Verdens største pengebinger

De er store, de vokser, de blir flere, og de løfter aksjekursene.

Tenk deg at jordplatene flytter på seg og sparker igang jordskjelv og vulkanutbrudd.

Det er det Stephen Jen, valutastrateg i Morgan Stanley, sammenligner med nå som myndighetene i flere land dytter passive valutareserver over i risikovillige investeringsfond.

Flere nyheter på E24.

Utviklingen av disse fondene - gjerne kalt Sovereign Wealth Funds (SWFs) - vil få monumentale følger for finansmarkedene, spår Jen.

5 billioner, og stigende

Det er ikke småpenger det er snakk om. Samlede globale reserver nådde 5 billioner dollar sist måned, opp så mye som 86 milliarder dollar den siste måneden og 832 milliarder dollar de siste 12 månedene. Kina står for 30 prosent av reserveoppbyggingen, drevet av enorme overskudd på handelsbalansen.

Jen anslår at SWFs nå kan utgjøre 2,3 billioner dollar - og at dette beløpet vil stige kraftig.

"Topp 3 fond, målt etter størrelse, er ADIA (Abu Dhabi Investment Authority), GIC (Government of Singapore Investment Corp) og det norske oljefondet. Vi venter imidlertid at Kinas SWF snart vil bli det nest største i verden", skriver Jen i et notat.

Røper ikke så mye

Jen tipper at Kina vil ha lave ambisjoner i forhold til offentliggjøring av sammensetning og utviklingen i fondet, og slik legge seg nærmere Abu Dhabi og Singapore enn Norge.

Få detaljer er kjent om fondene i Abu Dhabi og Singapore. Men Euromoney skrev i alle fall fall i april i fjor at Abu Dhabi-fondet "forvalter emiratets ekstra oljereserver, anslått til å være så høye som 500 milliarder dollar", med en årsvekst på 10 prosent i året.

Bloomberg skrev i juli i fjor at GIC hadde hatt en årlig avkastning på 9,5 prosent siden starten i 1981, og at forvaltningen var på over 100 milliarder dollar.

Til sammenligning har Norges Banks forvaltning steget til vel 1,8 billioner kroner siden nyttår, antatt oppgang siden nyttår inkludert, eller til rundt regnet 300 milliarder dollar.

I teorien kan også Sør-Koreas fond komme opp i 100 milliarder dollar, ifølge Morgan Stanley.

"Enorm etterspørsel"

Manglende åpenhet eller ei, på ett punkt vil Kina legge seg nær Knut Kjær og den norske Statens Pensjonsfond Utland, tror Stephen Jen:

"Bruker vi Norge som benchmark, er det sannsynlig med massive aksjekjøp fra Kina de neste årene", skriver han, og viser til at Knut Kjær har foreslått å øke aksjeandelen fra 40 prosent.

I løpet av våren blir det klart om finansminister Kristin Halvorsen imøtekommer Knut Kjærs ønske om en aksjeandel på 60 prosent.

Følg verdens aksjemarkeder på Børs24

For Jen er saken klar: Hvis det kinesiske fondet (SFEIC) startet med en såkornkapital på 300 milliarder dollar eller så, og aksjeandelen blir noe som ligner på Norges, burde etterspørselen etter aksjer bli betydelig. Og etterhvert som SFEIC vokser, vil den ekstra etterspørselen etter globale aksjer "uten tvil bli enorm".

Aksjer, risiko og yen

Myndighetenes nye forvaltning av reserver vil ikke bare føre til økt etterspørsel av aksjer og andre risikable aktiva, tror Jen: Det burde også være positivt for yen: For tiden utgjør japanske yen bare 3,2 prosent av verdens valutareserver. Nikkei 225-indeksen utgjør derimot litt over 10 prosent.

Sammenhengen mellom yen og aksjemarkeder blir i så fall den motsatte av hva som var tilfellet under uroen i slutten av januar og første halvdel av mars. Da ble sterkere yen assosiert med svakere globale aksjemarkeder.

Sentralbankjusteringene trenger ikke være så negative for dollar og amerikanske statsobligasjoner, tror Jen: USA har fortsatt de dypeste risikomarkedene, så mye kapital vil fortsatt finne veien dit.

Og for eksempel kinesiske myndigheter vil ikke skyve så mange penger ut av amerikanske statsobligasjoner at verdien på dem de har igjen detter i kjelleren.

Alt dette kan ta litt tid, medgir Jen; noen må jo gjennomføre alle de fine investeringene. Staber må bygges opp. "De langsiktige implikasjonene for finansmarkedene er enorme", konkluderer han likevel.

Flere saker på E24

På forsiden nå