Statsbudsjettet på 1-2-3

Regjeringen foreslår å senke selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen, og samtidig øke bruttoskatten på lønn og pensjon, mens flyseteavgiften og den omstridte sukkeravgiften endres. Sjekk alle de foreslåtte endringene her!

Regjeringen anser norsk økonomi å være på vei opp, og legger frem et nøytralt budsjett for neste år.

Det innebærer at oljepengebruken som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge vil være konstant, noe som gir en «budsjettimpuls» på 0,0 prosent.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier regjeringen vil bruke de gode tidene til å «sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge».

– For å sikre fortsatt vekstkraft i økonomien, blir den ansvarlige linjen i finanspolitikken videreført. Dette er et budsjett som er tilpasset den økonomiske situasjonen og som gjør Norge tryggere og sterkere, sier finansministeren.

Her er de viktigste tallene og endringene i statsbudsjettet for 2018:

Slik blir oljepengebruken

Regjeringen legger i statsbudsjettet altså opp til at oljepengebruken målt i prosent av BNP blir uendret i 2019.

Endringen i oljepengebruken følger dermed den forventede endringen i norsk økonomi, noe som innebærer at oljepengebruken målt i kroner vil øke ettersom regjeringen anslår at fastlandsøkonomien vokser med 2,7 prosent.

Oljepengebruken målt i prosent av Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) er anslått til 2,7 prosent neste år. Det er en økning fra 2,6 prosent i år. Den «nye» handlingsregelen som Stortinget har vedtatt legger opp til at man over tid skal ha en oljepengebruk på rundt 3,0 prosent.

I kroner betyr det at regjeringen planlegger en oljepengebruk på 231,2 milliarder kroner neste år – 4,5 milliarder mer enn i anslaget for 2018.

Høy oljepris gjør at regjeringen vil spare 53,3 milliarder kroner i Oljefondet neste år.

Regjeringen legger nå til grunn en oljepris på 578 kroner fatet for 2018 og 583 kroner fatet i 2019.

Med disse anslagene vil statens netto kontantstrøm fra oljesektoren stige fra 168 milliarder i 2017 til 259 milliarder i 2018, 286 milliarder i 2019 og 299 milliarder kroner i 2020, ifølge budsjettet.

Mandag ligger oljeprisen på 83,34 dollar fatet, noe som tilsvarer 688 kroner.

Skatter og avgifter

Selskaps- og personskatt: Regjeringen foreslår å kutte selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen fra 23 til 22 prosent.

Isolert sett innebærer denne endringen en skattelette til alle privatpersoner på 11,46 milliarder kroner.
Denne skatteletten dekkes inn ved å øke trinnskattesatsen med i alt 10,58 milliarder kroner. Trinnskatt er en bruttoskatt som pensjonister og lønnsmottagere betaler.

I sum skriver Finansdepartementet at skatt på inntekt for personer blir redusert med 619 millioner kroner med regjeringens opplegg.

De med høye fradrag, for eksempel for gjeldsrenter, vil i mindre grad enn de med rente- og og andre inntekter få en netto skattelette.

Formuesskatten: Bunnfradraget foreslås å økes til 1,5 millioner kroner. Samtidig foreslås det å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent.

Aksjesparekonto: Reglene endres slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler. Samtidig økes skattesatsen for gevinst og utbytte på aksjer og aksjefond med om lag ett prosentpoeng – hvis regjeringen får det som den vil.

Eiendomsskatten: I statsbudsjettet for 2019 foreslås det at makssatsen for eiendomsskatt senkes fra syv til fem promille. Samtidig foreslås det a beregningsgrunnlaget for skatteutmålingen ikke kan overstige 70 prosent av markedsverdien på boliger.

Gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende

Flypassasjeravgiften: Regjeringen foreslår en omlegging av flyseteavgiften slik at den blir forskjellig avhengig av hvor langt passasjerene reiser. Flyreiser ut av Europa får en høyere sats på 200 kroner per passasjer mens øvrige reiser får en lavere sats på 75 kroner per passasjer.

Sukkeravgiften: Det foreslås en lavere sukkeravgift for sjokolade og sukkervarer, men endringen omfatter ikke drikkevarer som brus og saft.

Elavgift: Det foreslås en reduksjon av denne med 1 øre per kilowattime, noe som vil gi nordmenn en avgiftslettelse på 650 millioner kroner.

Alkohol og tobakk: Regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,5 prosent for brennevin og 1,4 prosent for vin. Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner per 100 gram, en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå. Avgiften på sigaretter, sigarer og røyketobakk økes med 1,5 prosent.

Saken fortsetter under annonsen.

Bil- og drivstoffavgifter

Veibruksavgiftene på drivstoff foreslås økt. Avgiften på bensin økes med 1,5 prosent, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent.

Bilavgifter: Dagens avgifter beholdes. Omleggingen av beregningsmåten for avgifter vil tidligst skje i 2020.

Bompenger: Ordningen med tilskudd for å redusere bompengetakstene utenfor de største byområdene videreføres neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 531,4 millioner kroner til dette formålet.

Klima og miljø: Øker satsingen på flomsikring

Forebygging av flom- og skredskader: Regjeringen vil bevilge totalt 349 millioner kroner til dette formålet, og trekker frem at klimaendringer og mer ekstremvær gir større utfordringer med vann i byene.

CO₂-fangst: Regjeringen foreslår å bevilge til sammen om lag 670 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂, en økning på over 160 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018. Det foreslås at 175 millioner kroner bevilges til arbeidet med et fullskalaprosjekt i 2019.

Enova får over tre milliarder kroner i 2019, ifølge budsjettet. Dette er en økning på 344 millioner kroner fra i år. Bevilgningen skal rettes inn mot tiltak som for eksempel investeringer i grønn skipsfart og nullutslippskjøretøy.

Marin forsøpling: Regjeringen foreslår å gi 25 millioner kroner ekstra til å forebygge og rydde opp i marin forsøpling. Norges internasjonale bidrag i arbeidet mot marin forsøpling styrkes med 250 millioner kroner til 400 millioner kroner neste år.

Mer til vei og jernbane

Regjeringen fortsetter å øke samferdselsbudsjettet, og foreslår å bruke 73,1 milliarder kroner på dette området neste år. Det er en økning på 5,4 milliarder kroner fra saldert budsjett 2018. Blir dette forslaget vedtatt, har samferdselsbudsjettet økt med 75 prosent siden 2013.

Pengene går blant annet til:

Vei: Om lag 5,7 milliarder kroner foreslås bevilget til vedlikehold og fornyingstiltak på riksvei neste år. 514,4 millioner kroner foreslås til konkrete trafikksikkerhetstiltak.

Jernbane: Regjeringen vil øke bevilgningene til jernbanen med 2,9 milliarder kroner fra i år. Det gir et jernbanebudsjett på 26,4 milliarder kroner neste år.

Kollektivtransport: Regjeringen vil øke satsingen på kollektivtransport og gang- og sykkelveier med 45 prosent, som innebærer en pott på 3,7 milliarder. I tillegg settes det av 391 millioner kroner til bygging av Fornebubanen.

Politi og forsvar

Regjeringen setter av 535 millioner kroner ekstra til Heimevernet, Forvaret og politi.

Nye politifolk: Regjeringen vil bevilge 50 millioner kroner til ansettelse av 180 nye politifolk.

Sjøforsvaret: Regjeringen bevilger 295 millioner ekstra til Sjøforsvaret. Det betyr at totalrammen ligger på om lag 4,4 milliarder kroner i 2019.

Arbeid mot ungdoms- og gjengkriminalitet: Det settes av 50 millioner kroner til dette arbeidet i forslaget til statsbudsjett for 2019. I tillegg videreføres politisatsingen i Oslo sør på 30 millioner og 7 millioner i Oslo indre øst. De 50 millionene fordeles på barnevernet (10 millioner), konfliktrådet (16 millioner) og politiet (24 millioner).

Barn, familie og helse: Styrker fastlegeordningen og kutter støtten til glutenfritt kosthold

Styrke fastlegeordningen: Regjeringen vil bevilge 46 millioner kroner til veiledning av studenter i allmennpraksis samt betalt tid til forberedelser for fastlegene, og bevilge 15,6 millioner kroner til å prøve ut nye modeller for utdanningsstillinger i Nord-Norge for å bedre rekrutteringen.

Kutter støtten til glutenfritt kosthold: Regjeringen foreslår at bare personer med cøliaki heretter skal få støtte til glutenfritt kosthold. Også støtten til disse kuttes med nærmere 70 prosent.

Eldrereformen: Regjeringen setter av 48 millioner til eldrereformen, opp fra 12,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Kommunepsykolog: Regjeringen foreslår at det skal være en kommunepsykolog i alle norske kommuner og setter av 50 millioner kroner til dette.

Bekjempe barnefattigdom: Regjeringen setter av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom, deriblant gratis kjernetid i barnehage for toåringer for lavinntektsfamilier, og styrking av bostøtteordningen.

Diverse

350-kronersgrensen: Momsfritaket på 350 kroner på utenlandsk netthandel beholdes.

NRK-lisensen: Regjeringen foreslår å øke denne med 61 kroner neste år, til 3.031,24 kroner. Det er en økning på 2,9 prosent.

Økt lærertetthet: Regjeringen vil bevilge1,6 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og 1,5 milliarder til økt lærertetthet. Regjeringen vil også gi 50 millioner kroner mer til de såkalte lærerspesialistene. Pengene skal gå til å ansette flere spesialister samt å øke lønnstillegget deres ytterligere.

Studiestipend: Studenter vil miste 15 prosent av stipendet, under omgjøring av lån til stipend, hvis de ikke fullfører en grad. Regjeringen regner med at de sparer 256,4 millioner på innstrammingen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå