Frykter kraftig vekstbrems i norsk IT-bransje

En samlet teknologinæring inviterte forskningsministeren til dialog om det de mener er kritiske veivalg for norsk utdanning, og kommer med klare forventninger til regjeringen.


<p><b>VEKST:</b> Her i Spotifys hovedkvarter i Stockholm jobber det alene 1.300 personer. I Norge mener næringslivet at også norske teknologiselskaper står overfor stor vekst, men at få it-studieplasser truer disse vekstambisjonene.</p>

VEKST: Her i Spotifys hovedkvarter i Stockholm jobber det alene 1.300 personer. I Norge mener næringslivet at også norske teknologiselskaper står overfor stor vekst, men at få it-studieplasser truer disse vekstambisjonene.

Regjeringen har i statsbudsjettet lagt av 800 millioner kroner ekstra til teknologi i forskning og høyere utdanning, hvor en del av dette kan gå til it-studieplasser.

Det er langt ifra nok, mener Unacast-gründer Kjartan Slette.

– Vi skal sikkert hente 500 millioner til en milliard kroner til i investeringer, og det er mange selskaper som oss i Oslo. Da høres ikke de 800 millionene særlig mye ut.

De både sikter på, og frykter svenske tilstander i norsk IT-bransje i løpet av få år.

– Det er jeg redd for at det kommer en vekstbrems 2–3 år frem i tid om vi ikke får flere it-studier. Vi har fulgt med på den utrolig veksten i Stockholm, Spotify alene har ansatt tusen utviklere, sier Unacast-gründeren.

Han sier utviklingen allerede har startet for fullt, og at de nylig gjorde sin første utenlandske ansettelse, fordi det ikke finnes nok norsk kompetanse.

I verste fall må Unacast og andre selskaper flytte ut av Norge, til land med bedre tilgang på kompetent arbeidskraft.

Færre fulltidsstudenter

Og tallene underbygger Slettes bekymringer, for ifølge Digital Evolution Index 2017, som måler hvor i verden den digitale økonomien vokser raskest, er Norge plassert i kategorien over land som flater ut når det kommer til digital utvikling.

Derfor var forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø invitert til å sitte rundt bordet med selskaper som Telenor, Apple, Cisco, Microsoft, IBM, samt IKT-Norge som arrangerte sammenkomsten.

– Regjeringen har fått på plass 1.500 nye IT-studieplasser, og det er ikke ubetydelig, sier Nybø.

Men i forhold til næringslivets krav om minimum 5.000 nye IT-studieplasser, ser tallet svært lite ut.

Statsråden mener man må stille spørsmål ved om fulltidsstudenten er idealet vi bør sette høyest.

– Vi ønsker å endre måten det undervises på, vi kan ikke holde på med det vi nå har gjort i 200 år, når vi vet at det er noe annet som virker, sier Nybø. 

Hun mener det virker som om næringslivet ikke selv vet hva de trenger, og etterlyser bedre kommunikasjon i tiden fremover.

Saken fortsetter under bildet.

 <p><b>TEKNOLOGI:</b> Regjeringen mener de har satset hardt på teknologi i årets statsbudsjett. Her er statsminister Erna Solberg med VR-briller sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. </p>

TEKNOLOGI: Regjeringen mener de har satset hardt på teknologi i årets statsbudsjett. Her er statsminister Erna Solberg med VR-briller sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. 

Stjeler studenter for fort

Også utdanningene var representert i møte med Nybø, og la frem sine egne forventningener og bekymringer til den lyttende statsråden.

– Blant mine problemer er at studentene forsvinner til næringslivet lenge før de er ferdige på programmet. Jeg har UX-designere som fikk jobb etter å ha tatt ett fag, sier dekan ved Oslomets fakultet for teknologi, kunst og design, Egil Trømborg.

Cisco-sjef i Norge, Svein Størmer Thaulow, var klar på at det må tas konkrete grep for å sørge for at næringslivet og utdanningene snakker sammen.

– Vi er nødt til å formalisere dette samarbeidet.

Det er dekan Trømborg helt enig i.

– Jeg må se forpliktende samarbeid fra bedriftene. Vi kan ikke være avhengige av konjunkturer. Her kan staten være med å bidra med økonomisk motivasjon, sier Oslomet-dekanen som også etterlyste flere næringslivsledere inn som forelesere.

Blant forventningene fra næringslivet til regjeringen, i tillegg til 5.000 nye it-studieplasser, er støtteordninger for utdanningsopplegg som varer livet ut, deriblant videre- og etterutdanning.

Næringslivet vil også se at NOKUT, organet som godkjenner nye studier, får endret godkjenningsordningene, slik at det går raskere å få godkjent nye studier. Det var også et fokus at utdanningsinstitusjoner får klare økonomiske incentiver for å møte behovet fra bransjen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå