Tjener på å purre

Staten drar inn 268 millioner kroner på purringer når du betaler for sent. Og gebyrene er opptil det femdobbelte av det næringslivet kan kreve.
<b>DEBUT:</b> Endelig kunne Kristin Halvorsen presentere regjeringens første helt eget budsjett.
DEBUT: Endelig kunne Kristin Halvorsen presentere regjeringens første helt eget budsjett.

Glemmer du mobilregningen din, eller en annen regning til privat kreditor ville du måtte betale et purregebyr på opptil 55 kroner, skriver VG.

-Urimelig

Men staten har laget sine egne regler for pengeinnkreving. Er du for sent ute med betalingen til Lånekassen kreves du for 280 kroner i purregebyr, som er fem ganger så høyt som for vanlige regninger.

- Denne retten staten har gitt seg selv til å kreve vesentlig mer når du betaler sent, er urimelig og rammer de med dårligst økonomi særlig hardt, sier studierektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen til VG.

Kun dekke utgifter

Totalt drar staten inn 268 millioner kroner i år på folks for sene betalinger. Dette fordeler seg på 136 millioner kroner til Lånekassen, 76,2 millioner i NRK-lisens, og 55 millioner på årsavgiften til bil.

- Purregebyr er jo egentlig ment for å dekke utgifter i forbindelse med innkrevingen som brevpapir, porto og så videre. Staten bruker dette som en inntekt. Det er jo nesten som du mistenker dem for å ønske at folk ikke skal huske regningen, for å tjene disse summene, sier generalsekretær i Norske inkassobyråers forening Thor Asbjørn Andersen til avisen.

Les også: Skattekutt gir mer skatt

På forsiden nå