Jensen vil spare i Oljefondet

Høy oljepris gjør at finansminister Siv Jensen venter å sette inn 24 milliarder kroner i Oljefondet i år. Det er første gang siden 2015 at hun sparer i fondet.


<p><b>BEDRE TIRER:</b> De siste årene har oljeprisen vært lav, og det har bidratt til at finansminister Siv Jensen har tatt penger ut av Oljefondet i stedet for å spare. Dette er fasaden til Norges Bank, hvor Oljefondet forvaltes.</p>

BEDRE TIRER: De siste årene har oljeprisen vært lav, og det har bidratt til at finansminister Siv Jensen har tatt penger ut av Oljefondet i stedet for å spare. Dette er fasaden til Norges Bank, hvor Oljefondet forvaltes.

Den gode nyheten kommer frem i nasjonalbudsjettet for 2019.

I 2016 og 2017 har regjeringen tatt ut til sammen rundt 160 milliarder fra fondet, men i år blir det ikke noe uttak.

Derimot vil regjeringen spare 24,2 milliarder kroner i Oljefondet i år og 53,3 milliarder kroner neste år, ifølge 2019-budsjettet.

«Sammen med lavere oljekorrigert underskudd bidrar de økte oljeinntektene til at vi nå venter netto avsetning til fondet i år, etter netto uttak i 2016 og 2017», skriver regjeringen.

I fjorårets statsbudsjett forventet Jensen at regjeringen ville ta ut 72 milliarder kroner fra fondet i år, men i mai kuttet hun anslaget på dette uttaket til 21,1 milliarder kroner, etter at oljeprisen hadde steget.

Justerer opp fondets verdi

Bakgrunnen for at regjeringen nå sparer penger igjen er en rask økning i oljeprisen kombinert med at kronen fortsatt er uvanlig svak mot dollaren.

Det gjør at olje- og gasskronene strømmer inn, fra regjeringens direkte eierskap i felt på sokkelen, skatter og avgifter på oljesektoren og utbytter fra Equinor.

«Det anslås dermed en netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland på 53 milliarder kroner i 2019», skriver regjeringen.

Markedsverdien av Oljefondet anslås nå til 8.700 milliarder kroner ved inngangen til 2019, opp fra et anslag på 8.400 milliarder i mai.

Fondets verdi skal øke videre til 10.915 milliarder kroner i 2025, anslår budsjettet.

Venter 578 kroner fatet

Regjeringen legger nå til grunn en oljepris på 578 kroner fatet for 2018 og 583 kroner fatet i 2019. I mai ventet regjeringen en oljepris på 519 kroner i år og 484 kroner neste år.

Mandag ligger oljeprisen på 83,34 dollar fatet, noe som tilsvarer 688 kroner.

Med disse anslagene vil statens netto kontantstrøm fra oljesektoren stige fra 168 milliarder i 2017 til 259 milliarder i 2018, 286 milliarder i 2019 og 299 milliarder kroner i 2020, ifølge budsjettet.

Det er en oppjustering med 35 milliarder for inneværende år og 72 milliarder for neste år, sammenlignet med anslagene fra revidert budsjett i mai.

Få alt om statsbudsjettet i E24s direktestudio

Har begynt å spare

I juni satte regjeringen inn penger i Oljefondet for første gang siden 2016, etter å ha tatt ut penger fra fondet i de foregående månedene.

Sparingen i fondet tok slutt i 2016 fordi pengebruken var høyere enn det regjeringen fikk inn av oljeinntekter.

Les mer: Nå sparer hun i Oljefondet igjen

På det meste har regjeringen skutt inn 384 milliarder kroner i ett enkelt år, noe som forekom i 2008 da prisene lå på sitt høyeste noensinne.

I 2013 overførte regjeringen hele 241 milliarder kroner til fondet, men innskuddet falt til 150 milliarder i 2014 og videre til 46 milliarder i 2015.

Oljeprisfallet i 2014 og 2015 kombinert med økende oljepengebruk gjorde at Jensen i 2016 og 2017 brukte mer oljepenger fra fondet enn det regjeringen fikk inn av oljeinntekter.

(saken fortsetter under figuren)

Fondet vokser fortsatt

Selv om Siv Jensen tar ut penger, har Oljefondet fortsatt å vokse på grunn av stigende aksjekurser globalt og en svak krone mot andre lands valutaer.

Det har gitt Norge en stor fordel, og har gjort at Jensen har kunnet stimulere økonomien med stadig større beløper. Men det kan også endre seg.

Saken fortsetter under annonsen.

Hvis kronen styrker seg eller globale børser faller, vil fondet kunne synke i verdi, noe som vil redusere antallet milliarder som er tilgjengelig til bruk i fremtidige budsjetter innenfor «taket» på tre prosent.

Les mer: Advarer om denne statsbudsjett-grafen

«Dersom kronen styrkes med for eksempel 10 prosent, eller fondet av en annen grunn skulle falle med 10 prosent, vil den avstanden vi nå har til 3-prosentbanen nær bli lukket», skriver regjeringen i budsjettet.

«Dersom fondet faller med for eksempel 25 prosent, som under finanskrisen, vil bruken av oljepenger bli liggende om lag 30 mrd. kroner over 3- prosentbanen», skriver regjeringen.

Utsatt topp i pengebruk

Men så langt hjelper fondets uventet raske vekst regjeringen, ved å gi rom for økt pengebruk.

«Da perspektivmeldingen ble lagt frem i fjor så det ut til at vi allerede hadde nådd toppen for bruk av oljeinntekter, målt som andel av økonomien, og at 3-prosentbanen ville være tilnærmet flat det neste tiåret», skriver regjeringen i budsjettet.

«Siden den gang har fondet økt noe mer enn ventet, og anslagene for fremtidige petroleumsinntekter er blitt oppjustert, slik at toppen nå er skjøvet litt ut i tid», legger regjeringen til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå