Utsikter til enda lavere renter i Norge: «Vi får håpe finansministeren er forberedt»

Om få uker kan Siv Jensen på ny få anbefaling å øke kravene til bankene.

<p><b>MOT NULLRENTE:</b> Finansminister Siv Jensen (Frp) under pressekonferansen etter møtet med statsministeren og sentralbanksjefen som handlet om situasjonen i norsk økonomi i januar.</p>

MOT NULLRENTE: Finansminister Siv Jensen (Frp) under pressekonferansen etter møtet med statsministeren og sentralbanksjefen som handlet om situasjonen i norsk økonomi i januar.

De aller fleste prognosemakere mener Norges Bank kommer til å senke styringsrenten til historisk lave 1,0 prosent på sitt møte 19. mars, og mange av dem tror det er enda flere rentekutt på vei.

Samtidig skal Norges Bank gi en ny anbefaling til finansminister Siv Jensen om nivået på den motsykliske kapitalbufferen (se faktaboks).

Så langt har finansministeren holdt seg til rådet fra Norges Bank om en kapitalbuffer på en prosent.

Men med enda lavere renter øker sannsynligheten for at Norges Bank ber om at finansministeren strammer til.

Tror på økte krav

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen mener det er «trolig at Norges Bank vil anbefale regjeringen å øke det motsykliske bufferkravet overfor bankene» etter hvert som renten går ned, uten at hun overfor E24 vil spå at dette rådet kommer allerede i mars når Norges Bank skal avgi sin kvartalsvise vurdering og anbefaling.

Hennes økonomkollega Pål Ringholm i Swedbank mener på sin side at tiden er overmoden for en økning av kravet til motsyklisk kapitalbuffer.

– Det er vanskelig å forstå at motsyklisk kapitalbuffer ikke er dratt helt opp til taket, sier Ringholm.

Han mener vi har et boligmarked i Norge som etter de fleste kjennetegn er dyrt.

– Det må ikke sprekke, men det har vanlige kjennetegn på investeringsobjekter som er strukket.

Den motsykliske kapitalbufferen står nå på 1 prosent. Taket er på 2,5 prosent.

Ville ha økning i fjor

I motsetning til Norges Bank anbefalte Finanstilsynet allerede i desember at kapitalkravet burde vært hevet fra 1 til 1,5 prosent.

Også Finanstilsynet skal gi et nytt råd til Finansdepartementet innen utgangen av mars.

– Jeg kan ikke forskuttere hvilken anbefaling vi vil gi. Siden forrige vurdering har vi fått ny statistikk for boligpriser og husholdningenes gjeld som bekrefter høy prisvekst i boligmarkedet og fortsatt vekst i husholdningenes gjeldsgrad, sier Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til E24.

– En slik utvikling er ikke bærekraftig på sikt, legger han til.

Og nå ser rentene ut til å falle enda mer.

<p><b>ANBEFALER FRADRAGSKUTT:</b> Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.</p>

ANBEFALER FRADRAGSKUTT: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

– Vi har en vekst i boligpriser og i husholdningenes gjeld som ikke kan vare. Jo lengre dette varer, jo større er risikoen for at det ender med en kollaps og et kraftig tilbakeslag i økonomien, sier Baltzersen.

Han mener enda lavere rente vil bidra til at denne utviklingen vil fortsette, men peker på at usikkerheten som oljeprisfallet har skapt, kan virke i motsatt retning.

Vil fjerne rentefradrag

Elisabeth Holvik mener myndighetene må forsøke å unngå å heve den motsykliske kapitalbufferen fordi det vil føre til at bankene i mindre grad vil gi lån bedrifter, noe som kan bremse veksten i økonomien.

– Jeg foretrekker at de heller fjerner skattefradraget for gjeldsrenter eller endrer beskatning av bolig på annen måte, sier Holvik til E24.

<p><b>ANBEFALTE KRAV:</b> Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.</p>

ANBEFALTE KRAV: Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Hvis skattefradraget for gjeldsrenter fjernes, vil ikke bare ordinære boligkjøpere påvirkes. Også de som gjennom lånefinansierte boligkjøp for utleie vil spare formuesskatt, vil merke det, noe som vil fjerne en drivkraft bak boligprisveksten.

– Tror du det kommer slike forslag fra dagens finansminister?

Det ser ikke slik ut, men det mangler ikke på råd fra fagøkonomene. Men så har vi jo Scheel-utvalgets innstilling som skal behandles, sier Holvik.

Blant Scheel-utvalgets anbefalinger i fjor høst var en viss innskjerping av formuesbeskatningen av bolig og innføring av en lav skattesats på utleieinntekter.

Utvalgets innstilling er nå ute på høring med svarfrist like etter påske.

Har hun verktøy?

Holvik tror ikke et rentekutt 19. mars blir det siste fra Norges Banks side og hun utelukker ikke at det også i Norge kan bli nullrente på sikt, slik nabolandene våre har.

«Vi får håpe finansministeren er forberedt, og at hun har alternative verktøy i kofferten for å hindre at kredittveksten og boligprisene i et slikt scenario skyter ny fart», skriver Holvik i sin siste månedsrapport.

Finanstilsynsdirektør Baltzersen vokter seg vel for å blande seg inn i en konkret skattedebatt, men konstaterer at det er «forhold som påvirker boligmarkedet som ligger utenfor Finanstilsynets domene».

- Lave renter og skattefavorisering av bolig bidrar til høye etterspørsel etter lån og boliger. Finanstilsynet gir ikke noe råd om hvordan skatteregler bør innrettes, men vi peker på at skattereglene påvirker boligmarkedet, sier han.

<p><b>- I TAKET:</b> Swedbank-analytiker Pål Ringholm mener myndigheten burde satt kapitakravet i taket.</p>

- I TAKET: Swedbank-analytiker Pål Ringholm mener myndigheten burde satt kapitakravet i taket.

Han påpeker at Finanstilsynet ikke har virkemidler til å bremse etterspørselen bolig og boliglån, men at deres jobb er å forebygge systemrisiko gjennom å sikre seg at bankene bygger opp egenkapital slik at de kan stå imot når og hvis det økonomiske tilbakeslaget kommer.

– Kundene får lavere rente

Swedbanks Ringholm er ikke i tvil om hva som kommer til å skje om Norges Bank senker renten 19. mars og det ikke kommer andre tiltak for å bremse utlånsveksten.

– Det vil bli «same procedure as last time». Da vil bankene garantert senke rentene sine, sier analysesjef for kreditt Pål Ringholm i Swedbank til E24.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener at Norges Banks gjeldsindikator ikke har steget så sterkt at Norges Bank allerede i mars vil anbefale å heve kapitalbufferen.

Men Gonsholt hov mener det kan komme flere rentekutt fra Norges Banks side også etter rentemøtet 19. mars.

– Jeg tar forbehold om at Norges Bank vil anbefale en økning av kapitalbufferen fremover, dersom gjeld og boligpriser trekker hverandre opp, sier han.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå