlignet med våre naboland, og at Norge får en middels plassering blant OECD-land på viktige felt.

– Det er en av våre viktigste observasjoner. Vi plasserer oss midt i laget. Men det er ikke godt nok for et topp inntektsnivå over tid, sa Rattsø.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå