USA trapper opp låneopptaket: Trumps gjeldsberg skaper hodepine

USA trapper opp låneopptaket for å finansiere blant annet skattekutt. Økonomer frykter en smell for USAs vekst, som i verste fall kan smitte til aksjemarkedet.


<p><b>LÅNER MER:</b> USAs president Donald Trump har lovet skattekutt og store investeringer for å få fart på landets vekst. Det øker landets gjeld, og hvis rentene fortsetter oppover kan renteutgiftene bli enorme. Det kan fort bli en betydelig hodepine for Trump, som her kommer ut av presidentflyet.</p>

LÅNER MER: USAs president Donald Trump har lovet skattekutt og store investeringer for å få fart på landets vekst. Det øker landets gjeld, og hvis rentene fortsetter oppover kan renteutgiftene bli enorme. Det kan fort bli en betydelig hodepine for Trump, som her kommer ut av presidentflyet.

329 milliarder dollar (2.712 milliarder kroner).

Dette er summen det amerikanske finansdepartementet legger opp til å låne i markedet bare i tredje kvartal, for å finansiere alt fra veier til militærvesen og kutt i skattene.

For bare tre måneder siden var anslaget fra USAs regjering 462 milliarder kroner lavere enn dette, men pengebruken har skutt i været under president Donald Trump.

– Den nasjonale gjelden vil komme tilbake som tema med et smell, etter årevis i dvale, skriver Maya MacGuineas i en kommentar publisert av CNN.

Hun leder tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB), som kjemper for at USA skal redusere sin statsgjeld og skape en mer bærekraftig økonomi.

Skylder 128.300 milliarder kroner

Hvis man ikke regner med intern gjeld mellom ulike deler av staten sitter USA nå på 15.600 milliarder dollar (128.300 milliarder kroner) i statsgjeld.

Medregnet den interne gjelden er regningen på 21.300 milliarder dollar, ifølge tall fra USAs finansdepartement.

Kongressens budsjettkontor (CBO) anslår USAs gjeld til markedet til 78 prosent av brutto nasjonalprodukt ved utgangen av 2018, og spår at gjelden vil fortsette å stige til 152 prosent av BNP i 2048.

Det vil i så fall være godt over USAs historiske gjeld. Så langt har landets høyeste gjeld noensinne vært på 106 prosent av BNP, like etter andre verdenskrig, ifølge CRFB.

Renteutgiftene kan stige

Med renter som er de laveste på 5.000 år har det så langt vært enkelt for bedrifter, husholdninger og stater å låne mye uten å bli kvalt av rentebyrden. Men i USA er rentene nå på vei oppover, og sentralbanken lover å fortsette med hevingene.

Høyere renter gjør også at USAs renteutgifter vil stige, advarer CRFB. For hvert prosentpoeng høyere rente vil USA gjeld stige med 1.900 milliarder dollar mer over en tiårsperiode, ifølge tenketankens beregninger.

– Før 2030 kan vi få renteutgifter på 1.000 milliarder dollar i året. Rentene har vært lave til nå, men det endrer seg. Når rentene går opp, må vi betale mer for ny og gammel gjeld, sier MacGuineas.

Trumps ferske skattekutt og Kongressens vedtak om økt pengebruk vil øke landets statsgjeld med 2.300 milliarder dollar bare de neste ti årene, ifølge CRFB.

 <p><b>STIGENDE GJELD:</b> Denne figuren fra Nordea Markets viser Kongressen budsjettkontors anslag på de årlige budsjettunderskuddene i USA som en linje, mens søylene viser USAs årlige utstedelse av obligasjoner.</p>

STIGENDE GJELD: Denne figuren fra Nordea Markets viser Kongressen budsjettkontors anslag på de årlige budsjettunderskuddene i USA som en linje, mens søylene viser USAs årlige utstedelse av obligasjoner.

Trapper opp låneopptaket

Med mindre økonomien i USA skyter enda mer fart, må USA utstede enda flere obligasjoner for å finansiere økt gjeldsopptak.

– Ideen om at skattereformer vil betale for seg selv vil bli testet nå, sier Ian Lyngen, som leder BMO Capital Markets' strategi for statsobligasjoner, til Wall Street Journal.

Denne uken sa USAs finansdepartement at det ville utstede 1 milliard dollar ekstra i rentepapirer i hver av sine auksjoner de neste månedene.

Når det kommer flere rentepapirer på markedet, vil trolig investorer kreve høyere rente for å kjøpe papirene, påpeker CNBC.

Så langt har ikke rentene løpt løpsk. Renten på tiårige statsobligasjoner fra USA har steget fra 2,5 prosent til rundt 3 prosent siden Donald Trump ble president i 2017.

– Kraftig økonomisk vekst har ikke vært tilstrekkelig til å dempe budsjettunderskuddet – faktisk går underskuddet og låneopptaket kraftig opp, og så godt som ingen i Washington ser ut til å bry seg, skriver Greg Valliere, global sjefstrateg hos Horizon Investments i et notat denne uken, ifølge CNBC.

Venter høyere underskudd

CBO venter at USAs årlige underskudd vil øke til rett under 1.000 milliarder dollar i 2019, og stige videre til 1.500 milliarder dollar i 2028. I fjor betalte USA 458 milliarder dollar i renter, ifølge CNBC.

USAs bedrifter har også mye utestående gjeld, rundt 9.000 milliarder dollar, ifølge CNBC. Fortsetter rentene å stige, kan investorer begynne å bekymre seg for bedriftenes evne til å fortsette å vokse samtidig som de skal betjene økende renteutgifter.

– Er markedene klare for økte renter på USAs statsobligasjoner, hvis de skyldes økt utstedelse og (kanskje) overoptimistiske anslag på statsinntektene? spør Nick Colas i DataTrek Research i et notat, ifølge CNBC.

Lavere utenlandsk interesse

Noen må også kjøpe den økende mengden statspapirer fra USA, men interessen for amerikanske statspapirer i utlandet har bremset kraftig.

– At planene for utstedelse øker nok en gang reiser spørsmålet: Hvem vil kjøpe statsobligasjoner? spurte Nordea Markets i et notat fredag.

– Det er selvsagt vanskelig å finne korrekte data på dette temaet, men ferske data antyder (første kvartal 2018) at innenlandske aktører vil måtte absorbere det meste (om ikke all) utstedelsen, skriver Nordea.

Ifølge banken har ikke utenlandske aktører nettokjøpt amerikanske statspapirer siden midten av 2016.

Noe av årsaken til at gjelden må finansieres innenlands i USA er at mange sentralbanker kjøper amerikanske papirer når de bygger opp reserver. Men nå er dollaren så sterk at mange i stedet bygger ned sine reserver, påpeker Nordea.

 <p><b>MYE INNENLANDSK:</b> Slik fordeler kjøperne av USAs rentepapirer seg mellom sentralbanken, utenlandske aktører, banker og fond, husholdninger og selskaper, samt lokale myndigheter.</p>

MYE INNENLANDSK: Slik fordeler kjøperne av USAs rentepapirer seg mellom sentralbanken, utenlandske aktører, banker og fond, husholdninger og selskaper, samt lokale myndigheter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå