– Innovasjon Norge er en gutteklubb

I kjølvannet av «drittpakke»-debatten som har rast i media den siste uken, avdekkes en splittelse hos norske gründere i synet på Innovasjon Norge.


<p><b>BILDE PÅ UKULTUR?</b> Toppsjef i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, varslet tidligere denne uken om en intern ukultur i det statseide selskapet.<br/></p>

BILDE PÅ UKULTUR? Toppsjef i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, varslet tidligere denne uken om en intern ukultur i det statseide selskapet.

Onsdag publiserte norske gründere et opprop til støtte for toppsjef i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth. De 88 gründerne som har signert brevet «stiller seg fullt og helt bak» Traaseth og sier de har tillit til at hun tar de riktige beslutningene.

Bakgrunnen for oppropet er at Traaseth ble kraftig kritisert, etter å ha skrevet et blogginnlegg om «drittpakker» og intern «ukultur» i Innovasjon Norge.

Styreleder i Innovasjon Norge, Per Otto Dyb, gikk etterpå ut mot toppsjefen og uttalte at han ikke kjenner seg igjen i kritikken hennes.

Ble bedt om å gi opp

 <p><b>SKEPTISK:</b> Gründer Kenneth Hauge anbefaler gründere om å søke midler utenfor Innovasjon Norge.<br/></p>

SKEPTISK: Gründer Kenneth Hauge anbefaler gründere om å søke midler utenfor Innovasjon Norge.

Oppropet tatt i betraktning, ser det ut til at Traaseth har Gründer-Norge bak seg. Men i kjølvannet av de interne stridighetene er det slett ikke alle norske gründere som deler denne tilliten – hverken til Traaseth, eller til Innovasjon Norge.

– Innovasjon Norge tar ikke gründere på alvor. Mitt inntrykk er at det er en gutteklubb der de som har de riktige kontaktene og kjenner de rette folkene får støtte. Gründere generelt har gjerne ikke disse ressursene, sier Kenneth Hauge, gründer av selskapet Nova Manus AS.

Da Nova Manus skulle etableres i 2014, søkte gründerne om økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, men uten hell.

– Vi fikk avslag to ganger, både før og like etter at et nesten identisk produkt fikk hele 8 millioner støtte, forteller han.

Avslaget var demotiverende, forteller han.

– Vi fikk omtrent regelrett beskjed om at det bare var å gi opp. En sånn samtale gjør jo at man mister motet.

Men likevel ga de ikke opp prosjektet, men fortsatte å lete etter støtte andre steder. Heldigvis hadde de flaks:

– Da vi gikk ut til det private markedet, fikk vi napp nesten med en gang. Egentlig er det bedre at vi klarte å lykkes uten Innovasjon Norge. For å hjelpe en gründer må du tenkte som en gründer. Mitt inntrykk er at Innovasjon Norge ikke gjør det. De som avgjør om du får støtte eller ei har ikke noe særlig gründer-erfaring.

Han forteller at han kjenner mange

andre gründere som har opplevd det samme, og han har et råd til disse:

– Jeg vil i aller høyeste grad råde gründere til å prøve selv og tømme andre nettverk før de går til Innovasjon Norge. Det er tøft å være gründer i Norge. Her er det ikke plass til noen Zuckerberg eller Gates.

Kommentar: Har markedet mistet troen på enhjørninger?

– Private aktører må på banen

 <p>UAVHENGIG GRÜNDER: Espen Systad startet selskapet Capsule.fm i Berlin, uten støtte fra Innovasjon Norge. Slik støtte kan bli sett på som en svakhet i møte med private investorer, mener han.<br/></p>

UAVHENGIG GRÜNDER: Espen Systad startet selskapet Capsule.fm i Berlin, uten støtte fra Innovasjon Norge. Slik støtte kan bli sett på som en svakhet i møte med private investorer, mener han.

En annen som mener gründere bør tenke seg om to ganger før de går til Innovasjon Norge, er den Berlin-baserte gründeren Espen Systad. I en e-post til E24 skriver han at han synes det er «rørende» at norske gründere bruker så mye tid og krefter på interne konflikter hos Innovasjon Norge.

– Det synliggjør en skavank: Innovasjon Norge har en så dominerende rolle at mange norske gründere anser dem som den viktigste premissgiver for egen suksess, skriver han.

Selv har Systad aldri søkt om støtte fra Innovasjon Norge, til tross for at dette som regel er den tradisjonelle veien å gå for ferske norske gründere.

Han mener det er et tankekors at Innovasjon Norge er det han beskriver som «nærmest monopolist» på investorsiden, og han synes det er synd at ikke flere private investorer satser på norske gründere i oppstartsfasen.

– Hadde private miljøer i større grad utfordret Innovasjon Norge som alternative finansieringskilder for oppstartsbedrifter i Norge, tipper jeg en intern skittentøyvask hos en statlig støtteorganisasjon hadde skapt mindre baluba i oppstartsmiljøet.

Systad har også tidligere uttrykt skepsis til gründer-støtte fra Innovasjon Norge.

– Jeg har opplevd flere ganger at profesjonelle private investorer rynker på nesen av selskap som benytter seg av støtteordninger, og at de ser på det som en svakhetstegn på teamet eller konseptet.

Må tenke større

 <p>SIKTER HØYT: Henning Tunsli mener Innovasjon Norge kan spille en viktig rolle i å hjelpe norske gründere med å lykkes utenlands.<br/></p>

SIKTER HØYT: Henning Tunsli mener Innovasjon Norge kan spille en viktig rolle i å hjelpe norske gründere med å lykkes utenlands.

Men ikke alle er enige i denne karakteriseringen av Innovasjon Norge. Henning Tunsli driver Penetrace, et gründerselskap som han startet i Oslo for 10 år siden. Med Innovasjon Norges hjelp har selskapet vokst seg stort.

– Hovedutfordringen til entreprenørskap i Norge er å klare å bli store i utlandet. Skal norske entreprenører lykkes, må politikerne legge til rette for vekst i stor skala. Her er svenskene og danskene flinke, men ikke Norge. Det er utrolig få som klarer å få til noe stort i utlandet, og der spiller Innovasjon Norge en viktig rolle, sier han.

Penetrace er nemlig et vellykket eksempel på en storskala gründerbedrift – i dag holder selskapet til i hele 30 land, over tre kontinenter.

– Kunne dere klart dette uten Innovasjon Norge?

– Ja, men det hadde tatt utrolig mye lengre tid. Vi begynte i finanskrisen, og ble møtt med latter da vi ringte investorer og fortalte om ideene våre.

Han legger til:

– Når vi diskuterer verdiskapning i Norge, er det viktig å huske at vi har en stor fordel: Vi har et stort teknologisk forsprang. Hvis ikke vi klarer å gjøre denne kompetansen stor, gjør vi en dårlig jobb. Her kan Innovasjon Norge bidra.

Les også: Nå er det enklere å starte bedrift i Norge enn i USA

«Drittpakker»

Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth har vært i vinden siden hun hevdet seg utsatt for interne svertekampanjer på bloggen sin.

Traaseth viser blant annet til en artikkel i Dagsavisen om at lønningene i Innovasjon Norge har galoppert etter at hun overtok toppjobben i fjor.

Hun mener artikkelen er et resultat av en villet intern lekkasje, med mål om å sverte Innovasjon Norge-ledelsen.

Les også: Innovasjon Norge etter lekket notat: – Ingen planer om ny nedbemanning

Traaseth gikk deretter ut i DN og gjentok hvordan hun angivelig er rammet av «drittpakker» fra ikke-navngitte personer som angivelig er ute etter å «ta» henne.

Det fikk blant annet karriereekspert Thorleif Solstad til å reagere i sterke ordelag.

Til E24 sa han at Traaseth selv er skyld i å sende ut «drittpakker» når hun går ut i media med sine mistanker til ansatte under henne.

– Hun er helt ekstremt opptatt av å profilere seg selv. Jeg tror aldri jeg har sett en norsk leder bruke media så intensivt og ustoppelig, sa han.

E24 har uten hell forsøkt å få Traaseth til å kommentere de sterke karakteristikkene.

Les Dine Pengers portrett med Anita Krohn Traaseth: – Jeg elsker å bli undervurdert

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå