Slik blir den nye offentlige tjenestepensjonen

Lørdag ble LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter enige med Arbeids- og sosialdepartementet om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. 


<p><b>ENIGE:</b> Arbeidsminister Anniken Hauglie orienterer om ny pensjonsordning i offentlig sektor.</p>

ENIGE: Arbeidsminister Anniken Hauglie orienterer om ny pensjonsordning i offentlig sektor.

– Vi har fått på plass en bærekraftig pensjonsløsning for offentlig sektor som vil stå seg over tid. Den nye ordningen er god for både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet, sier Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding fra Regjeringen. 

Avtalen om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor ble inngått lørdag morgen, etter lange, nattlige forhandlinger. Den skal blant annet gjøre det mer lønnsomt å jobbe lengre og lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. I tillegg vil de som må slutte tidlig bli bedre ivaretatt, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet. 

– Dette er en stor dag for alle offentlige ansatte som nå får en ny og fremtidsrettet pensjonsordning, men også for partene i arbeidslivet og regjeringen. En ny pensjonsordning var helt nødvendig for å sikre offentlig ansatte et godt pensjonsnivå framover når levealderen øker. Nå blir det lønnsomt å jobbe lenger. Jeg ønsker særlig å takke partene i arbeidslivet for et godt samarbeid underveis i prosessen, sier statsminister Erna Solberg.

Slik er avtalen

Den nye pensjonsløsningen skal innføres i 2020, og gjelder for dem som er født i 1963 eller senere. 

Ifølge en pressemelding fra YS er dette den nye modellen i hovedtall: 

  • Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
  • Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G.
  • AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt i alderen 62-70 år som en livsvarig ytelse.
  • Betinget tjenestepensjon innføres som et tillegg til folketrygden for de som ikke kvalifiserer til AFP. Denne tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i offentlig tjenestepensjon fram til og med det året en fyller 61 år.
  • Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
  • Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden.

AFP legges om etter modell fra privat sektor

– Vi er fornøyd med å ha fått på plass en fremtidsrettet løsning. Dette er en merkedag, sier nestleder i YS, Erik Kollerud i en pressemelding.

Pensjonsmodellen som har vært gjeldende frem til nå har gitt stadig dårligere pensjon for hvert nytt årskull, på grunn av levealderjustering av pensjonene som Stortinget vedtok i 2005. Man har heller ikke kunnet tjene opp høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.

– Derfor har det vært viktig for YS å finne en løsning som gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig, enten på grunn av helse eller særaldersgrense. Det har vi funnet frem til nå, sier Kollerud.

Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til å bli påslagsordninger med livsvarige ytelser, og kommer i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til man er 75 år skal gi opptjening. 

Offentlig AFP skal legges om etter modellen for AFP i privat sektor. Denne kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen for alle som er født i 1963 eller senere. Både kvalifisering i privat og offentlig AFP-virksomhet kvalifiserer for AFP. I tillegg innføres det en betinget tjenestepensjon, som skal sikre opptjening også til de som ikke kvalifiserer til ordinær AFP, forklarer YS i pressemeldingen.

Den nye avtalen sier også at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter fylte 62 år, uten at pensjonen avkortes. Hvis man bytter jobb vil man heller ikke miste opptjente rettigheter. 

– Dette gjør at offentlige ansatte får samme fleksibilitet som i privat sektor og kan velge selv når man vil ta ut pensjonen. Det blir også lettere å veksle mellom å jobbe i privat og offentlig sektor, sier Kollerud.

– Det har vært viktig for oss å unngå at overgangen fra gammel AFP ikke blir for brå og å ivareta de som ikke greier å stå i jobb etter 62 år for årskullene 1963 - 1970. De vil få et overgangstillegg ved fratreden mellom 62 og 67 år, sier han.

Ikke aktuell for bedrifter som er i et marked

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener skriver i en pressemelding at den nye ordningen fremdeles gir høye kostnader, men at de blir mer forutsigbare.

«Dessverre er ordningen innrettet slik at den fortsatt gir høye balanseføringskrav. Den er derfor ikke aktuell for virksomheter som er i et marked. Ordningen er heller ikke tilpasset virksomheter som ikke er en del av den offentlige forvaltningen.», heter det i meldingen.

– Spekter mener målet på sikt bør være ett felles pensjonssystem for hele det norske arbeidslivet, og at dette bør baseres på innskuddspensjonsordningen. Selv om vi ikke oppnådde dette nå, er den nye offentlige tjenestepensjonen likevel et langt skritt i riktig retning. Det er også en ordning som legger bedre til rette for at også de yngre årskullene kan sikres en god pensjonsopptjening, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå