Sterkeste krone på over ett år

De siste ukene har utenlandske aktører vist stigende interesse for kronen, og den norske valutaen har ikke vært sterkere på over ett år. Renteoppgang gjør kronekjøp mer attraktivt, tror sjeføkonom.


<p><b>STYRKES:</b> Den norske kronen har styrket seg i det siste. Det skyldes både høyere rente og oljepris, sier sjeføkonom.</p>

STYRKES: Den norske kronen har styrket seg i det siste. Det skyldes både høyere rente og oljepris, sier sjeføkonom.

Den norske kronen handles på det sterkeste nivået slutten av august i fjor, målt mot valutaene til Norges viktigste handelspartnere.

Den importvektede kroneindeksen I-44, som er Norges Banks viktigste mål på kronen, ble tirsdag fastsatt til 102,1 poeng, det sterkeste nivået siden 29. august i fjor.

Kronen nådde årets svakeste nivå på 108,3 poeng helt i starten av januar. Et høyere tall på indeksen indikerer en svakere krone.

– Det har vært en god interesse for både norske og svenske kroner i det siste, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i spesialfondet Nordkinn Asset Management til E24.

Interessen var imidlertid ikke den største tidligere i år. Tvert imot holdt kronen seg svakere enn det mange økonomer hadde anslått.

Les mer: – Slåss mot en giftig cocktail

– Det har vært en lang periode der vi og mange andre har ment at utsiktene for norske kroner ser bra ut, men så har det ikke kommet til uttrykk i en sterkere norsk krone, sier Wilhelmsen.

Kjøper kroner igjen

Sjeføkonomen tror en svak utvikling for den svenske kronen i starten av 2018 bidro til å holde også den norske valutaen tilbake, men at tradisjonelle drivere som rente og oljepris nå gir seg utslag i valutakursene.

Les også: NHOs sjeføkonom om oljeprisbyks: – Kan få kronekursen i fleisen

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management

De siste ukene har det vært tegn til at utenlandske aktører har blitt mer interessert i kronekjøp i valutamarkedet. Kronen svinger ofte i takt med de utenlandske bankenes kjøp og salg av kroner.

Ifølge valutahandelsstatistikk fra Norges Bank gjorde disse aktørene kronekjøp i de tre siste ukene av september, en periode der I-44-indeksen styrket seg med et par prosent.

– Vi setter opp renten her i Skandinavia en god del før det som er sannsynlig i resten av Europa, med unntak av Storbritannia. I euroområdet vet vi ganske sikkert at det ikke kommer noen renteøkning før etter sommeren neste år. Da blir det mer attraktivt å kjøpe svenske og norske kroner for mange, sier Wilhelmsen.

Les også: Nå blir 50- og 500-lappene nye

Renteforskjell mellom land er regnet som en viktig forklaringsfaktor for endringer i valutakurser. Kort fortalt gjør høyere rente i et land at det blir mer attraktivt å plassere penger der, noe som kan styrke landets valuta.

Det er nå en sjanse for at Riksbanken i Sverige setter opp renten før årsskiftet. Sentralbanken har i årrekke hatt negativ rente, men har selv gitt signaler om en første forsiktig renteheving i desember eller februar.

Norges Bank satt som kjent opp styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent i september, og ga da beskjed om at neste økning trolig kommer i første kvartal neste år.

– Positivt for kronen

I tillegg har oljeprisen steget til over 80 dollar per fat etter sommeren, selv om prisen på nordsjøolje har gått tilbake fra toppnivået de siste to ukene.

Oljeprisen har ofte hatt betydning for den norske kronens utvikling, fordi norsk økonomi fortsatt påvirkes av om oljeprisen er høy eller lav.

– Det er positivt for kronen at oljeprisen har styrket seg, sier Wilhelmsen.

Én euro nærmer seg nå en pris på 9,4 kroner. Det er et nivå man har vært i nærheten av to ganger tidligere i år, men ikke under.

– Kommer et brudd under 9,40 vil vi kanskje se en fortsettelse av den seneste tids kronestyrkelse, skriver Nordea Markets' sjeføkonom i en morgenrapport onsdag.

– Kronen vil da handle mer på linje med fundamentalene, som tilsier en vesentlig kronestyrkelse fra det nåværende nivå, legger han til.

Én dollar koster onsdag 8,15 kroner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå