Gode ideer skal belønnes.
Og belønnet blir de nå hver dag - takket være internett, givervilje og et fenomen som mange mener vil endre måten vi driver business på.
Lykketreff
Onsdag i forrige uke fristet californiabaserte Palmer Luckey lykken.
«The Oculus Rift», kan litt klønete beskrives som et alpinbrillelignende headset med 3D-display, som ifølge skaperne vil gi dataspillere en opplevelse av virtual reality.
På Kickstarter.com, en av mange hundre crowdfunding-sider som i stadig større grad omfavnes av entreprenører, la Luckey ut en innsamlingskampanje for den høyteknologiske brillen.
Mindre enn ett døgn etter at kampanjen startet, hadde over 3.000 personer gitt tilsammen 800.000 dollar, snaue 5 millioner kroner. I skrivende stund har Luckey og brillen hans fått inn nesten 1,4 millioner dollar, tilsvarende 8,4 millioner kroner.
Les også: - Vi må få lov til å belønne dem som vil satse
Crowdfunding
Crowdfunding, eller folkefinansiering som noen kaller det på norsk, er intet mindre enn god gammeldags pengeinnsamling.
Bøssebærerne er erstattet med nettsider som sørger for at givere og mottagere møtes.
Nå kommer også crowdinvesting. Som navnet tilsier handler ikke dette om å gi bort penger, men om kjøp og salg av eierandeler via tilsvarende nettsider.
Der crowdfunding er blitt omfavnet av kunstnere og mer eller mindre profesjonelle utøvere av kreative fag, står gründere og entreprenører først i rekken når det gjelder crowdinvesting.
For oppstartsbedrifter, en ny og potensielt enorm kilde til risikovillig kapital. For Hvermansen, en tidligere ikke-eksisterende mulighet til å bli medeier i «the next big thing».
Crowdfunding - slik fungerer det
- En bruker laster opp en prosjektskisse som blir offentlig tilgjengelig for alle som besøker siden.
- Den som søker støtte, setter selv et beløp man har som mål å få inn totalt, samt en tidsfrist, som fungerer som ramme for den perioden det er åpent for å gi penger.
- Ofte, men ikke alltid, settes det ulike beløpsterskler som giverne kan velge mellom.
- De ulike beløpene man kan gi, korresponderer med en på forhånd varslet belønning som giverne vil motta dersom prosjektet det søkes støtte til blir realisert.
- Konseptet er enkelt. Gir du for eksempel en slant til et band som skal spille inn en plate, sikrer du deg et nedlastbart eksemplar når musikerne er ferdige. Gir du litt mer, kan du få vinyl-utgaven i posten. Gir du enda litt til, får du kanskje navnet ditt på takk til-listen i coveret.
- Nå kommer også et nytt fenomen - crowd-investing - der man kan kjøpe seg eierskap i oppstartsbedrifter.
Crowdinvesting
Daniel Daboczy kaller det et paradigmeskifte.
Tidligere har det store flertallet - vanlige folk - ikke hatt mulighet til å vite hvilke ideer og forretningsplaner som finnes der ute, og på langt nær fått mulighet til å støtte dem økonomisk, mener Daboczy.
Det er nå på vei til å bli totalt forandret.
- Folk vil være en del av ting som skapes og føle at de bidrar til andres suksess. Gjennom crowdfunding får de lov, og derfor gir de, sier Daboczy til E24.
Svensken er grunnlegger av og daglig leder i «Funded by me», Nordens største crowdfundingside.
Om kort tid, 1. september, tar de trenden ett steg videre. Da åpner nemlig «Funded by me» en ny underkategori for «equity crowdfunding».
- Hvis 2012 er året der crowdfunding ble stort, er 2013 året for crowdinvesting, spår Daboczy.
Les også: Reiser fra Trondheim for å selge solceller i Afrika
Store summer
Én euro, 20 dollar, 500 kroner, eller litt mer? Med få tastetrykk er det nå blitt enkelt å gi. Og i sum blir det big business.
Ifølge Forbes, som har tittet på en rapport fra bransjebladet The Daily Crowdsouorce, er det amerikanske crowdfundingmarkedet firedoblet på to år.
Omsetningen totalt var på 190 millioner kroner i 2010, men hadde økt til 730 millioner kroner i 2011.
For 2012 ligger det an til rekordsummer, og stadig dukker nye sider og modeller for kanalisering av penger opp.
Tips oss! Kjenner du til gründere som har prøvd crowdfunding? Send oss en epost!
Medeiere
Venture-kapitalistenes monopol står kanskje for fall?
- Etter ett år i drift er vi ikke mest stolte av at 2,2 millioner kroner er samlet inn på vår side, men de 6.500 personene som har gitt. Det er de som er ressursene. Dette er folk som ikke slippes inn på Børsen, men som ønsker å investere, sier Daboczy.
Han er dermed sikker på at betalingsviljen finnes der ute, selv om det har tatt tid å få nordmenn og svensker til å kaste seg på funding-bølgen.
Lav suksessrate
I skrivende stund kan man gi penger til seks prosjekter som er kategorisert som «startups», oppstartsbedrifter, på «Funded by me».
Én person håper å samle inn 10.000 euro (rundt 73.000 kroner) for å få fart på markedsføringen av et produkt som hevdes å øke sikkerheten ved bruk av barneseter i bil.
Med 14 dager igjen av innsamlingsperioden, er det kommet inn i underkant av 500 kroner.
En annen henvender seg til internett med håp om å få støtte til å opprette et nettsamfunn for folk som er spesielt interessert i asiatisk populærkultur. Med 30 dager igjen av giverperioden, er det samlet inn 6.550 kroner av et mål på 25.000.
Når E24 går gjennom tidligere prosjekter på den svenske siden, viser tallene imidlertid at ingen av de såkalte startup-prosjektene klarte å samle inn det de hadde håpt.
Når det gjelder «å støtte en god sak», er derimot suksessraten langt høyere.
- En ærlig form for business
Åsmund Vonheim Seip er blogger, leder av og sosial entreprenør i Change Attention.
Hvordan crowdfunding strekker sine røtter tilbake til det man kan kalle «sosialt engasjement», forklarer han slik:
- Sosialt engasjement og aktivisme verden over blir mer og mer målrettet og personlig. Når jeg blir berørt av historien til en sosial entreprenør på Filipinene, ønsker jeg å bidra direkte til gjennomføringen av prosjektet, uten mellomledd, sier Seip.
Og nettopp dette fasiliterer crowdfundingsidene.
Selv har Seip også nylig åpnet for å crowdfunde sin egen personlige blogg.
Å tilby leseren å gi penger gjennom nettbetalingstjenesten Paypal, beskriver han selv som å kaste seg ut på dypt vann, men samtidig som en «ærlig og personlig måte å gjøre business på».
- Jeg tror vi bare ser begynnelsen på andre og mer åpne måter å drive sosial business på, hvor crowdfunding er et viktig verktøy for å få det til å skje, sier Seip til E24.
Investeringsbasert
Utviklingen internasjonalt, og den massive oppmerksomheten som fenomenet har fått i løpet av det siste året, tyder på at stadig flere tenker som Seip.
Sider for entreprenører/investorer
- WeFunder Eksisterer så langt bare i beta-versjon, i påvente av at endringene i USAs aksjelov skal tre i kraft fra januar. Siden er spesifikt satt opp for å nå ut til oppstartsbedrifter og investorer. Over 17 millioner dollar er samlet inn - før siden går live.
- Believersfund Er en nisje-side der man kun kan investere i selskaper som vil utvikle mobil-apper.
- Peerbackers Reklamerer med å skulle hjelpe entreprenører å oppfylle sine drømmer.
- Symbid En nederlandsk side kun for entreprenører og investorer. Danner kooperativer som får aksjer, og medlemsskap som investorene får.
- Crowdcube En britisk side som har lyktes med å funde 3,9 millioner pund fra investorer til entreprenører i løpet av ett år.
Flere og flere fundingsider retter seg nå kun mot entreprenører og folk som vil investere i dem.
Nederlandske Symbid er et eksempel.
Med slagordet «Eierskap for alle» tilbys man å investere fra 20 euro (150 kroner) og opp til 2,5 millioner euro (over 18 millioner kroner). Symbid sørger for at alle som investerer i et prosjekt, blir samlet i et eierkooperativ, som tildeles et antall aksjer.
Enkeltinvestorene får medlemskap i kooperativet, ikke direkte eierskap i aksjene.
- Demokratiserer investorrollen
Åsmund Seip understreker at han ser crowdfunding vel så mye som et markedsføringsverktøy som et finansieringsverktøy, og at det er begrenset hvor langt man vil komme med en forretningsidé dersom man baserer seg på pengegaver.
- Men som kickstart for et produkt eller konsept som er godt fundert i en langsiktig plan, er crowdfunding strålende.
Man trenger heller ikke skilte med en sosial dimensjon, eller tilknytning til «en god sak», for å lykkes med innsamling av penger, ifølge ham.
- Nei, men det må skape engasjement. Det unike ved crowdfunding, ikke minst for sosiale prosjekter, er at terskelen er så lav for å engasjere seg. På den måten demokratiseres investorrollen og smelter i større grad enn før sammen med aktivismen.
Tradisjonelle crowdfundingsider
- Newjelly En crowdfundingside for finansiering av artister.
- Bidra En norsk side som åpner om kort tid. Kun rettet inn mot veldedighetssektoren.
- Kickstarter Den kanskje mest kjente innsamlingssiden av alle.
- Indiegogo Den første store plattformen for crowdfunding i USA.
- Fundedbyme Svensk side, også tilgjengelig på norsk, som i stadig større grad retter seg mot gründere og oppstartsbedrifter.
Crowdfunding-lov
Simultant med at Kickstarter og andre tilsvarende sider i
USA er blitt enormt populære, har også USAs politikere sett at det ligger enorm uutnyttet kapital i internettbrukernes hender.
I vinter gikk derfor Demokratene og Republikanerne sammen om å endre på lovverket for å gjøre det juridisk sett enklere for selskaper å ta imot donasjoner og investeringsbidrag.
Den såkalte JOBS-loven som ble vedtatt i USA i april, ser til og med ut til å være inspirert i navnet av Kickstarter, JOBS står nemlig for «Jumpstart Our Business Startups».
Loven gjør det blant annet mulig for små bedrifter (som møter visse kriterier) å samle inn opptil 1 million dollar i små investeringer fra mange givere (altså crowdfunding), og litt større selskap får lov til å selge aksjer for inntil 50 millioner dollar (300 millioner kroner), uten at man må være registrert investor hos det amerikanske finanstilsynet. Denne grensen var tidligere 5 millioner dollar (30 millioner kroner)
De fleste som følger med på crowdinvesting-fenomenet, spår en enorm vekst når JOBS-loven trår til med full kraft fra nyttår.
Les også: Manchester United utnytter JOBS-loven
Kjære kommentarfeltbruker!
Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.
Les mer om våre regler her.