– De useriøse aktørene blir luket ut av markedet

Den blågrønne regjeringen er bekymret for kraftig forbrukslånsvekst, og vurderer å sette en maksgrense for hva bankene kan kreve i rente. Eksperter er positive til forslaget.


<p><b>VURDERER FORBRUKSLÅNSGREP</b>: En maksimal øvre grense for renten på forbrukslån er blant grepene den blågrønne regjeringen vil vurdere.</p>

VURDERER FORBRUKSLÅNSGREP: En maksimal øvre grense for renten på forbrukslån er blant grepene den blågrønne regjeringen vil vurdere.

– Hvis målet er å ta bort de verste kredittproduktene så er rentetak effektivt, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24.

Det kan nemligt være duket for nye innstramminger på forbrukslån.

Den blågrønne regjeringen varslet i sin ferske politiske plattform at den vil vurdere flere reguleringsgrep i «markedet for usikret kreditt», der det mest konkrete er et maksimalt rentetak.

Med andre ord: En grense på hvor høy rente forbrukslån-tilbydere kan få lov til å gi.

Det skjer kort tid etter at Finanstilsynet kunngjorde at forbrukslån blir et prioritert tilsynsområde i 2018.

Fra før er det allerede innført skjerpede krav, blant annet til markedsføring av usikrede lån og utlånspraksis. Forbrukslånsbankene har også fått strengere kapitalkrav.

Les også: Strengere tiltak mot forbrukslån

De siste årene har finansmyndigheter og politikere flere ganger luftet bekymringer for galopperende forbruksgjeld.

Enkeltmennesker som har mye forbruksgjeld har havnet i økonomisk uføre, samtidig som enkeltaktører har fått ramsalt kritikk fra forbrukermyndighetene for skyhøye renter.

– Klipp kortet i to, er blant advarslene som er gitt om lån fra presumptivt seriøse aktører.

Også reklame for forbrukslån til finansiering av egenkapital ved boligkjøp har blitt slått ned på.

Les også: Tordner mot forbrukslånsbank

– Rentetak er effektivt

Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier det er naturlig at også Norge vurderer et rentetak slik som andre europeiske land har gjort.

Jensen mener et rentetak kan brukes effektivt for å sette en stopper for lånetypene med de aller høyeste rentene.

Fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet
Fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet

Ifølge Jensen har et land som Finland satt et flatt rentetak på rundt 50 prosent, mens Storbritannia har funnet en løsning der man ikke kan kreve mer enn lånestørrelsen i gebyrer, i tillegg til et gebyrtak på 15 pund og en maksrente per dag på 0,8 prosent.

– Det vi skal bruke et rentetak til etter vårt syn er å beskytte Norge mot det andre land har opplevd som vanskelig med SMS-lån eller lynlån. Det går an å innrette et rentetak veldig effektivt. Det er ikke slik at det rammer blindt. Det treffer nokså presist, sier han.

– De useriøse blir luket ut

Analytiker Odd Weidel i SpareBank 1 Markets, som følger de børsnoterte forbrukslånsbankene, blant annet Bank Norwegian og Komplett Bank, har sett på hva andre land har gjort hva gjelder maksgrense på renter.

– De har typisk satt tak på alt fra rundt 25 til 200 prosent. Hvis det kommer et rentetak i Norge tror vi det blir rundt der andre sammenlignbare europeiske land ligger, og området 25 til 30 prosent vil være naturlig, sier han til E24.

Bankanalytikeren sier de norske forbrukslånsbankene har renter som er under dette.

– Min hypotese er at myndighetene ønsker å slå ned på aktører som driver med helt korte lån som SMS-lån og den type lån, og hvor renten typisk er langt over der de norske nisjebankene opererer.

– Effekten hvis det settes inn et rentetak er at de helt useriøse aktørene blir luket ut av markedet. Det tror jeg er fordelaktig både for eksisterende forbrukslånsbanker og for kundene, sier Weidel.

Også andre aktører, for eksempel noen kredittkortleverandører, kan ha veldig høy rente, påpeker analytikeren, som understreker at det er usikkerhet om utfallet av regjeringens vurderinger.

– Det er betydelig usikkerhet om hvordan et potensielt regelverk vil bli formulert og ikke minst om det faktisk kommer et rentetak, sier Weidel.

Ønsker demping

Vurderinger av rentetak er ikke nytt.

I regjeringens finansmarkedsmelding sluppet våren i fjor ble fordeler og ulemper ved en øvre rentegrense diskutert, og Finansdepartementet landet på at effekten av de andre innførte tiltakene skulle vurderes før det ble snakk om å se nærmere på et rentetak.

Saken fortsetter under annonsen.

– Det er ganske tydelig at man ikke ønsker at veksten skal fortsette i samme takt som man har hatt, sier bankanalytiker Johan Ström i Carnegie.

– Men det er vanskelig å si hva effekten blir siden vi ikke vet hva som skal innføres. De fleste analytikerne ligger inne med en ganske begrenset vekst i Norge. Flere av bankene vokser ikke primært i Norge lenger, sier han.

Ifølge Finanstilsynet hadde nordmenn drøye 100 milliarder kroner i forbrukslån ved utgangen av tredje kvartal i fjor.

Det utgjør kun 3 prosent av den samlede gjelden, men veksten på over 15 prosent siste år er fortsatt mye høyere enn den generelle låneveksten på 6,5 prosent.

Har forbrukslån under lupen

Tidligere i januar kunngjorde Finanstilsynet resultater fra en undersøkelse om hvordan forbrukslånsaktørene hadde fulgt opp fjorårets innskjerping av lånereglene.

Tilsynet fant flere långivere som brøt med avdragsregler i retningslinjene som ble offentliggjort i fjor sommer.

Retningslinjene skal bidra til redusert risiko for at lånekundene pådrar seg gjeld som de senere ikke kan gjøre opp.

De stiller blant annet krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling.

Finanstilsynet kalte da utviklingen «urovekkende», etter at veksten i forbrukslån hadde nådd 17 prosent siste år.

Weidel mener det er naturlig at Finanstilsynet ønsker å gjøre forbrukslån til et prioritert område, etter innstrammingene som kom i fjor.

Han peker på at effektene for bransjen kom da dette regelverket om utlånspraksis ble innført.

– Den effekten er nok allerede tatt ut i markedet og regelverket ble implementert fra og med fjerde kvartal. Det har således bare virket i et kvartal. Jeg tror myndighetene må gi det tid til å virke, og ikke legge til nye tiltak før man vet effekten av de eksisterende.

Regjeringen har også innført tiltak for å hindre aggressiv markedsføring av usikret kreditt.

– Man skal ha i bakhodet at det ikke har blitt etablert en eneste ny forbrukslånsbank siden regelverket ble implementert, sier analytikeren.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå