Dette blir trendene for PR- og kommunikasjon i 2016

Mer vitenskapelig PR og økt fokus på sjefens omdømme er blant det vi vil oppleve mer av i 2016.


<p><b>TREND:</b> Satsingen på podcaster vi styrkes i 2016, tror E24s spaltist. Her er et bilde fra Valebrokk &amp; Co.</p>

TREND: Satsingen på podcaster vi styrkes i 2016, tror E24s spaltist. Her er et bilde fra Valebrokk & Co.


 2015 brakte etter mitt skjønn ikke
med seg noen store endringer innen PR- og kommunikasjonsfaget, hverken i teori eller praksis. De fleste tradisjonelle PR-distinksjoner som medierelasjoner, kommunikasjonsstrategi, krisekommunikasjon, myndighetskontakt og finansiell kommunikasjon har riktignok vært i sterk endring som følge av digitaliseringen, men dette har skjedd over flere år.

Som med mye annet oppstår PR- og kommunikasjonstrender først i de store markedene, deretter kommer de hit. Jeg har vært så heldig å få jobbe internasjonalt med kunder i mange år, og dermed kunnet plukke opp og implementere nye trender her hjemme. Her er litt av det jeg tror vi vil få se mer til i året som kommer:

1. Mer «vitenskapelig» PR.

De globale investeringer i «big data» er ifølge ABI research ventet å nå 114 milliarder dollar i 2018, og gir uante muligheter for markeds- og kundeinnsikt samt prediktive analyser.

I 2016 slår dette for alvor inn i kommunikasjonsbransjen. Mer effekt skal ut av hver krone. Og kundene – som nå er vant til at alt kan kvantifiseres – vil i større grad forvente forecasts som predikerer kampanjeresultater før man går live, samt analyser som bekrefter ønsket resultat i etterkant. Dette får i sin tur følger for rekrutteringen til bransjen, fordi analytisk,- teknologisk- og vitenskapelig kompetanse blir en forutsetning.

Den sosiale mediehypen er over, algoritmene er endret slik at få eller ingen ser ens budskap om man ikke betaler, store ressurser har blitt brukt, og kundene har begynt å lure på hva de egentlig har oppnådd. De har latt seg begeistre over eksponeringer, likes, delinger, og andre fluffy forfengelighetsparametre, men når hallelujastemningen har lagt seg, er fokuset atter en gang på ROI.

2. Employer branding.

Dette er de aktivitetene en virksomhet gjør for å kommunisere hva som gjør den til en attraktiv arbeidsplass. Ifølge Harvard Business Review viser ulike studier fra 2014 at 36 prosent av globale virksomheter rapporterte om såkalt talent shortages, eller mangel på kvalifisert arbeidskraft. I fjorårets globale topplederstudie fra PWC svarte hele 73 prosent at de var bekymret for det de oppfattet som mangel på nøkkelkvalifikasjoner blant søkerne.

I Universums «2020 Outlook, the future of employer branding» går det frem at hele 60 prosent av de rundt 2.000 respondentene fra topp- og mellomledelse mener at ansvaret for employer branding har skiftet fra HR til CEO, PR og marked.

Dette stemmer godt med den økningen i etterspørsel vi i vår bransje ser for denne typen tjenester. Mange forveksler employer branding med mer generell PR og merkevarebygging, og tror dermed at de er godt dekket. Men virksomhetens generelle merkevare og omdømme sammenfaller ikke nødvendigvis med dens rykte som arbeidsgiver.

Employer branding var tidligere i all hovedsak reklamedrevet, men dette har endret seg i takt med fremveksten av digitale kanaler og sosiale medier. Sistnevnte har gjort virksomheter mye mer transparente, hvilket både gjør dem sårbare og gir flere muligheter.

De fleste arbeidssøkere er eksempelvis betydelig mer tilbøyelige til å like en virksomhet om dennes egne ansatte snakker godt om det, enn om de leser det i en annonse. I den videre digitaliseringen vil virksomhetens egne ansatte dermed kunne bli dens viktigste ambassadører utad.

3. Innholdsmarkedsføringen (Content Marketing) blir stueren.

Aksepten for medier og annonsører som opprettholder gråsoner mellom redaksjonelt innhold og reklame vil bli stadig mindre. Dette vil tvinge frem større endringer i året som kommer. Oppfattet troverdighet vil føre til at mediene deles inn i et A- og et B-lag;

De som av hensyn til egen inntjening faller for fristelsen til å fremstå i grå nyanser, utgjør B-laget. God journalistikk i kombinasjon med klare skiller og etterrettelighet inngir derimot tillit hos mediebrukerne, og vil således vinne annonsørenes gunst. Disse mediene tilhører A-laget. Interessant? Les min forrige kommentar

4.Topplederposisjonering/CEO positioning.

Parallelt med at fokuset på transparens og etikk har økt, konkluderer ulike studier med at tilliten til toppledere generelt er rekordlav og synkende. Samtidig er det en stadig mer akseptert oppfatning at topplederen i stor grad former virksomhetens omdømme;

En leder med omdømmeutfordringer vil smitte av på virksomheten og omvendt. En som har godt omdømme blir desto mer attraktiv. «An institution is the lenghtened shadow of one man», sa Ralph Waldo Emerson. Vi har så vidt sett starten på denne bevisstheten i Norge, med en liten og eksklusiv gruppe toppledere som bygger seg selv som merkevarer gjennom blogger, sosiale medier og medieopptredener.

 5.Podcast.

Egenproduserte lyd- og radiosendinger som kan lastes ned eller streames til PC, nettbrett eller mobil. I kommunikasjonsfaget snakker vi ofte om egne og fortjente medier. Egne medier kan være egne nettsider og sosiale medier, mens fortjente medier er regulære mediekanaler.

Podcasts, som sorterer under egne medier, er i utgangspunktet ikke noe nytt, men øker i takt med kapasiteten på bærbare enheter og mobile nettverk. Ifølge research- og analyseselskapet Edison opplever USA nå det som best kan beskrives som en podcast-boom; 46 millioner amerikanere hører podcaster månedlig, og den gjennomsnittlige lytter hører seks per uke.

De tradisjonelle etermediene som NRK var først ute her hjemme, og etter kom flere, også E24.

Arbeiderpartiet ble nå i desember det førstepolitiske partiet som tok i bruk podcast, og fra internasjonalt hold ser jeg at stadig flere private virksomheter av en viss størrelse gjør det samme for ytterligere å påvirke utviklingen av eget omdømme. Eksempelvis GE Money bank, Prudential og Netflix.

Til tider med toppsjefen i spissen, noe som kan gi gode synergier med tanke på topplederposisjonering (CEO positioning), som nevnt over. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå