T-bane-fiaskoen som kostet 600 millioner er fjernet etter 13 år

Reisekortet Flexus skulle gi de reisende et felles billettsystem å forholde seg til i Oslo-regionen. 13 år senere fjernes restene av fiaskoen.


<p><b>FJERNET</b>: Sporene etter de omstridte t-bane-sperringene er fortsatt synlige ved inngangen til Stortinget t-bane-stasjon.</p>

FJERNET: Sporene etter de omstridte t-bane-sperringene er fortsatt synlige ved inngangen til Stortinget t-bane-stasjon.

Levningene etter billettsystemet Flexus har stått ved inngangen til de største T-banestasjonene i Oslo de siste 13 årene. Nå er de røsket opp av bakken og fjernet for godt.

Sperringene ble satt opp i 2005, opprinnelig for å hindre sniking. Med tiden ble de redusert til kortlesere for billettsystemet Flexus, som var tenkt som en felles billettløsning for alle reisende i Oslo-regionen.

Flexus viste seg å være stor fiasko.

Prosjektet har ifølge Aftenposten totalt kostet over 600 millioner kroner, men møtte tidlig krass kritikk, blant annet fordi kontrollørene slet med å holde styr på om passasjerer faktisk løste billett.

Dessuten var kortleserne trege og hadde dårlig batterikapasitet.

Koster en million å fjerne

I 2010 ble det klart at sperringene aldri ville bli tatt i bruk på den måten det var tiltenkt.

Til slutt var det brannsikkerheten som førte til at glassdørene på sperringene ble fjernet, og kun kortleserne sto igjen.

Kommunikasjonssjef Sofie Bruun i Ruter opplyser til Vårt Oslo at fjerningen av sperreportene vil koste rundt en million kroner.

– At utstyret har stått der ubrukt hele tiden har vært en stor belastning for hele kollektivtrafikken, sa administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter til Aftenposten i 2010.

Samarbeidet dårlig

Han mente sperrene aldri skulle blitt montert i første omgang.

Til samme avis sa forsker Julie Runde Krogstad i 2011 at NSB, Oslo Sporveier og SL hadde ulike mål for Flexus, og at det var derfor det feilet. Oslo Sporveier og SL Fusjonerte til Ruter i 2008.

– Sporveien brukte enhetstakst, SL hadde et sonesystem med 88 prissoner og NSB opererte med avstandstakster, sa Krogstad, som hadde forsket på hva som gikk galt ved innføringen av Flexus.

– NSB var også bekymret for at det nye systemet skulle bli for billig sammenlignet med NSB-priser i fylkene rundt Oslo og Akershus. Og mens SL først og fremst har prioritert å kapre rushtidstrafikk, var Sporveiens marked å konkurrere med biltrafikk hele døgnet, la hun til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå