Ekspertene om skattereformen: Ikke det USA trenger nå

Farten i amerikansk økonomi er allerede høy idet landets politikere sier ja til Trumps skattereform. – Økonomien trenger ikke kortsiktig stimulans, mener sjeføkonom.


<p><b>DELSEIER:</b> President Donald Trump er ett skritt nærmere å levere på valgløftet om skattekutt. Ekspertene stiller seg imidlertid skeptiske til tidspunktet.</p>

DELSEIER: President Donald Trump er ett skritt nærmere å levere på valgløftet om skattekutt. Ekspertene stiller seg imidlertid skeptiske til tidspunktet.

Lørdag morgen ble det klart at Senatet med snaut flertall har stemt ja til forslaget om skattereform i USA. Man har dermed tatt et betydelig skritt på veien mot den første større overhalingen av det amerikanske skattesystemet på tre tiår.

I skatteforlaget ligger det betydelige kutt i skattesatsene for amerikanske bedrifter og en tidsbegrenset reduksjon for en større gruppe private skattytere.

Skattereform var en av hovedsakene til den sittende amerikanske presidenten Donald Trump under valgkampen. Trump ønsker med skattekuttene å løfte veksten til omtrent tre prosent på mer eller mindre permanent basis.

Kuttene kommer imidlertid samtidig som økonomien går for nær full maskin.

– Generelt, kommer det en skattepakke her nå, så vil det fyre opp amerikansk økonomi enda mer, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Tidligere denne uken kom det ferske tall som viser at tempoet i den amerikanske økonomien er på det høyeste på tre år. Årsveksten i det amerikanske brutto nasjonalproduktet (BNP) var 3,3 prosent sist kvartal.

Kan gi rentehopp

Sjefen for den amerikanske sentralbanken, Janet Yellen, uttalte omtrent samtidig at de ser økonomisk vekst på bred basis på tvers av sektorene, og at de tror denne utviklingen vil fortsette.

Nettopp den amerikanske sentralbanken, oftest omtalt som «Fed», vil dermed kunne måtte tre i aksjon i større grad enn det man har sett for seg.

– Er det dette amerikansk økonomi trenger?

– Nei, det er ikke det. Om noe kan dette bidra til flere renteøkninger enn det markedet tenker, sier Olsen.

Sjeføkonomen tror imidlertid ikke det bekymrer Trump i spesielt stor grad at amerikanske myndigheter i praksis vil tråkke på gassen og bremsen samtidig.

– Jeg tror ikke han tenker så mye på det samspillet. Han er opptatt av strukturelle endringer i skattesystemet, men det har jo noen ekspansive effekter. Fed, på sin side, må tenke på sine mål knyttet til sysselsetting og inflasjon, sier han.

– Trenger ikke stimulans

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets ser behovet for «drahjelp» fra skattekutt slik situasjonen er i dag.

– Den amerikanske økonomien trenger ikke stimulans på nåværende tidspunkt, fordi den har vokst bra over flere år. Skattekuttene kan nok gi en kortsiktig effekt på veksten, men jeg tror ikke den vil gi lang eller mellomlang effekt. Fordi kapasitetsutnyttelsen i den amerikanske økonomien er så høy, sier Andreassen.

Han stiller seg dog i utgangspunktet positiv til en overhaling av det amerikanske skattesystemet.

– Men jeg tror ikke fordelingseffekten er særlig gunstig, og det er synd reformen kommer på et tidspunkt der økonomien ikke trenger kortsiktig stimulans, sier han.

Ulikheter

Senatets behandling av skattereformen er ikke den endelige bekreftelsen på at reformen faktisk vil finne sted. Før forslaget til slutt skal på Trumps bord, må det forenes med et tilsvarende forslag som ble vedtatt i Representantenes hus sist måned.

Det er ulikheter mellom de to forslagene, blant annet relatert til midlertidigheten i forslaget som ble vedtatt i dag morges.

Den største ulikheten er, ifølge Bloomberg, knyttet til satsen for nye boliglånsfradrag og man må også bli enige om beskatningssatser for multinasjonale, amerikanske selskapers utenlandsinntjening.

I begge forslagene reduseres den generelle selskapsskattene fra 35 til 20 prosent.

– Utfordringen nå blir å få en avtale både Representantenes hus og Senatet kan bli enige om. Men nå er man jo ett skritt nærmere, vedtak i begge kamre var en nødvendig betingelse for skattereformen. Det blir spennende å se om de klarer å bli enige om en felles pakke, sier Kjetil Olsen.

Røde tall

Begge forslagene er ifølge byrået ventet å øke det amerikanske statsunderskuddet med mer enn 1.400 milliarder dollar over ti år.

De røde tallene var hovedbekymringen til den eneste republikanske dissidenten i senatsbehandlingen, senator Bob Corker fra Tennessee.

Eventuelle motvirkende effekter er ikke tatt med i beregningen. Disse er presidentenes kronargument når temaet bringes på bane.

– Jeg tror nok at man må feste seg ved de beregningene som er gjort i forhold til at statsgjelden kommer til å øke. Det er nokså opplagt, sier Kjetil Olsen.

Harald Magnus Andreassen viser til at beløp i 1.000-milliardersklassen ikke er ekstremt når det kommer til å amerikanske statsfinanser, og han tror det er håndterbart.

– Men USA har i utgangspunktet USA det nest største underskuddet i offentlig sektor i verden, 4,5 prosent av BNP. Likevel vedtar de skattekutt. Så jeg tror deler av denne reformen vil bli reversert i fremtiden, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå