Derfor holder markedet pusten før nøkkeltall fra USA

God statistikk kan tolkes som dårlig nytt når den amerikanske konsumprisindeksen slippes onsdag. Markedet frykter at sentralbanken må ta overraskende grep.


<p><b>DYRERE?</b> Ukontrollert prisvekst er enhver sentralbanksjefs mareritt. Federal Reserve vil kunne svare med renteøkninger dersom tempoet i økonomien blir for høyt.</p>

DYRERE? Ukontrollert prisvekst er enhver sentralbanksjefs mareritt. Federal Reserve vil kunne svare med renteøkninger dersom tempoet i økonomien blir for høyt.

Forventninger om høyere inflasjon og renter i USA var en medvirkende eller utløsende årsak til den siste tidens turbulens i finansmarkedene, og denne uken kommer det en fersk oppdatering på konsumprisveksten fra den andre siden av Atlanterhavet.

Det er ventet at denne oppdateringen vil bli fulgt spesielt nøye av den grunn. Usikkerheten er knyttet til at en kominasjon av bra fart i amerikansk økonomi, skattereform og løssluppen budsjettpolitikk kan gi for hete tilstander.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), vil da kunne måtte heve rentene raskere og mer enn ventet for å holde prisveksten i sjakk.

Paradoks

Begynnelsen på uroen i finansmarkedene startet den sammen dagen som sysselsettingstallene for januar ble lagt frem. Den sterke rapporten ga et fall på over 2,5 prosent for Dow Jones-indeksen.

Tilsvarende kan skje denne uken. Dersom inflasjonen løfter seg mot målet til Federal Reserve, som i utgangspunktet styrer mot inflasjon på rundt to prosent, kan det utløse ytterligere usikkerhet.

– Det vil være litt paradoksalt, i så fall. Om inflasjonen endelig kommer opp mot målet burde det være en god nyhet, og ikke en dårlig. Frykten i markedet er at inflasjonen kan overskyte på oppsiden etter hvert. Hvis den kommer sakte opp er det ikke noen dårlig nyhet. Men det er klart at man må se dette i lys av hvor stramt arbeidsmarkedet er, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til E24.

Den månedlige sysselsettingsrapporten for januar viste solid jobbskapning i USA, samt en ledighetsrate på 4,1 prosent og den høyeste timelønnsveksten siden 2009.

– Det man egentlig frykter er at lønnsveksten skal komme kraftig opp fordi arbeidsmarkedet strammer seg kraftig til, og at det skal utløse enn kraftigere renteoppgang enn det som nå ligger i kortene, sier Magnussen.

Saken fortsetter under grafen ...

Gir mer gass

I tillegg til dette kommer altså øvrige ekspansive tiltak som de amerikanske myndighetene har vedtatt.

President Donald Trump leverte på valgløftene om skattekutt, og rett før helgen signerte han en avtale som gjør at USA styrer mot budsjettunderskudd i tusenmilliardersklassen de kommende to årene.

– Dette stimulerer den offentlige etterspørselen ytterligere, og betyr at de gir mer gass i finanspolitikken. Det er vanskelig å tolke annet enn at dette kan gi økt vekst på kort sikt, og dermed bidra til ytterligere press i arbeidsmarkedet, sier Magnussen.

I en lengre horisont er det noen faktorer som peker mot at lønnsveksten skal holde seg moderat, deriblant en aldrende befolkning og press på vareprisene som følge av økt globalisering.

 <p><b>USA-SPESIALIST:</b> Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.</p>

USA-SPESIALIST: Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.

– Spørsmålet er om disse faktorene er sterke nok når ledigheten faller ytterligere, sier Magnussen.

«Støkk i markedet»

Nordea Markets knytter i sin morgenrapport børsuroen til inflasjons- og renteforventningene, og skriver at lønnsutviklingen i januar «satt en støkk i markedsaktørene».

De mener imidlertid at lønnsveksten må opp mot 3,5 prosent før man når Feds mål på to prosent.

«Mer enn noe annet viser reaksjonene på lønnstallene dermed hvor følsomt markedet er for overraskelser i disse type tall om dagen. Alt i alt vil ikke inflasjonstallene denne uken alene ha noen påvirkning på utsiktene for aksjemarkedet på lengre sikt, men her og nå blir de viktige, og de vil få stor påvirkning på børsutviklingen i uken som kommer», skriver meglerhuset.

Investeringsdirektør Stig Myrseth i Dovre Forvaltning har også bitt seg merke i lønnsveksten i januar, men viser til fraværet av øvrige datapunkter som peker mot faretruende høy prisvekst.

«Spinner inflasjonen ut av kontroll, er det bare å selge alt av aksjer, eiendom og obligasjoner. Årsaken er at Fed da vil måtte fremprovosere en resesjon gjennom å heve renten drastisk slik at prisstigningen kan bringes tilbake under kontroll. Jeg heller imidlertid mot at dette er en historie for 2019 eller 2020», skriver han.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>HAUK ELLER DUE?</b> Jerome Powell er USAs nye sentralbanksjef. Han holder et skarpt øye med landets inflasjon.</p>

HAUK ELLER DUE? Jerome Powell er USAs nye sentralbanksjef. Han holder et skarpt øye med landets inflasjon.

Basiseffekter

Økonomene ser for seg en kjerneprisvekst på 1,7 prosent i januar, hvilket vil være en nedgang fra 1,8 prosent i desember.

«Men nå påvirkes jo årsveksten av basisvirkninger, og her skal vi huske på at månedsveksten i januar i fjor var sterk. Så skulle vi heller få se at årsveksten i det kommende januar-tallet ikke tar seg ned, vil dette være et uttrykk for sterk underliggende prisvekst. Og det vil være den tredje måneden på rappen at den underliggende månedsveksten har tatt seg opp», skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbankens morgenrapport.

Inflasjonstallene som kommer denne uken viser utviklingen i den amerikanske konsumprisindeksen, mens Federal Reserve styrer etter den såkalte PCE-deflatoren.

PCE står for Personal Consumption Expenditures. Denne tilsvarer forbrukskomponenten når utviklingen i brutto nasjonalprodukt skal beregnes, og de to statistikken har noe ulik vekting.

Blant annet betyr prisen på helsetjenester mer i PCE-deflatoren, og her er prisveksten lavere enn snittet. Årsveksten i PCE-inflasjonen er dermed lavere, og sto på 1,5 prosent i januar, men de to indeksene følger hverandre.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå