Frykter gjeldsbyrde kan gi kommunale kutt

Kommuner med høy gjeld vil slite hvis oljepengefesten ebber ut og rentene stiger, tror KS. Ett prosentpoeng økt rente vil koste kommunene 1,8 milliarder ekstra.


<p><b>MYE GJELD:</b> Gjeldsbyrden har økt i mange kommuner, og det kan bli en hodepine hvis medvinden snur til motvind, mener kommunenes organisasjon, KS. Illustrasjonsbilde.</p>

MYE GJELD: Gjeldsbyrden har økt i mange kommuner, og det kan bli en hodepine hvis medvinden snur til motvind, mener kommunenes organisasjon, KS. Illustrasjonsbilde.

Etter mange gode år har norske kommuner tatt på seg mye gjeld.

Nå kan medvind snu til motvind, sier kommunenes organisasjon KS i en rapport.

De kommunene som har høy gjeld kan få problemer når regjeringens oljepengebruk etter hvert stanger mot taket, samtidig som utgiftene øker.

«Oljepengefesten ebber ut og det blir knapt smuler igjen til moro», fastslår KS.

– Det er ingen grunn til å tro at kommunene blir spart for den justerte kursen i oljepengebruk som må komme, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i KS til E24.

Eika jobbet tidligere i Statistisk Sentralbyrå, og har bare vært i KS - tidligere Kommunenes sentralforbund - i noen uker.

– Kommunene må regne med å møte motvind i form av redusert inntektsvekst og at renten etter hvert går opp. Da vil gjelden bli tyngre å bære, særlig for de kommunene som har mest gjeld, sier han.

Samtidig øker utgiftene til pleietrengende eldre, og veksten i kommunenes skatteinntekter vil trolig dempes etter å ha vært høyere enn ventet de siste årene.

– Kan oppfattes som dramatisk

Rentene vil trolig øke på sikt, noe som kan føre til en saftig økning i renteutgiftene for de kommunene som har høyest gjeld.

Skiftet fra medvind til motvind vil merkes, sier Eika.

– Det kan oppfattes som nokså dramatisk, selv om vi er bedre stilt enn andre aldrende land som ikke har noe oljefond, sier han.

– Man kommer fra en periode med ganske høy inntektsvekst, og så vil man måtte justere den ned samtidig som kostnadene øker. Mengden folk over 80 og folk som er svært pleietrengende vil øke, sier Eika.

– Er du bekymret?

– Jeg kan vel si at jeg er litt bekymret. Jeg mener å se at det vil bli store, men ikke uoverstigelige utfordringer. Det er de samme utfordringene som staten har, og det er ikke så rart. Kommunene er jo den viktigste offentlige velferdsprodusenten.

Kraftig gjeldsvekst

De siste 30 årene har kommunegjelden i gjennomsnitt vokst med nær åtte prosent per år, mer enn gjeldsveksten for både husholdningene og bedriftene.

Gjeldsveksten i kommunene var særlig sterk etter 2000, og gjelden vokser fortsatt fortere enn inntektene, selv om veksten har dempet seg.

 <p><b>GJELDEN ØKER:</b> Kommunenes gjeldsgrad (gjeld som andel av inntektene) har økt de siste ti årene, slik den røde linjen viser. De blå søylene viser at renteutgiftene likevel har vært fallende i samme periode. Det skyldes lavere renter, som vist i den grønne linjen.</p>

GJELDEN ØKER: Kommunenes gjeldsgrad (gjeld som andel av inntektene) har økt de siste ti årene, slik den røde linjen viser. De blå søylene viser at renteutgiftene likevel har vært fallende i samme periode. Det skyldes lavere renter, som vist i den grønne linjen.

Bruttogjelden i kommunene er på 477 milliarder kroner, opp 65 prosent fra 2010.

Ifølge KS er 177 milliarder kroner av denne gjelden renteeksponert, opp fra 115 milliarder i 2012. Hvis renten øker med ett prosentpoeng betyr det at kommunene må ut med 1,8 milliarder kroner ekstra i renter, når man ikke tar hensyn til rentebindinger, sier organisasjonen.

– Sårbarheten for renteøkning er veldig forskjellig mellom kommunene. Men en sånn endring vil være veldig tung å bære for en del kommuner, sier Eika.

Ikke i ubalanse ennå

Så langt er likevel ikke kommunene i økonomisk ubalanse, ifølge KS.

Færre kommuner enn tidligere er for eksempel på Robek-listen, et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse og må søke kommunaldepartementet før de kan ta opp gjeld.

Men mye av årsaken til at kommunene har gjort det godt de siste tre årene er at skatteinntektene deres har økt mer enn ventet. Dette er trolig midlertidig.

– Det vil ta slutt en gang. Disse merinntektene er blant annet knyttet til skattetilpasninger knyttet til utbytter, sier Eika.

Tror inntektsveksten dempes

KS peker på at hvis regjeringen holder seg innenfor handlingsregelen, så kan ikke oljepengebruken økes med mer enn noen milliarder kroner hvert år i de kommende årene, mens økningen har vært på 21 milliarder i året i forrige fireårsperiode.

«Det må en tro får konsekvenser for kommunesektorens inntektsvekst», skriver KS i rapporten.

Kommunene vil måtte stramme inn budsjettene i de kommende årene hvis de skal klare å holde gjelden i sjakk, selv om rentene skulle holde seg i ro og inntektene fortsette å vokse som før.

Hvis inntektene vokser saktere og rentene øker, så vil kommunene måtte stramme inn mer.

Men 2018 blir trolig ikke så ille, ifølge organisasjonen.

– Neste år blir sannsynligvis kommuneøkonomien ganske god, sier Eika.

 <p><b>STOR VARIASJON:</b> Denne oversikten viser kommunenes nettogjeld per innbygger, fordelt på fylke. Gjeldsgraden er høyest i Finnmark, Møre og Romsdal og Troms. Gjelden fordelt per innbygger er høyest i Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane.</p>

STOR VARIASJON: Denne oversikten viser kommunenes nettogjeld per innbygger, fordelt på fylke. Gjeldsgraden er høyest i Finnmark, Møre og Romsdal og Troms. Gjelden fordelt per innbygger er høyest i Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå