- Spetalen tar feil om krisepakkene

Norske økonomiprofessorer mener Øystein Stray Spetalen tar feil i at krisepakkene til eurolandene var en tabbe.

			MER SOSIAL URO kan bli følgen når kostnaden ved bankenes fallitt lempes over på folk flest. Her etter opptøyene i Aten i mai, der fire bankansatte mistet livet.
MER SOSIAL URO kan bli følgen når kostnaden ved bankenes fallitt lempes over på folk flest. Her etter opptøyene i Aten i mai, der fire bankansatte mistet livet.

Øystein Stray Spetalen har skapt debatt med utspillet om at redningspakkene til eurolandene har skapt mer problemer enn orden i økonomien.

Professor i økonomi ved NHH Ola H. Grytten mener Spetalen ikke griper fatt i rotårsaken.

- Feilen er ikke krisepakkene, men at man lot Hellas være med i eurosamarbeidet. Når den tabben først er blitt gjort, har ikke Europas politikere noe valg, sier Grytten til E24 torsdag.

- Må skille

Også økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener Spetalen tar feil på dette punktet.

- Dersom man ikke hadde hjulpet bankene, kunne det skapt en mye verre utvikling, sier Moene, og utdyper:

- Jeg vil ikke si at enhver redningsaksjon overfor banksystemet kan rettferdiggjøres, men man må skille mellom systemrisiko og problemer hos enkeltbanker. Hvis bankenes problemer skyldes at hele systemet fungerer dårlig, da bør myndighetene gå inn og støtte bankene, sier Moene til E24, som synes Spetalen blir litt "lettvint" på dette punktet.

- Man disiplinerer ikke et helt system ved å pålegge en og en bank mer disiplin, sier Moene.

Grytten mener Spetalens forslag om å la staten ta kontroll over bankene, med henvisning til gjeldssaneringen i Skandinavia på begynnelsen av 1990-tallet, heller ikke er uproblematisk.

- Det som ble gjort med bankene i Norge rundt 1990 kan absolutt diskuteres. Mange mener at staten ranet til seg penger da de overtok bankene, sier NHH-professoren.

- Hisser opp middelklassen

Selv om Grytten og Moene ikke støtter Spetalens syn på krisepakkene til eurolandene, mener begge akademikerne at investoren har flere gode poenger.

Moene synes Spetalen blir mest interessant når han peker på at de superrike blir stadig mer bemidlet.

- Hvis man ser på utviklingen fra 1980-tallet til i dag, har den ene prosenten av verdens rikeste økt sin andel av den totale verdiskapningen. Spetalen er inne på et viktig poeng når han sier at de rikeste skaper systemet for deretter å berike seg på det, og så sender regningen til folk flest, sier Moene.

Spetalen sier til Dagens Næringsliv i dag at politikere og ledere i EU, IMF, bankvesenet og finansverdenen "beskytter hverandre på bekostning av den yrkesaktive befolkningens skattetrykk".

Moene tror følgene av økt press på middelklassen, og særlig lavere middelklasse, kan bli tiltakende sosial misnøye.

- Det er lett å hisse opp en desillusjonert middelklasse, sier Moene.

Grytten gir på sin side Spetalen rett i at myndighetene er for kjapt på banen med nødfinansiering. Resultatet blir ansvarsfraskrivelse.

- Spetalen har åpenbart et poeng når han sier at politikerne er for raske med krisepakkene, slik at ting som burde dø ut, ikke får dø ut. Man mister på mange måter ansvaret i finansnæringen, sier Grytten.

- Minner om Schumpeter

Professor Moene sier han er overrasket over gapet mellom det Spetalen sier og det han er kjent for å gjøre som investor.

- I kronikken minner Spetalen meg om en økonom som politisk sett var konservativ, men som i analysene sine var radikal, nemlig Joseph Schumpeter. Schumpeter er mer relevant i dag enn det mange vil skjønne, sier Moene, og forklarer:

- Vi ser i dag at de landene som virkelig gjør det bra økonomisk, er av den byråkratiske, kinesiske typen. De er gjennomregulerte, byråkratiske, kjedelige, og selv om de fratar innbyggerne demokratiske rettigheter, kommer de til å fortsette å være populære etter som Hellas-problemene sprer seg, sier Moene.

Til forsiden.

På forsiden nå