Ble kremmer som 5-åring

SISTE: Politiet - Antar at han er omkommet. Onsdag tente ansatte ved Kiwis hovedkontor lys for den savnede Kiwi-sjefen Per Erik Burud.

TENTE LYS: De ansatte ved Kiwis hovedkontor tente lys for Per Erik Burud onsdag. Han antas nå omkommet.
TENTE LYS: De ansatte ved Kiwis hovedkontor tente lys for Per Erik Burud onsdag. Han antas nå omkommet.

De ansatte ved Kiwis hovedkontor tente onsdag lys for den savnede Kiwi-sjefen Per Erik Burud (48).

Politiet innstilte redningsaksjonen onsdag kveld og antar nå at den savnede Kiwi-gründeren omkom i båtulykken utenfor Tjøme natt til onsdag. I samme ulykke omkom hans kone (43) og en annen kvinne (41).

Historien om en av Norges fremste kremmere

Historien om hvordan den alltid smilende Kiwi-sjefen bygget seg opp er en historie om en av Norges absolutt fremste kremmer, om en mann med nese for PR-stunt, som jobbet hardt for politiske saker og som ble oppfattet som folkelig - til tross for sin milliardær-status.

I løpet av 20 år bygget han seg sakte men sikkert opp til å bli en viktig kraft i den norske matvarebransjen og til å bli en av de største aksjonærene i matvaregiganten Norgesgruppen.

Dette gjorde han til milliardær og Norges 135. rikeste.

- Jeg er vokst opp på utgått dato, sa han til Dagens Næringsliv i 1997 som en beskrivelse av sitt virke.

Bleieavtale, PR-stunt og momskutt

I 2000 startet Kiwi sin legendariske bleieavtale, der kjeden startet med å gi bort hver femte bleiepakke.

Buruds bleieavtale ble startskuddet på en voldsom priskonkurranse på bleier.

- For å få så billige bleier som vi har i butikkene i dag må vi helt tilbake til 1980-tallet, sa Elisabeth Eng Eibak i Statistisk sentralbyrå til Dagbladet i 2007.

I tillegg til å gi bort hver femte, senere hver fjerde bleiepakke, ble prisene på bleier drevet nedover.

I januar i år var det imidlertid slutt på bleiekrigen for Kiwis del, og de gikk tilbake til strategien med å gi hver fjerde pakke gratis.

- Vi har hatt verdens billigste bleier i Norge. Det har vært veldig morsomt, men det har tatt helt av. Utlendinger har jo kommet hit for å handle bleier, sa Burud til VG da.

Hittil har kjeden rukket å dele ut 140 millioner bleier til småbarnsfamilier over hele landet.

Momskutt-aktivist

Kiwi startet på samme tid kampanjen der Kiwi-butikkene lovet kundene sine varen gratis hvis de oppdaget varer som var i ferd med å gå ut på dato.

I 2007 startet Burud kampanjen mot moms på frukt og grønt.

<p>Per-Erik Burud sammen med helseminister Sylvia Brustad forbindelse med at Kiwi droppet momsen på frukt og grønt i 2007.</p>

Per-Erik Burud sammen med helseminister Sylvia Brustad forbindelse med at Kiwi droppet momsen på frukt og grønt i 2007.

- Vi betaler selv matmomsen på 14 prosent på alt frukt og grønt vi selger ferskt i alle våre 413 butikker, sa Kiwi-sjefen til VG.

Samtidig utfordret han myndighetene til å gjøre momskuttet permanent.

Kampanjen hadde en sterk politisk slagside og daværende helseminister Sylvia Brustad skrøt av Kiwi-sjefens innsats for å senke prisene på sunn mat.

Det var imidlertid aldri noe tvil om at kjøpmannen Burud også ønsket å tjene penger på utspillet.

- Frukt og grønt er såkalte prissensitive varer. Det gjør at vi tror at vi kan selge mer, samtidig som at kundene kjøper sunnere mat med lavere priser, sa Burud.

Startet som smågutt

Men Buruds karriere som kremmer startet langt tidligere.

Da han var fem år gammel fikk han jobb i sin fars butikk i Drammen. Der var han, i en liten utgave av farens hvite frakk med brun krage, og jobbet som flaskegutt og clementinpakker.

Allerede da viste han god forretningssans, da han forhandlet opp lønnen fra 50 øre til 1 krone.

Fra dette jobbet han seg oppover, via sjåførjobb, handelsgymnas og kjøpmannsinstituttet til kjededirektør. I mellomtiden hadde han også slått seg opp som toppturner.

Bygget opp en gigant

Frem til 1990 jobbet Burud for Stein Erik Hagen.

Da hoppet han av for å bli medeier i Kiwi, sammen med Tor Kirkeng og Svein Wike.

- Da jeg sluttet i Hagen-Gruppen (Stein Erik Hagen) i 1990 for å begynne i Kiwi, lo de så høyt av meg at det nesten hørtes til Drammen. Også Kiwi da, med negativ egenkapital, fem butikker og 130 millioner kroner i omsetning, sa han til Dagens Næringsliv i 2004.

I 1992 solgte Burud 80 prosent av Kiwi-kjeden til NorgesGruppen, mens resten av aksjene ble solgt året etter. I kjøpsavtalen fikk imidlertid Burud mulighet til å styre butikkjeden videre, selv om han ikke lenger var eier. Samtidig inngikk han en lukrativ avtale med Joh. Johannson.

«Per-Erik Burud er mannen til å oppfylle målene. Han er 176 centimeter ren kjøpmann. Han ble fôret opp på pålegg og brød som var blitt for gammelt til å selges i farens butikker», skrev Dagens Næringsliv i et portrettintervju av Burud i februar i 1999.

<p>GA BORT VARER: Major Marit Solli i Frelsesarmeen og Diakon Håkon Løes i Kirkens Bymisjon sammen med Per Erik Burud i forbindelse med at ble inngått en avtale om at matvarer som som er i ferd med å gå ut på dato, kommer mennesker som trenger dem til gode.</p>

GA BORT VARER: Major Marit Solli i Frelsesarmeen og Diakon Håkon Løes i Kirkens Bymisjon sammen med Per Erik Burud i forbindelse med at ble inngått en avtale om at matvarer som som er i ferd med å gå ut på dato, kommer mennesker som trenger dem til gode.

Butikkbyggeren

Da Burud kom inn i Kiwi i 1990 bestod kjeden av åtte butikker. Ved sist opptelling var det over 450 butikker, 8000 ansatte og butikken omsatte for nesten 20 milliarder kroner.

I et intervju med Dagens Næringsliv i 1999 innrømmet han at det hadde kostet.

- Du rekker ikke å bygge opp noe på 37 timer i uka. Jeg er så mye hjemme som jeg må. Alle jeg kjenner som har bygd opp noe, sier når de er 50 år at de angrer på at de ikke brukte mer tid på ungene. Det får jeg også gjøre, sa han til Dagens Næringsliv i 1999.

Ekteparet hadde to barn.

På forsiden nå