Advarer mot crowdfunding

- Ser bra ut på papiret, men man må nesten regne med svindel, sier gründerforsker.

<p><b>SKEPTISK:</b> Lars Rune Føleide tar for tiden en doktorgrad i entreprenørskap ved Berkeley. Han forventer skandaler innen crowdfunding.<br/></p>

SKEPTISK: Lars Rune Føleide tar for tiden en doktorgrad i entreprenørskap ved Berkeley. Han forventer skandaler innen crowdfunding.

Som E24 skrev i helgen, er gründere og entreprenører verden over på vei til å oppdage en ny kilde til finansiering, såkalt crowdfunding.

Via nettsider finner penger fra en «crowd» (folkemengde) veien til folk som trenger støtte til et prosjekt eller en forretningsplan. Enten i form av donasjoner, eller som kjøp av bittesmå eierandeler i en oppstartsbedrift, også kjent som crowdinvesting.

1. september kommer fenomenet til Norden når den svenske nettsiden «Funded by me» åpner sin investeringsseksjon.

Advarsel

Men dette er et landskap man bør man bør trå varsomt i, advarer doktorgradsstudent Lars Rune Føleide ved BI og Berkeley-universitetet i California i USA.

- Finansieringsformen er langt i fra «moden», uansett hvor bra det skulle se ut på papiret, sier gründerforskeren til E24.

Han minner om at dagens juridiske regler ikke er tilpasset denne nye formen for finansiering av et selskap, og at crowdfunding-saker ennå ikke er testet i rettssystemet.

- Skandaler må man nesten forvente at vil komme, ettersom det alltids er de som vil misbruke de nye mulighetene for svindel, sier Føleide.

Kjenner du en gründer som har benyttet crowdfunding?Send E24 en epost.

Frykter svindlere

Mange er enige med ham.

Amerikanske myndigheter endret nylig lovverket for å legge bedre tilrette for at enkeltpersoner og grupper, som ikke er profesjonelle investorer, skal kunne kjøpe seg inn i selskap.

Crowdfunding og plattformer for mikroinvesteringer har i stor grad inspirert utformingen av loven, som har fått navnet «JOBS Act».

Kritikere mener JOBS-loven i praksis er som en åpen invitasjon til svindlere.

Folk flest kan stort sett ikke å skille mellom en god forretningsplan, og en plan som er designet med det formål å frarøve deg penger, påpeker flere eksperter.

Mye av kritikken går også på dereguleringene som JOBS-loven går inn for.

Små selskaper skal nå kunne samle inn opp til 1 million dollar over nettet i mange små mikroinvesteriner, uten å bli pliktigå legge ut noen form for bekreftet regnskapsinformasjon. For helt ferske vekstbedrifter utsettes i tillegg plikten til å oppfylle kravene i regnskapsloven i inntil fem år.

Denne artikkelen i Time oppsummerer noe av kritikken.

Les også: Crowdfunding og crowdinvesting er entreprenørenes nye moteord

- Begrens eierskap

I teknologimiljøet på USAs vestkyst, i et universitetsmiljø der, ifølge Lars Føleide, «alle går rundt og brygger på ideer de håper skal bli the next big thing», er crowdfunding blitt en stor snakkis.

Det er heller ikke så rent få teknologi-baserte produkter og forretningsideer som er blitt realisert gjennom amerikanske crowdfunding-sider.

Oppsiden synes kanskje åpenbar dersom man er gründer eller entreprenør og sitter på en god idé.

Hvis det fører til at ideen din blir kommersialisert på sikt, er det en liten pris å betale å love bort et eksemplar av produktet til x-antall ukjente støttespillere som samlet gir deg startfinansiering.

Langt verre er det å gi bort eierandeler, slik crowdinvesting-sidene legger opp til, mener Føleide.

- Jo flere kokker, jo mer søl, sier han til E24.

- Det er viktig å begrense eierskap til færrest mulig eiere, så lenge som mulig. Dersom man får mange eiere, vil det medføre en konkurranseulempe. Det eneste mange eiere kan bli enige om, er å maksimere profitt, sier doktorgradsstudenten til E24.

- Syretest

Så langt finnes ingen investeringsrettede crowd-sider i Norge.

Daglig leder av Soria Moria-stiftelsen, Jan Olav Ryfetten, er derimot i disse dager med på å starte Bidra.no.

Denne siden retter seg kun inn mot non-profit-sektoren, men Ryfetten ser et stort potensiale også for sider som spesialiserer seg på gründerfinansiering.

Dersom man ikke funder penger direkte, finnes det også andre måter å hjelpe oppstartsbedrifter på, mener han.

- Man kan jo tenke seg at man kan donere tid og rådgivning og nettverksontakter. Tenk så verdifullt det vil være for uerfarne gründere å få en time eller to med tips og råd i gave av noen som har erfaring. Dette er konsulenttjenester som vanligvis koster titusener, påpeker han.

Ryfetten er overbevist om at skreddersydde sider for dette vil dukke opp i tiden fremover.

- Det vil være rart om Johan H. Andresen og Ferd-systemet ikke har begynt å tenke på dette allerede, sier han til E24. Ferd har som kjent profilert seg som en pådriver for sosialt entreprenørskap.

En annen effekt av crowdfunding-fenomenet er også at terskelen for prøve ut, iverksette eller forkaste ideer, kanskje blir lavere enn før.

- Det er en syretest. Dersom et prosjekt du legger ut på en crowdfundingside ikke slår an, så vil prosjektet ditt mest sannsynlig ikke fungere i den virkelige verden heller, sier Ryfetten til E24.

Støtteordninger

Men å få finansiering fra ukjente velgjørere, som mot en liten sum penger blir miniinvestorer i et ferskt selskap, kan ifølge Føleide sammenlignes med når en gründer i pengenød gjør avtaler med venner, familie og kjente.

- Det anbefales ikke, sier han til E24.

Likevel baserer stadig flere nettsider sin forretningsmodell på at vanlige folk er villige til å gi økonomisk støtte til andres forretningsideer på nettopp deres plattform.

Newjelly er en av de få norske sidene, og frontet av blant andre programleder og plateselskapeier Christer Falck, og musiker og programleder Thomas Seltzer, retter den seg mot artister.

Men der svenske Funded by me crowdfundet 100.000 svenske kroner til sin egen oppstart, oppgir Newjelly på sin side at Innovasjon Norge og private investorer har finansiert prosjektet.

Heller ikke den nye norske giversiden Bidra, som kun vil fronte non-profit-formål, har crowdfundet sin egen eksistens.

Doktorgradstudent Lars Føleide bruker de norske støtteordningene som finnes tilgjengelige for oppstartsbedrifter, som et argument mot å bevege seg ut på crowdfundingsisen.

- Når det er rimelig greit å få stipender og støtte i Norge, så blir det for dumt å gi opp eierskap i tidlig fase, sier han.


<p><b>VRIMMEL</b>: Det finnes mange hundre nettsider som ønsker å ta en bit av crowdfundingkaken. For vanlige folk kommer investeringsmulighetene nærmere.</p>

VRIMMEL: Det finnes mange hundre nettsider som ønsker å ta en bit av crowdfundingkaken. For vanlige folk kommer investeringsmulighetene nærmere.



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå