– Må konkurrere på pris

«Bondebanken» Landkreditt er sulten på å bli større på boliglån i byen, men avslår flere lånekunder i år enn i fjor etter myndighetenes låneinnstramming.


<p><b>UTLÅNSAPPETITT:</b> Etter boliglånsveksten på 40 prosent skal konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt Bank øke boliglånene med nye 20 prosent i år.</p>

UTLÅNSAPPETITT: Etter boliglånsveksten på 40 prosent skal konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt Bank øke boliglånene med nye 20 prosent i år.

Fra å være en bank som for det meste ga kreditt til norsk landbruk frister nå boliglånsmarkedet for Landkreditt Bank, som har satt seg ambisiøse mål for veksten i utlån til bolig i sentrale strøk.

Endringen i strategi gjenspeiles i de harde tallene for «bondebanken».

I løpet av fjoråret vokste utlånene i personmarkedet, altså til bolig, med nærmere 40 prosent, riktignok fra ganske lave nivåer, ifølge årsregnskapet.

Tosifret prosentvis vekst i dette segmentet er målet også for inneværende år.

– Vi har en ambisjon om cirka 20 prosent vekst i personmarkedssegmentet i 2017, sier konsernsjef Ole Laurits Lønnum til E24.

– Må konkurrere på pris

Tross sterk vekst er banken en relativt liten aktør på boliglån. Målt i kroner økte boliglånene til 7,3 fra 5,2 milliarder kroner gjennom fjoråret.

Den samlede forvaltningskapitalen, der det aller meste er utlån, har siden 2013 vokst fra rundt 17 til 24 milliarder. Målet innebærer en dobling fra 2013-nivået.

– Vi skal opp mot en totalbalanse på om lag 34 milliarder i 2020, sier Lønnum.

– Mye av veksten skal komme i personmarked, men vi skal fortsatt ha god vekst innenfor landbruk, sier han.

Bankens plan de neste årene er at utlån i personmarkedssegmentet skal bli minst like stort som utlånene til landbruk. Historisk har utlånsvolumet bestått av om lag en tredjedel personmarked, altså boliglån. I dag er andelen 40 prosent og om noen år skal det være minst 50 prosent.

– På personmarked ønsker vi å ha en sentral portefølje, mye i Oslo-området og sentralt på Østlandet, som en motvekt til den store geografiske spredningen vi har i landbruksporteføljen, sier Landkreditt Bank-sjefen.

For å få til det er ikke minst priskonkurranse viktig.

– Du er nødt til å være god på brukervennlighet og på teknologi. Det er også viktig å kunne skille seg ut på verdier. Men for å oppnå sterk vekst må du konkurrere på pris, sier Landkreditt Bank-sjefen.

Appetitten på utlånsvekst i det stedvis hete boligmarkedet skal blant annet resultere i at banken står bedre rustet om det skulle bli økonomisk tilbakeslag i landbruket. Også stordriftsfordeler gjennom høyere volumer lokker.

Lønnum sier personmarkedet er viktig for å få opp kundeantallet og for å sikre tilgang til innskuddsfinansiering og salg av konsernets andre produkter.

– Personmarkedssegmentet er også et segment med lav til moderat risiko som ligger veldig til rette for effektiv kundebetjening. Det er også komplementært med tanke på vår kompetanse, da begge segmenter er basert på realpant, sier han.

Avslår flere saker etter låneinnstramming

Spesielt hett har som kjent boligmarkedet i og rundt Oslo vært. På nyåret innført Finansdepartementet den nye boliglånsforskriften – et verktøy for å motvirke risikoen stigende boligpriser og gjeldsvekst utgjør for norsk økonomi.

– Vi konkurrerer om førstegangskjøpere, men ser at det er krevende i Oslo-markedet. Det ble ikke enklere med de nye reglene, sier Lønnum.

– Vi tiltrekker oss i stor grad etablerte boligeiere. Gjerne kunder som refinansierer eller at de er i en boligbytteprosess, sier banksjefen, som viser til at snittbelåningen på de nye kundene i 2016 var på 60 prosent.

Frykten er blant annet at en stigende boligpris- og gjeldsspiral gjør norske husholdninger sårbare for eksempelvis tap av inntekt eller økte renter. Tilbakeslag i økonomien kan forverres hvis husholdningene tvinges til å stramme inn livreimen på samme tid.

Som følge av endringene har bankene allerede på nyåret gitt signaler om låneinnstramming via Norges Banks utlånsundersøkelse.

I Landkreditt merker man først og fremst at regelen om maksimal samlet gjeld på fem ganger inntekten virker innstrammende for lånekundene.

– Vi ser at vi er nødt til å avslå flere saker i år enn i fjor. Det er spesielt femgangeren som slår ut. Yngre uten støtte fra foreldre blir da fort slått ut av markedet. Dette er en forskrift fra myndighetene, så den praktiserer vi strengt, sier Lønnum.

Han mener forskriften er riktig medisin for å kjøle ned boligmarkedet.

– Reguleringene myndighetene er ute med nå er riktig. Det er viktig å sørge for en kontrollert utvikling i boligmarkedet, slik at vi ikke får en makrodriver som utvikler norsk økonomi i negativ retning. Om tiltakene er sterke nok gjenstår å se.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå