S&P: Nedstenging kostet 143,5 milliarder

Kongressen i USA greide å avverge en økonomisk katastrofe, men 16 dager med stengte statlige dører kostet likevel dyrt for den amerikanske økonomien.

<p>GJENÅPNET: Frihetsgudinnen var en av de offentlige turistattraksjonene som var midlertidig stengt for besøkende. Den ble gjenåpnet allerede 13. oktober, før partene hadde blitt enige om en avtale.<br/></p>

GJENÅPNET: Frihetsgudinnen var en av de offentlige turistattraksjonene som var midlertidig stengt for besøkende. Den ble gjenåpnet allerede 13. oktober, før partene hadde blitt enige om en avtale.

Kongressen i USA greide natt til torsdag å bli enige om en budsjettavtale. Dermed ungikk både USA og verden det mange fryktet kunne bli en økonomisk katastrofe.

Men 16 dager med et nedstengt amerikansk statsapparat har likevel kostet. Ratingbyrået S&P har beregnet at stengte offentlige kontorer kostet den amerikanske økonomien 24 milliarder dollar, ifølge CNN.

Dette tilsvarer omtrent 143,5 milliarder norske kroner.

Nedjusterer vekstprognose

På grunn av dette har ratingbyrået nedjustert sine forventninger til amerikansk økonomisk vekst i fjerde kvartal til 2,4 prosent. Før myndighetene stengte en rekke offentlige kontorer 1. oktober forventet de vekst på 3 prosent.

- Gitt størrelsen på økonomien, er det forholdsvis lite. Men fordi alt skjer på en gang, så raskt, og så uplanlagt; kommer det til å gjøre vondt, sier sjefsøkonom Ann Bovino ved S&P.

- Vi kan absorbere tapene, men det gjør fortsatt vondt, sier hun.

Stengte dører

1. oktober sendte USAs president Barack Obama ut ordren som offisielt ba alle departementene og etatene under den føderale staten om å forberede nedstengning.

Det var første gang på 17 år at deler av USAs statsapparat måtte stenge. Mange hundre tusen offentlige ansatte har i perioden møtt stengte dører.

Men det er ikke bare offentlig ansatte som har lidd under nedstengingen. Føderale entreprenører har også permitert tusenvis av ansatte. Mange små bedrifter har også slitt fordi offentlige oppdrag midlertidig har blitt lagt på is.

Stengte nasjonalparker har dessuten gått ut over turistindustrien.

Forbruket ned

Nedstengingen har også ført til at forbrukerne har strammet inn, ifølge CNN.

Sjefen for Hyundai i USA har tidligere uttalt at budsjettkrisen vil ødelegge for bilsalget i siste kvartal.

- Usikkerheten får potensielle kunder til å vente med store innkjøp, som en bil er, uttalte John Krafcik i Hyundai.

I året siste kvartal pleier salget å gå godt. I denne perioden selger bilforhandlerne unna årets modeller, til gode priser, for å gjøre plass til neste års modeller.

Men Kafrick tror salget vil gå tråere i år. Han sa at de allerede har fått henvendelser fra mer enn tusen kunder som ber om utsettelse på nedbetalinger.

- Masseødeleggelsesvåpen

Avtalen mellom demokratene og republikanerne i Kongressen er en midlertidig løsning. Den innebærer at statsapparatets virksomhet finansieres frem til 15. januar, og at staten kan fortsette å låne penger til å finansiere sin virksomhet frem til 7. februar.

Dermed kan samme situasjon oppstå allerede på nyåret. Investor og milliardær Warren Buffet krever nå en slutt på at politikerne bruker gjeldstaket som pressmiddel.

- Det er som å leke seg med et politisk masseødeleggelsesvåpen, sa Buffett like før avstemningen i Kongressen var avgjort i går.

- Gitt at (avtalen) går gjennom, så mener jeg at det første som må gjøres er at begge sider sier at de skal slutte å bruke gjeldstaket som et våpen, sa Buffett.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå