Tysk sentralbanksjef senker eurokursen

Bundesbanksjefen åpner for pengetrykking.

<p><b>NYE TONER?:</b> Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann har uttalt seg litt mindre kategorisk om pengetrykking.</p>

NYE TONER?: Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann har uttalt seg litt mindre kategorisk om pengetrykking.

Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann overrasker markedene med ikke å utelukke pengetrykking.

Lenge har Tyskland, og ikke minst den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann, blitt sett på som mer katolsk enn paven i sin motstand mot pengetrykking.

Men nå kan det vise seg at Weidmann ikke er fullt så kategorisk i sin motstand mot pengetrykking som mange har trodd.

I et intervju som MNI har publisert tirsdag sier han at det ikke er utelukket at den europeiske sentralbanken (ESB) kjøper verdipapirer fra banker i eurosonen i et forsøk på å forhindre deflasjon.

I intervjuet sier Weidmann at ESBs tradisjonelle virkemidler, som endringer i styringsrenten, er begrenset i forhold til å bekjempe deflasjon.

Utelukker ikke

Derfor utelukker han ikke kvantitative tiltak som øker pengemengden i eurosonen, selv om slike tiltak medfører en fare for høy inflasjon, noe tyskerne av historiske årsaker frykter. (se faktaboks)

- De ukonvensjonelle tiltak som vurderes er i stor grad ukjent territorium. Det betyr at vi må diskutere hvor effektive tiltakene er og også kostnadene og bieffektene de har, sier Weidmann som også sitter med i ESBs råd og dermed er med å ta beslutninger om ESBs eventuelle tiltak.

- Det betyr ikke at et program for kvantitative tiltak generelt sett er utelukket. Men vi må påse at forbudet mot monetær finansiering overholdes, sier Weidmann.

Eurokursen svekket seg mot amerikanske dollar (se bildet under) umiddelbart etter at intervjuet ble publisert tirsdag formiddag.

(saken fortsetter under bildet)


Tyskerne er nemlig svært opptatt av å forhindre at stater i eurosonen blir finansiering av sentralbanken. Det har heller ikke ESB lov til, etter dagens regelverk.

Vanskelig stridstema

I diskusjonen om kvantitative tiltak har grensedragningen mellom finansiering av medlemsstater i eurosonen og generell stimulans av økonomien vært et vanskelig stridsspørsmål.

Det gjør at eurosonen ikke har gjennomført kvantitative lettelser i en periode hvor både den amerikanske og japanske sentralbanken har pøst ut penger i markedene for å holde rentene lave og sikre at næringslivet får lån.

Det har ført til at eurokursen har styrket seg mot dollar og yen, noe som har bidratt til lavere prisvekst i eurosonen. Euroen har styrket seg med ni prosent mot amerikanske dollar siden bunnen i 2012.

Deflasjonsfrykt

Inflasjonen i eurosonen har de siste månedene vekslet mellom 0,7 og 0,8 prosent og mange frykter et ytterligere fall og at inflasjonen snur til deflasjon.

Deflasjon innebærer langvarig fall i priser og etterspørsel. Når prisene faller, fører det gjerne til at innkjøp utsettes i påvente av lavere priser noe som i seg selv fører til lavere økonomisk vekst eller til og med ny resesjon.

I tillegg øker verdien av gjeld slik at gjeld blir enda tyngre å betjene.

Dette er noe eurolandene frykter midt i arbeidet med å få valutasamarbeidet ut av den økonomiske krisen.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå