– Politikk den største trusselen

Til tross for gode nyheter på Korea-halvøya vil disse syv politiske spørsmålene true de rekordsterke børsene i året som kommer. 


<p><b>I FYR OG FLAMME</b>: Nord-koreanske soldater feirer til ære for forskerne som bidro til en vellykket atomsprengning i september 2017.</p>

I FYR OG FLAMME: Nord-koreanske soldater feirer til ære for forskerne som bidro til en vellykket atomsprengning i september 2017.

– Politikk er en mye større trussel mot børsen enn økonomi i 2018, sier investeringsdirektør Stig Roar Myrseth i Dovre Forvaltning til E24.

– Når økonomien ser så bra ut, er det ikke enkelt å komme opp med en kredibel økonomisk trussel.

Konsulentselskapet Eurasia Group maler et lignende bilde i sin risikoanalyse og har gått så langt som å advare mot en uforventet geopolitisk krise med like alvorlige konsekvenser som finanskrisen i 2008.

«La oss være ærlige. 2018 ser ikke bra ut», skriver selskapet på Twitter.

 <p><b>DIREKTØR:</b> Stig Roar Myrseth driver forvaltningsfondet Dovre Forvaltning.</p>

DIREKTØR: Stig Roar Myrseth driver forvaltningsfondet Dovre Forvaltning.

– De dystre spådommene skyldes en kombinasjon av mange uromomenter og et svakere styringsapparat globalt, forklarer Ole Jacob Sending i NUPI. 

– Det er snakk om tre ting. Forholdet mellom mange av de avgjørende statene for global styring er dårligere enn på lenge. Tillitsforholdet mellom innbyggere og myndigheter er dårlig i mange land. Og det er mange usikkerhetsmomenter i form av konflikt og kriser. 

Men hvilke politiske kriser er det egentlig som truer i horisonten? Og hvordan vil de kunne påvirke markedene? 

1. Atomkrig i Nord-Korea

Nord-Korea forblir en geopolitisk verkebyll i 2018 – med atomkrig som verst tenkelig utfall. På nyttårsaften ble nok en oljetanker stanset på vei mot landet etter at nye sanksjoner ble vedtatt før jul. Og selv om Nord-Korea sender en tropp til OL i Sør-Korea og åpner for en direkte telefonlinje, kulminerte frykten for krig da Donald Trump skrev på Twitter at hans atomknapp er større enntil Kim Jong-uns. 

– Markedene er ikke særlig redde for Nord-Korea-situasjonen. Risikoen er ikke priset inn, men den er fortsatt reell. Det er vanskelig å si hva som blir enden på visa, men det er rimelig å anta at konflikten når et slags klimaks i løpet av året, sier Myrseth.


 <p><b>NYTT ÅR:</b> To sørkoreanere ser på Kim Jong-uns nyttårstale på en tv-skjerm inne på jernbanestasjonen i Seoul. </p>

NYTT ÅR: To sørkoreanere ser på Kim Jong-uns nyttårstale på en tv-skjerm inne på jernbanestasjonen i Seoul. 

2. Et mektigere Kina

Myrseth tror at Nord-Korea-spørsmålet blir avgjørende for forholdet mellom USA og Kina.

– Trump ønsker å få med Kina på en blokade av Nord-Korea. Til gjengjeld holder han fingrene unna en toll på kinesisk import til USA – enn så lenge

Kina har for alvor begynt å fylle maktvakuumet som har oppstått som følge av Trump-administrasjonens nye utenrikspolitikk «America First». Xi Jinping kom styrket ut av den 19. partikongressen i fjor, og den kinesiske politiske modellen regnes som mer robust enn noen gang.

 <p><b>STORSLÅTT</b>: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping deltar i en velkomstseremoni i Folkets store hall i Beijing. </p>

STORSLÅTT: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping deltar i en velkomstseremoni i Folkets store hall i Beijing. 

Onsdag ba Xi tusenvis av soldater om å være klare for krig og «ikke frykte døden», ifølge AFP. Kina satser samtidig stort på kunstig intelligens, romfart og annen høyteknologi.

I sum kan Kinas nye status føre til økte spenninger med USA, regionale stormakter som Japan og Australia samt internt i befolkningen.

– Det beste scenarioet for markedene er at Kina bøyer av og at det blir et slags kupp i Nord-Korea hvor en ny leder kan senke spenningsnivået. Faren er at Kina ikke gjør nok, og at Trump mister tålmodigheten og starter en handelskrig – kanskje også gjennomfører et militært angrep mot Nord-Korea, sier Myrseth.

 <p><b>FELLES FIENDE</b>: Irakiske stridsvogner rykker frem mot Anbar-provinsen i november 2017 i jakten på gjenværende IS-krigere. </p>

FELLES FIENDE: Irakiske stridsvogner rykker frem mot Anbar-provinsen i november 2017 i jakten på gjenværende IS-krigere. 

 3. Krig i Midtøsten

– Midtøsten er stadig relevant, fortsetter han. 

IS har nå mistet fotfestet i Syria og Irak, men alt fra stormakter til lokale militser kjemper om innflytelse i maktvakuumet de etterlot seg. Forholdet mellom USA og Iran blir avgjørende i 2018. USA vurderer å trekke seg fra atomavtalen og vil mest sannsynlig fortsette å støtte Saudi-Arabia – Irans fremste rival – for å balansere mot iransk innflytelse i regionen. I tillegg har Israel-Palestina-konflikten blusset opp på nytt etter at USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad.

– Flere av konfliktene kan påvirke oljeprisen. Iran og Saudi-Arabia blir særskilt viktige aktører. Utrenskningene internt i Saudi-Arabia før jul og de nylige demonstrasjonene i Iran hadde en klar påvirkning på oljeprisen. Det dårlige forholdet mellom sentralmakten i Bagdad og irakisk Kurdistan utgjør også en risiko, sier Myrseth.

 <p><b>VEIVALG:</b> Euro-mynter i en et par åpne hender malt i italienske farger symboliserer mange italieneres skepsis til eurosamarbeidet. </p>

VEIVALG: Euro-mynter i en et par åpne hender malt i italienske farger symboliserer mange italieneres skepsis til eurosamarbeidet. 

4. Et fragmentert Europa

En rekke politiske forhold i Europa gir økt risiko for fragmentering. Konflikten i Ukraina og Mueller-etterforskningen i USA kan fort surne forholdet mellom Russland og vesten ytterligere. Brexit-forhandlingene kan skape splittelse mellom Storbritannia og EU. I tillegg skal det avholdes en rekke europeiske valg, blant annet i Italia, Russland, Ungarn, Polen, og Sverige.


Myrseth mener valget Italia blir det viktigste, men har liten tro på at euroskeptiske populister kommer i maktposisjon.

– Det italienske valget blir nok et «non-event», men en eventuelt euroskeptisk regjering vil umiddelbart skape problemer for landets banksektor og statsobligasjoner og sannsynligvis føre med seg en børskorreksjon.

– Uansett er det stadig nye valg og kun et spørsmål om tid før du får en euroskeptisk regjering i et land som er stort nok til å være systemkritisk for euroen. Polarisering, nasjonalisme, antiglobalisering og eliteskepsis generelt kan true frihandel og EU-prosjektet. Det kan derfor bli en ny krise i årene som kommer, understreker han.

6. Handel i Nord-Amerika

 <p><b>TRE NABOER:</b> Flaggene til Canada, Mexico og USA pryder den femte runden med NAFTA-forhandlinger i november 2017. </p>

TRE NABOER: Flaggene til Canada, Mexico og USA pryder den femte runden med NAFTA-forhandlinger i november 2017. 

I 2018 skal USA, Mexico og Canada reforhandle handelsavtalen NAFTA i et politisk klima preget av proteksjonisme og grensemurer. I tillegg er det presidentvalg i Mexico. Ifølge den amerikanske fondsforvalteren BlackRock utgjør forhandlingene en større risiko enn Nord-Korea-spørsmålet. Canadas statsminister Justin Trudeau har sagt at de holder ham våken om natten.

– Hvis NAFTA ryker, tyder det på en tøff forhandlingslinje fra Trump-administrasjonen, forklarer Myrseth.

– NAFTA er viktig primært fordi det er en pekepinn på andre viktige handelsavtaler. Den er ikke stor nok til å påvirke Oslo Børs og verdensøkonomien i særlig stor grad. Men hvis USA ikke blir enige med sine egne naboer, går tankene fort til forholdet til Kina.

7. Konkurs i Venezuela

Venezuelas økonomi er på randen av kollaps etter et kriseår i 2017. Folk sulter, sykehusene mangler utstyr, og demonstranter fyller gatene. Landets valuta, bolivar, falt 97,5 prosent i 2017. I tillegg har synkende import av råolje, som er nødvendig for å fortynne oljen landet selv produserer, gjort at eksperter frykter en total oljekollaps.

– Jeg tipper på en statskonkurs i Venezuela i 2018. Landet kommer ikke til å klare å betale gjelden sin, og det vil påvirke oljeprisen, spår Myrseth.

 <p><b>PÅ RANDEN</b>: To kvinner, én av dem demonstrant og den andre opprørspoliti, konfronterer hverandre under en protest mot matmangel i Venezuela i desember 2017. </p>

PÅ RANDEN: To kvinner, én av dem demonstrant og den andre opprørspoliti, konfronterer hverandre under en protest mot matmangel i Venezuela i desember 2017. 


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå