Obamas finansminister om USAs gjeld: – En tikkende bombe

Skattereformen vil øke USAs gjeld og er en tikkende bombe, ifølge Obamas finansminister Jacob Lew. Men Trump-tilhengerne satser på boom i økonomien.


<p><b>OMSTRIDT REFORM:</b> Her viser USAs president Donald Trump frem skattekuttene på 1.500 milliarder dollar etter signeringen 22. desember. Mens «budsjetthaukene» frykter økt gjeld og stigende renteutgifter satser tilhengerne av reformen på økt økonomisk vekst som vil styrke landets inntekter.</p>

OMSTRIDT REFORM: Her viser USAs president Donald Trump frem skattekuttene på 1.500 milliarder dollar etter signeringen 22. desember. Mens «budsjetthaukene» frykter økt gjeld og stigende renteutgifter satser tilhengerne av reformen på økt økonomisk vekst som vil styrke landets inntekter.

USAs skattereform vekker til live en gammel debatt: kan skattekutt sette nok fart på økonomien til å øke statens inntekter?

Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget frykter at president Trumps skattekutt bare vil øke landets budsjettunderskudd, til over 1.000 milliarder dollar i 2019, fra et underskudd på 666 milliarder dollar i 2017.

Tilhengerne av skattelettelsene mener derimot at USAs bedrifter vil bli mer konkurransedyktige, og at økt aktivitet vil kunne øke statens inntekter.

En av kritikerne av skattereformen er demokraten Jacob Lew, som var stabssjef i Det hvite hus under president Obama og USAs finansminister fra 2013 til 2017.

– Gjelden er en tikkende bombe, sier Lew til Bloomberg.

– Du kan ikke ha en finanspolitikk der du bruker tusenvis av milliarder dollar du ikke har, på et tidspunkt hvor økonomien gjør det bra, sier han.

Lew frykter at skattereformen bare vil øke USAs gjeld ytterligere, og at skattekuttene kan bli dekket inn gjennom kutt i fattiges helseforsikringer og andre offentlige tjenester.

 <p><b>STIGENDE GJELD:</b> Slik har USAs gjeld til offentligheten utviklet seg, målt som andel av landets brutto nasjonalprodukt. Tallen fra 2017 til 2030 er anslag fra den amerikanske Kongressens budsjettkontor.</p>

STIGENDE GJELD: Slik har USAs gjeld til offentligheten utviklet seg, målt som andel av landets brutto nasjonalprodukt. Tallen fra 2017 til 2030 er anslag fra den amerikanske Kongressens budsjettkontor.

Trump ser positive tegn

Stridens kjerne er den 503 sider lange loven om skattereform, «Tax Cuts and Jobs Act», som ble banket gjennom i begge kamre i Kongressen før jul, og deretter signert av president Donald Trump.

Trump-administrasjonen har argumentert for at det er mulig å kutte skatter uten at gjelden skyter i været, fordi landets vekst vil tilta. Torsdag sa president Trump at han allerede ser positive tegn.

– Loven om de historiske skattelettelsene jeg signerte før jul, for bare to uker siden, leverer allerede betydelig økonomisk gevinst. Hundretusener av amerikanere får høyere lønn, bonus og pensjonsinnbetalinger, og alt sammen skyldes skattekuttene og skattereformen, sa Trump.

– Arbeiderne i AT&T, Bank of America, Comcast, Southwest Airlines, American Airlines og mange andre selskaper får nå bonuser på 1.000 dollar eller mer, la han til.

 <p><b>SPÅR GJELDSVEKST:</b> Slik vil USAs gjeld kunne utvikle seg i årene fremover, ifølge den amerikanske tenketanken CRFB.</p>

SPÅR GJELDSVEKST: Slik vil USAs gjeld kunne utvikle seg i årene fremover, ifølge den amerikanske tenketanken CRFB.

– Henter tilbake selskapene

Da han signerte skattereformen like før jul hevdet presidenten at det å senke USAs selskapsskatt fra 35 til 21 prosent ville forbedre landets konkurransekraft og dermed bidra til høyere vekst.

– Det betyr at flere produkter vil bli laget i USA. Mange ting vil skje i USA. Vi kommer til å hente tilbake selskapene våre. De har allerede begynt å komme tilbake, sa han.

Trumps syn får støtte av organisasjoner som Reforming America’s Taxes Equitably (Rate Coalition), som lenge har kjempet for lavere selskapsskatter.

– Da John F. Kennedy kjempet for skattelettelser i 1963 sa han at det var «stigende tidevann som ville løfte alle båter», skriver James R. Pinkerton i Rate Coalition, hvor blant andre Boeing og AT&T er medlemmer, i en kronikk i The Hill.

Kennedys skattelettelser ble gjennomført i 1965, etter hans død. Og de virket etter hensikten: USAs underskudd ble faktisk redusert i årene som fulgte, målt som andel av økonomiens størrelse.

– Å få tidevannet til å stige kan fortsatt bli et mål vi står sammen om, skriver Pinkerton.

Frykter økt gjeld

E24 har flere ganger tidligere omtalt USAs betydelige offentlige gjeld, som nå er på godt over 20.000 milliarder dollar, hvis man regner med statens interne gjeld.

Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget anslo før jul at skattereformen vil øke USAs underskudd til 781 milliarder dollar i 2018, 1.020 milliarder dollar i 2019 og 1.070 milliarder dollar i 2020.

Dette vil være de største offentlige underskuddene siden 2012.

– Hvis lovgiverne vil bruke mer på forsvar eller andre poster, gi ytterligere katastrofehjelp, eller tilby flere skattekutt, må de kompensere for kostnadene med nye skatter eller kutt i utgiftene, sier CRFB-leder Maya MacGuineas.

Les mer: – Mangler 206.000 milliarder dollar

Tror gjelden vil øke

Også Kongressen har regnet på USAs fremtidige gjeld.

Kongressens «Joint Committee on Taxation» har medlemmer fra både representanthuset og senatet, og anslår at USAs gjeld vil øke med 1.450 milliarder dollar mellom 2018 og 2027 på grunn av skattereformen.

Penn Wharton-skolen ved Universitetet i Pennsylvania anslår at loven vil øke USAs gjeld med mellom 1.950 milliarder og 2.200 milliarder dollar det neste tiåret.

Saken fortsetter under annonsen.

Wharton-økonomene legger til grunn at USAs økonomi vil være mellom 0,6 prosent og 1,1 prosent større i 2027 med skattekutt enn det den ville ha vært uten.

Frykter høyere renter

Det er usikkert hvor mye gjeld USA kan håndtere. Statens renteutgifter utgjør nå rundt 7 prosent av de samlede utgiftene, ifølge Newsweek. Hvis renten stiger, kan gjelden bli mer krevende å håndtere.

I sin ferskeste rapport (juni 2017) anslo Kongressens budsjettkontor (CBO) at USAs gjeld til offentligheten vil øke fra 77 prosent av brutto nasjonalprodukt på slutten av 2017 til 91 prosent av BNP i 2027, eller fra 15.000 milliarder til 26.000 milliarder dollar.

– Sannsynligheten for en finansiell krise i USA ville øke. Det ville bli større risiko for at investorer vil bli uvillige til å finansiere regjeringens lånebehov, med mindre de kompenseres med svært høye renter, skriver CBO.

Les mer: Mener USA svekkes av gjeld på 171.000 milliarder kroner

President Trump legger nå opp til enda høyere utgifter: Han ønsker å bruke rundt 1.000 milliarder dollar på innenlandsk infrastruktur, og håper på en tverrpolitisk avtale.

– Vi kommer til å få det til ganske raskt, sa Trump da han signerte skattereformen før jul.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå