Nedstengning bremser forbruket i USA

800.000 offentlig ansatte og deres familier må stramme inn livremmen på grunn manglende lønnsutbetalinger under nedstengningen i USA. Det smitter.

SINNE: Flere demonstranter har vist sitt sinne mot presidenten ved å samle seg utenfor Det hvite hus.
SINNE: Flere demonstranter har vist sitt sinne mot presidenten ved å samle seg utenfor Det hvite hus.

Flere føderale etater er stengt i USA på grunn av budsjettkampen som utkjempes mellom president Donald Trump og Demokratene i Representantenes hus. Presidenten nekter å skrive under på en handelsavtale før Kongressen legger inn fem milliarder dollar til en mur mot Mexico. Men Demokratene, som har flertall i underhuset av Kongressen, nekter å bøye av. 

Inntil videre må 800.000 amerikanske føderalt ansatte leve i uvisshet på når neste lønning kommer inn på konto. Såkalt kritiske ansatte må møte opp på jobb – uten å få utbetalt lønn. 

– At såpass mange ikke får utbetalt lønn, gjør naturlig nok at de får mindre penger å bruke her og nå. Det oppfattes nok som dramatisk på kort sikt for de berørte, og desto lenger «shutdownen» varer, desto sterkere blir trolig nedgangen i forbruket deres, sier Ragnar Torvik, som er professor i økonomi ved NTNU.

Nedstengningen, som har vart siden 22. desember, er allerede den lengste i amerikansk historie. 

Les også: Slik preger Donald Trumps «shutdown» USA (+)

Smitter

Hvor store økonomiske følger nedstengningen får, er ikke klart. Men konsekvensene av nedstengningen gjør seg allerede synlig i gatene:

– Det er helt vilt. Det er ikke nok til å betale henne en gang, sier Yonas A. Seyoum, som er daglig leder på Esprinto Café i Washington D. C., til New York Times.

Washington D.C. har landets høyeste tetthet av statsansatt, med en femtedel av alle føderalt ansatte. I tillegg til at mange ikke får lønn, så er ikke museene i byen åpen.
Det gir færre turister, som igjen gir færre besøkende til spisesteder og butikkene.
Nedstengningen smitter med andre ord over på flere enn de som ikke får lønn.

Liten del av arbeidsstyrken

Føderalt ansatte utgjør i alt 1,5 prosent av arbeidsstyrken i USA, skriver New York Times. De 800.000 arbeiderne som ikke får lønn utgjør kun en andel enn dette. 

– De negative effektene ved «shutdownen»  kan bli forsterket ved at private forbrukere blir mer usikre på fremtiden, men også ved at de som skal foreta investeringer blir usikre på hvor godt det politiske systemet fungerer, sier Torvik.

Normalt sett har lønnen blitt etterbetalt etter at Kongressen og presidenten har kommet til enighet om et nytt budsjett. Så langt vet ingen om dette blir etterbetalt når et budsjett kommer på plass. 
Hvorvidt lønnen blir etterbetalt, men også forventningen om å få etterbetalt den tapte inntekten, kan påvirke den amerikanske økonomien. 

– Hvis folk vet med sikkerhet at går inntektsbortfallet går raskt over, så blir effekten på forbruket mindre ved at de drar på med sparemidler. Det kan også tenkes at den del av forbruket som holdes igjen i påvente av en løsning, blir kompensert hvis arbeidstagerne får etterbetalt lønnen, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå