- Som å ønske god jul

Telenors intensjonsavtale med Grameenphone kan være null verdt, mener jusprofessor Tore Bråthen (bildet). Å gi milliardverdier til fattige kvinner byr på store juridiske problemer.

I helgen valgte også stortingspresident Thorbjørn Jagland å stille seg bak fredsprisvinner Muhammad Yunus' krav om å få flertallet av aksjene i mobilsuksessen Grameenphone i Bangladesh fra Telenor

OSE
TEL
.

Men å gi milliardverdier til fattige kvinner i Asia byr på store juridiske utfordringer, om ikke samtlige Telenor-eiere stiller seg bak forslaget.

Det mener jus-professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI.

Flere nyheter fra E24

Telenor eier i dag 62 prosent av aksjene Grameen Phone, mens Yunus' og hans sosiale foretak Grameen Telecom eier resten.

Men om ikke Yunus og hans folk er i stand til eller ønsker å betale markedspris for Telenors aksjer, kan det altså bli svært trøblete - rent juridisk - å få gitt ham aksjene.

Årsaken er at norsk lovverk beskytter Telenors aksjonærer mot at verdier skal kunne tas ut av selskapet, slik at aksjene blir mindre verdt.

Intensjonsavtale kan være verdiløs

Selv ikke den mye omtalte intensjonsavtalen mellom Telenor og Grameen Telecom, kan gjøre det lettere.

- En intensjonsavtale behøver ikke være noe som helst. Det kan være alt fra et ønske om god jul til en rettslig bindende avtaler, sier Bråthen til E24.

Han har ikke lest Telenors avtale med Yunus.

- Men selv et uttrykk som at "Telenor har til intensjon om å selge seg ned" er jevngodt med ønske om god jul, sier professoren.

Tre måter å gi bort verdier

Bråthen stiller opp tre mulige måter å gi Yunus aksjene han ønsker seg:

- I den grad alle aksjonærer er enig, kan man gi gave på samme måte som man tar utbytte, men dette er urealistisk.

- Generalforsamlingen kan ved flertall gi gaver til allmennyttige formål. Det reiser også spørsmålet om dette er et allmennyttig formål. Jeg har ikke kjennskap til Grameenphones' virksomhet, men den er sikkert aktverdig. Det dreier seg uansett om en virksomhet som noen kan ønske å tjene penger på, og dette gjør det høyst usikkert om det kan regnes som en gave til et allmennyttig formål, sier Bråthen.

Han spør seg hva som skal skje dersom man senere ønsker å selge aksjene som eventuelt kommer billig fra Telenor.

Den siste muligheten ligger hos styret, som kan gi allmennyttige gaver som er av mindre verdi.

Les mer om saken:

Få med deg siste nytt fra telebransjen og resten av norsk næringsliv. Meld deg på nyhetsbrevet fra E24.

På forsiden nå