– Resesjonen ligger i hendene til Trump og Johnson

Både britiske og amerikanske statsrenter inverterte onsdag – et tydelig tegn på kommende resesjon. Men det er fortsatt geopolitikk som avgjør, mener sjeføkonom.


<p>Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management</p>

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management

Onsdag ettermiddag falt renten på langvarige statsobligasjoner under renten på de kortvarige. Det sendte aksjemarkeder verden over bratt ned, deriblant Oslo Børs, som noterte seg for årets største fall.

Fenomenet anses som et pålitelig varsel om kommende resesjon, og har kommet forut for hver eneste resesjon de siste 50 årene.

Imidlertid er det verdt å nevne at det ofte tok måneder, og også år, før den økonomiske nedgangstiden slo til.

– Sannsynligheten for at dette faktisk varsler en resesjon, avhenger av hvor lenge vi har en fallende kurve. De negative rentekurvene har vært ganske pålitelige resesjonssignaler, men de skal holde seg negative en stund før det er et negativt signal, sa seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24 tidligere onsdag.

Derfor er det mer konstruktivt å holde blikket rettet mot de geopolitiske forholdene, mener sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn.

Han mener det i større grad er USAs president Donald Trump og Storbritannias statsminister Boris Johnson som sitter bak spakene, med henholdsvis handelskrig og brexit som avgjørende faktorer.

Les også: (+) Denne grafen har varslet hver eneste resesjon siden 50-tallet

Komplisert bilde

Inverteringen av statsrentene i USA og Storbritannia har like fullt vært et pålitelig varsel for resesjoner, historisk sett, men:

De siste tre syklusene har det imidlertid tatt over 18 måneder fra inverteringen til aksjemarkedene nådde toppen og falt, ifølge DNB Markets-strateg Paul Harper.

Dessuten er det flere nyanser som kompliserer bildet ytterligere, forteller Wilhelmsen i Nordkinn. Han viser spesielt til at lange statsobligasjoner historisk sett alltid har hatt positiv terminpremie, men at dette nå har snudd.

Dermed har det blitt mer kostbart å kjøpe lange renter, og motsatt mer lønnsomt å kjøpe korte renter, selv om risikoen ved de lange rentene fortsatt har vært større.

– Du har tidligere fått betalt for å gå ut på avkastningskurven, det er det normale, fordi det er ansett som mer risikabelt å kjøpe lange statsobligasjoner enn korte. Realavkastningen vil avhenge av hvor mye inflasjon det blir neste periode.

Inflasjonsrisikoen var tidligere ansett for å være ganske stor, eller i alle fall betydelig nok til å gi positiv terminpremie, forklarer Wilhelmsen.

– Men den har ikke vært konstant, selv om den alltid har vært positiv. Og rundt 2015 skjedde det en endring der den gikk til null, og de siste tre årene har terminpremien vært negativ. Det vil si at du har måttet betale for å kjøpe lange statsobligasjoner, og det har blitt mer lønnsomt å kjøpe korte.

Det er flere grunner til endringen, forklarer Wilhelmsen: Blant annet har investorene blitt mindre redde for inflasjonen, og det har blitt mer populært å bruke lange statsobligasjoner som «hedge» – sikring – mot aksjekursfall. 

– Det kompliserer bildet. Tidligere har invertering vært et pålitelig varsel, men fordi terminpremien er blitt negativ, så er det litt mer skepsis til om det er like pålitelig som tidligere.

Arbeidsledigheten det andre tegnet

Dessuten er det flere andre varsler om resesjon som bruker å følge med inverteringen, påpeker Wilhelmsen.

– Ved de tidligere periodene med resesjon i USA har vi i forkant sett en oppbygging av bobler, arbeidsledigheten har skutt i været eller Fed har satt opp renten veldig mye for å ta livet av inflasjonen. Men det er ingen av disse forholdene som lyser rødt på varsellampene. Fed har satt opp renten, men ikke spesielt høyt.

Wilhelmsen minner om det mest pålitelige varselet for resesjon i USA, utenom rentekurven, har vært arbeidsledighetstall.

– Men arbeidsledigheten ligger veldig lavt og det er ingen tegn til at den skal stige mye, så på kort sikt er det lite som tyder på resesjon.

Dermed er det altså fortsatt en del usikkerhet knyttet til om vi faktisk står overfor en kommende resesjon.

– Personlig vil jeg heller fokusere på sannsynligheten for om handelskrigen eskalerer videre. Den globale veksten er svekket, og vi vet ikke hva som blir utfallet av brexit.

– Det er godt mulig det blir «worst case scenario» med full handelskrig og en hard brexit. Da blir det sannsynligvis resesjon. Mens dersom vi får en utsettelse eller avtale i brexit, og samtidig en ny forhandling eller avtale mellom USA og Kina, så kan kanskje den økonomiske veksten stabilisere seg og ta seg opp igjen, sier Wilhelmsen.

– Så jeg vil si at resesjonen nå ligger i hendene til Trump og Boris Johnson.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå