Staten tar hver fjerde tippekrone

Norsk Tippings overskudd skal gå til samfunnsnyttige formål. Likevel havner hver fjerde krone i statskassen.

MYE GLEDE: Ingenting å si på spillegleden til (f.v.) Torbjørn (14), Venila (17), Dag (10), Pernille (11) og de andre musikantene i Manglerud og Høyenhall skolekorps.
MYE GLEDE: Ingenting å si på spillegleden til (f.v.) Torbjørn (14), Venila (17), Dag (10), Pernille (11) og de andre musikantene i Manglerud og Høyenhall skolekorps.

Et viktig argument for at Norsk Tipping skal ha monopol på pengespill i Norge, er å sikre penger til «samfunnsnyttige formål».

Men det er ikke hele sannheten.

Til statskassen

Hver fjerde tippekrone - 822 millioner - går faktisk til selve statskassen. Og samfunnsnyttige formål kan være så mangt når staten fordeler pengene videre.

I stor grad går de nemlig til store, profesjonelle aktører.

- For hvert kulturtiltak som er på statsbudsjettet så kan du tenke deg at 10 prosent av finansieringen kommer fra spillemidler, mens 90 prosent dekkes på ordinært vis, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Her er noe av det tippemidlene går til:

Livsviktige penger

  • 48 millioner til Den Norske Opera
  • 16 millioner til Nationaltheatret
  • 94 millioner til det nasjonale museumsnettverket
  • 32 millioner til pressestøtte


Og departementet Huitfeldt leder får 10 millioner.

Til sammenligning får alle frivillige organisasjoner 125 millioner tippekroner til å skape aktivitet. På deling.

For norske musikkorps er dette livsviktige penger.

- Norske musikkorps er helt avhengige av tippemidler for å kunne gi et tilbud til alle dem som ønsker å spille i korps, sier Per Kvistad Uddu, president i Norges musikkorps forbund (NMF).

Samtidig merker han at overføringene blir mindre og mindre. For mens kulturbudsjettet har blitt styrket med flere milliarder kroner de siste årene, har tippepotten ikke blitt én krone større.

- Dersom man mener at de frivillige organisasjonene og breddekulturen skal ha gode rammevilkår, så må festtalene følges opp med handling, sier korpspresidenten.

For selv om tippemidlene betyr mye - det er på langt nær nok.

- Det er foreldrene som holder hjulene i gang. Hadde det ikke vært for deres innsats, ville mange barn opplevd at det ville vært for dyrt å spille i korps, sier Uddu.

Når VG besøker Manglerud og Høyenhall skolekorps, møter vi én av disse foreldrene. Lars Ole Ørjasæter har tilbrakt mer enn en mannsalder i korpsbevegelsen.

- Dette korpset får 10 000 kroner i tippemidler hvert år, forteller han.

Mer tid på aktivitet

Men med utgifter på over 200 000 kroner i året, må foreldre, barn og styre bruke mye tid på å skaffe penger.

- Det hadde vært fint om vi kunne brukt mer tid på å skape aktivitet, i stedet for å skaffe penger, sier Ørjasæter.

Det er kulturministeren enig i.

- Arbeiderpartiet har foreslått at de tippemidlene som i dag fordeles over statsbudsjettet i stedet skal gå direkte til kulturtiltak og til idretten, forteller Huitfeldt.

Når endringen kommer, kan hun ikke si noe om.

LES OGSÅ:

Folk tipper for 4 mrd mer – men idretten får ikke en krone ekstra

Norsk Tipping åpner kasino

Statlig eierskap er problematisk

På forsiden nå