Innførte nytt varslersystem: Fikk 15 varslinger på 1,5 år

Møller Gruppen-sjef mener det er naivt å tro at det ikke også skjer ting i selskap som mener de er gode på etikk.


<p>NY LØSNING: Slik ser den digitale varslingsløsningen ut hos Møllergruppen.</p>

NY LØSNING: Slik ser den digitale varslingsløsningen ut hos Møllergruppen.

Norske bedrifter er ikke gode nok på å ha varslingsrutiner, viser blant annet forskning fra forskningsstiftelsen Fafo. Men det er heller ikke andre europeiske land, ifølge Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo.

– Vår siste undersøkelse viser at det er en del som blir møtt med sanksjoner når de varsler, sier Trygstad, som i mange år forsket på varsling. Blant annet sto hun og Anne Mette Ødegård bak rapporten «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016».

Hun ser at det er noe økning i antallet virksomheter som har gode varslingsrutiner, spesielt i det offentlige.

 <p>Forskningssjef Sissel Trygstad i Fafo.</p>

Forskningssjef Sissel Trygstad i Fafo.

– Naivt

Møller Gruppen er ett av selskapene som har valgt å innføre et varslingssystem. Det 80 år gammelt familieselskapet så raskt resultatene.

Rundt ett år etter det nye systemet var iverksatt og presentert for ansatte, har de fått 15 varsler. 14 av dem var anonyme, og Kjell Gåsbakk anser ett av dem for å være alvorlig.

– Vi er et familieselskap med solide grunnverdier, som sitter i ryggmargen. Men vi leser i nyhetene at det også kan skje ting i slike selskaper. Det er naivt å tro at det ikke skjer ting hos oss også, og det er ikke alltid det føles trygt å varsle ansikt til ansikt. Og det skal være trygt å varsle, sier Gåsbakk, som er en del av varslingsteamet sentralt i selskapet.

De landet på en digital løsning fra Questback, med varslingsteam i fem land.

– Vi hadde en omfattende utrulling, med møter i alle ledd. Varslingsløsningen er oversatt til alle lokale språk, som er viktig for at medarbeiderne kan varsle på en trygg og god måte, sier Gåsbakk.

 <p>Kjell Gåsbakk i Møllergruppen.</p>

Kjell Gåsbakk i Møllergruppen.

Anonymt

Han forteller at de ikke hadde varslingsrutiner som fanget opp varslinger sentralt tidligere.

– De 15 sakene som har kommet, er nok saker vi nok ikke hadde fått vite om det ikke var for varslingssystemet, i hvert fall ikke

det som var litt alvorlig, sier Gåsbakk.

Systemet er bygget slik at de ikke kan få vite hvem varsleren er. Gåsbakk sier at det kan gi utfordringer i noen saker, siden de ikke får mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål.

– Men det er uansett saken som er det viktigste og vi har klart å løse sakene uten av vi vet hvem varsleren er. Mange av varslene er HR-relaterte, og innimellom kan vi få inntrykk av at de har prøvd å ta opp saken lokalt, men at det ikke fungerte, sier Gåsbakk, som understreker at de også streber etter å ha et miljø som gjør at man skal kunne varsle sine nærmeste ledere. 

Trygstad i Fafo sier at gode varslingsrutiner er viktig ut fra flere perspektiver.

– Det er viktig økonomisk. Varslere kan bidra til at feil og mangler ved et produkt oppdages, eller å avdekke tyveri, korrupsjon eller sløsing med ressurser. Det er også et velferdsargument i at ansatte føler seg trygge på at det de jobber for er bra, og så er det et demokratisk element, sier Trygstad.

– Og som arbeidstager burde man kunne si ifra uten å bli straffet, legger hun til.

Sanksjoner

Questback mener de har bygget et system som skal gjøre det lettere for varslere å unngå eventuelle sanksjoner.

– Vi vil lage et system der det er saken som er viktigst, ikke varsleren. Vi ser altfor ofte stygge historier om hvordan varslere blir behandlet, derfor forstår vi at noen ønsker å være anonyme, sier Finn Hall Torgersen jr., seniorrådgiver innenfor varsling i Questback.

Trygstad forteller at de har sett at sanksjoner har en dempende effekt på varslere.

– De som har blitt sanksjonert langt oftere sier at de ikke ville varslet igjen, og det har samme effekt på fellesskapet på arbeidsplassen, sier Trygstad.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå